Kurdisk verdenskonferanse

Møtene finner sted i det nyoppførte Saad-senteret

Kurdere fra nær og fjern er nå samlet her i Arbil (eller, som det heter på kurdisk, i Hewler). Det er kurdere i eksil og venner av kurderne som arrangerer en konferanse om vitenskap, med finansiering og bistand fra den kurdiske regjeringa.

Blant de mange kurderne som har forlatt fra sine hjemland er det ikke minst mange akademikere og andre intellektuelle. Etter at den kurdiske regionen i Irak er opprettet har det blitt aktuelt å mobilisere ressursene i diasporaen til beste for dette reellt eksisterende Kurdistan. Foredragene på konferansen dreier seg derfor i stor grad om de problemene den kurdiske regionen står overfor.

Betydningen av en slik mobilisering av kunnskap ble understreket av president, Massoud Barzani, som åpnet konferansen med et langt foredrag om Kurdistans aktuelle utfordringer. Også mange andre representanter for den kurdiske regjeringa deltar, sammen med folk fra administrasjon og høyere utdanning i regionen.

Som grønn politiker gledet jeg meg stort over hovedinnlegget fra lederen for arrangementskomiteen, den svenske kurderen Alan Dilani. Han la stor vekt på betydningen av miljøvennlig utvikling i regionen, ikke minst i de store byene som idag er helt uten kollektivtransport og som gjennomgår en tilsynelatende uregulert og bil-basert vekst. Dilanis planer for bybane i Hewler gir de lokale myndighetene en mulighet for å gi byutviklinga i den kurdiske hovedstaden en ny og mere framtidsrettet vending.

Mange av de utfordringene den kurdiske regionen står overfor likner på dem vi har i Norge. Et hovedproblem er utvikling av et mere allsidig næringsliv i en oljebasert økonomi, herunder bruk av tollbarrierer og andre stimulanser for å styrke sjølforsyninga av matvarer og etterhvert også reetablere den eksporten av jordbruksprodukter regionen tidligere var kjent for,.

Lakris er en av de lokale medisinplantene som kan bli økonomisk interessante.

Landbruket i Kurdistan ble systematisk rasert av Baath-regimet på 1980-tallet. Det internasjonale olje-for-mat programmet på 1990 tallet svekket jordbruket ytterligere ved å tilby store mengder importerte matvarer. De siste åra har også klimaendringene blitt merkbare. De tre siste somrene har sandstormer stengt sollyset ute i flere måneder av gangen. Tørke og vannmangel er blitt alvorlige utfordringer.

Blant de foreslåtte tiltakene merket jeg meg med glede økt bruk av lokale medisinske urter, mens jeg var atskillig mindre begeistret for et forslag om å øke melkeproduksjonen ved å opprette gigantiske fjøs der tusenvis av kyr skal tilbringe sitt liv innendørs.

Det blir også fokusert på helseproblemene i regionen, herunder de langsiktige konsekvensene av den omfattende bruken av kjemiske våpen under Saddams folkemord-kampanjer. Et sentralt område er selvsagt utdanning for å gi den oppvoksende generasjon den kunnskap og de holdninger de trenger for å realisere regionens potensiale og ikke gjøre skam på de store offer tidligere generasjoner av kurdere har gjort.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: