Passivhus – og hva så?

Passivhus-konferansen har valgt et tradisjonelt hus til sin logo

I bevissthet om at bygningene sluker 40% av all energi som brukes her tillands er det etter hvert blitt stort trykk på hus med lavt energibruk, og begrepet «passivhus» er for mange blitt synonymt med slike bygninger. For kort tid siden ble det derfor i Trondheim arrangert den 6. nordiske konferansen om passivhus.

Hovedinnleder var Fiona Hall som representerer de britiske liberal-demokratene i EU-parlamentet. EUs målsetting – nedfelt i formelen 20-20-20 – innebærer en reduksjon av klimagassutslipp på 20% innen 2020, og Fiona Hall har vært sentral i arbeidet med to relevante EU-direktiver; Ett om energibruk bygninger og ett om energieffektivitet generelt . Det en kan merke seg er at begrepet «passivhus» ikke brukes i noen av dem; det finnes  nemlig ingen  europeisk passivhus-standard. I Tyskland defineres passivhus annerledes enn i Frankrike. Og de britiske måler det helt annerledes: den måler karbonutslipp og ikke energibruk.

Den norske regjeringa sine målsettinger på området er nedfelt i Stortingsmelding. 28 Gode bygg for eit betre samfunn som skal behandles av Stortinget i løpet av høsten. Meldinga ble presntert av statssekretær Dag Henrik Sandbakken fra Kommunal og regionaldepartementet. Et hovedkrav for redusert energibruk er at nybygg skal ha passivhusnivå innen 2015 og nesten nullenerginivå innen 2020. Men det må selvsagt ikke bare dreie seg om nybygg, det er også nødvendig å gjøre noe med gamle bygninger. De fleste av framtidas hus er jo hus som allerede er oppført, og vi når ikke målsettingene uten å gjøre noe med dem. Det er en stor utfordring å ombygge eksisterende bygningsmasse i samsvar med lavenergistandarder uten å ødelegge vesentlige kvaliteter ved tradisjonsbygg.

En prinsippiell debatt om passivhus må en søke utenfor konferansemiljøet.

Og så kommer vi til det brennende og fortsatt ubesvarte spørsmålet: Hva innebærer passivhusnivå?  Statssekretærens svar er at jo, det skal man utrede, med forutsetning om å komme fram til et «ambisiøst og realistisk nivå». Det er forespeilet fleksibilitet i utforming av krav. Og dermed var vel egentlig like kloke.

Nå var viljen til å overskride passivhus-begrepet et gledelig aspekt ved årets konferanse. Det var mye snakk om aktivhus, og også en oppmerksomhet mot livsløps-tenking, der man tar med i regnestykket utslipp knyttet til produksjon, transport og etter hvert demontering og gjenvinning av byggematerialer i regnestykket. Men det var ikke funnet plass til noen prinsipiell kritikk av passivhus-standarden eller den tenkemåten den springer ut av, til tross for at det foregår en livlig debatt om dette i de berørte miljøene.

Det er derfor betimelig at det i disse dager foreligger ei bok om andre måter å tenke lavutslippshus på. Det er Chris Butters og Bente Nuth Leland fra Gaia Arkitekter som har satt sammen ei bok – Fra Passivhus til Sunne  Hus – som inneholder viktige prinsipielle betraktninger så vel som konkrete eksempler.   Antakelig er det like mye viktig kunnskap her, som i hele den store konferansen

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: