(Dette innlegget er refusert i Morgenbladet).
Henrik Thune. Foto: Mette Møller/Dagbladet
Henrik Thune går i Morgenbladet (2. november) inn for at Norge skal arbeide for å samle opposisjonen i Syria. Tilsynelatende et greitt standpunkt; men det er ikke klart hvilken rolle Thune mener kurderne skal ha i en slik forenet opposisjon. Han nevner bare kurdere ett sted i intervjuet, og da som en slags løpegutter for regimet: «Assad bevæpner grupper av kurdere for å så splid og undergrave kurdernes opposisjon mot seg selv (Assad)». Jeg skal komme tilbake til denne påstanden, som sterkt indikerer at Thune ikke vurderer de syriske kurderne som selvstendige agenter.
Når Thune hevder at de syriske opprørene opplever seg som deler av «en all-arabisk revolusjon», har han allerede definert bort de ikke-arabiske delene av Syrias befolkning, hvorav 1 – 2 millioner kurdere er den overlegent største gruppa. De aller fleste kurdere i Syria er skeptiske til den arabiske opposisjonen så lenge de ikke får garantier for sine rettigheter i et framtidig Syria, og slike garantier har de store opposisjonsalliansene gjentatte ganger nektet å gi.
Om kurdere flest hater Baathregimet, er de derfor skeptiske til opposisjonen og ønsker ikke å alliere seg med den. Kurdiske områder nord og øst i Syria er idag forsvart av kurdisk milits, hovedsakelig fra partiet PYD (en søsterorganisasjon til PKK). Det er antakelig denne militsen Thune sikter til med sin påstand om at kurderne er væpnet av Baathregimet. Mange har sett en avtale mellom regimet og PYD/PKK i det faktum at Baath-styrkene i sommer trakk seg fra flere kurdiske byer i Syria uten kamp, og at PKKs aktivitet i Tyrkia er trappet sterkt opp. Thunes påstander er likevel udokumenterte og benektes av PKK/PYD.
Nå er PYD best organisert av de kurdiske partiene i Syria, men slett ikke enerådende. Den kurdiske regjeringa i Nordirak forhandlet i sommer fram en avtale mellom PYD og en gruppe partier organisert i Det Kurdiske Nasjonalrådet (KNC). Ifølge avtalen skal partene dele makta i de frigjorte kurdiske områdene. Denne avtalen brytes åpenlyst av PYG, som også beskyldes for å undertrykke og forfølge sine kurdiske motstandere. Ikke dessto mindre ser alle kurdere med tilfredshet at det er opprettet kurdisk administrasjon mange steder i Syria, og at kurdiske barn opplever for første gang å få undervisning på sitt morsmål (med skolebøker importert fra den kurdiske regionen i Irak).
Makthaverne og flertallsbefolkningen i de områdene der kurdere bor vil gjerne slippe å ta hensyn til kurdiske krav. Norske politikere bør ikke være tilfreds med en slik holdning. Det er en illusjon å tro at det kan oppnås stabilitet i Midtøsten uten at den kurdiske befolkningen i Syria og andre land får sivile, politiske og kulturelle rettigheter.
Thune har tidligere oppfordret kurderne i Irak til å dempe sin ambisjoner, og være fornøyd med det de har oppnådd. Nå ser det ut til at han mener kurdernes rettigheter kan overkjøres også i Syria. Etter min mening er dette en alvorlig feilvurdering, som ikke bare vil skuffe kurdere i hele verden, men også vil gjøre oppnåelsen av et stabilt demokrati i Syria umulig. Før man vurderer å gripe inn til fordel for den væpnede opposisjonen i Syria, bør man kreve garantier for de framtidige rettighetene til kurdere og andre minoriteter
Vindheimbloggen 
Siste kommentarer