Musikkens muslimske frihet

Farhad Darya

Mennesker nyter musikk under all himmelstrøk; musikken har et frigjørende potensial på mange ulike plan. Der det er undertrykkelse blir musikken raskt tatt i bruk for å uttrykke motstand og håp om en bedre framtid.

Autoritære herskere av ulike slag legger derfor vekt på å kontrollere musikken. Noen nøyer seg med å undertrykke opposisjonelle utøvere, slik Pinochets bøller knuste fingrene til Victor Jara på fotballstadion i Santiago i 1973. Andre forsøker å hindre de undertrykte ved å beslaglegge kassetter og CDer, slik tyrkiske myndigheter lenge forbød all musikk med kurdiske tekster, uansett om den mante til kamp for et fritt Kurdistan eller bare forkynte sangerens lengsel etter sin hjertenskjær.

Visse retninger i militant islam har sluttet seg til dem som frykter musikkens undergravende kraft i en slik grad at de forfølger alle musikalske uttrykk. Dette var praksis under Mullah Krekars kortvarige regime på grensa mellom Iran og Irak, liksom i Afghanistan der Taliban-styret forbød all musikk og knuste verdifulle instrumenter. Ødelagte musikk-kassetter prydet talibanernes sjekkpunkter langs veien, slik de prydet tyrkiske militærposter i Kurdistan.

Men musikken lar seg ikke drepe. Etter talibans fall ble musikkinstrumenter hentet fram fra sine skjulesteder og musikere som Farhad Darya vendte hjem fra eksil. Daryas store slager Salaam Afghanistan symboliserer denne håpefulle fasen i Afghanistans kulturliv. På youtube ligger en offisiell video som blant annet inneholder en scene der et lite barn vogger i ei hengekøye spent mellom en gitar og kanonløpet på en stridsvogn.

Qawwali-framføring i Nizamuddin.

Afghansk musikk har selvfølgelig et dynamisk forhold til musikken på det indiske subkontinentet. Religiøs musikk er et viktig element i alle Sørasias religioner, og også i de fleste lokale variantene av islam. Antakelig stammer den muslimske qawwali-musikken fra Afghanistan.

Sjiamuslimer innen ismaili-retningen har utviklet en stil kalt ginans, som har tekster der det hellige omtales i så abstrakte ordelag at også andre religioners tilhengere tar dem til seg. Her er ett eksempel, og her er et annet der slektskapet med Qawwali-musikken er spesielt tydelig.

Grenser mellom religioner kan i Sørasia være flytende, slik at både hinduer, sikher og muslimer ærer gravmælene til hellige menn, alle i den tro at han representerte deres tro. Derfor oppsøker både kristne, hinduer og sikher gravmælet over Nizamuddin Auliyah i Delhi for å oppleve den inderlige framføringa av qawwali-sang som finner sted der hver eneste kveld.

I Nagore i den sørindiske delstaten Tamil Nadu bygde den hinduiske herskeren Achutappa Nayak for 500 år siden et gravmæle over en muslimsk helgen, sufien ‪Shahul Hamid‬. Rundt dette gravmælet har det utviklet seg et berømt tempelanlegg der sang og musikk med religiøst innhold framføres. En CD med noen av tempelmusikerne hadde stor suksess for noen år siden. Her er en video fra Nagore-tempelet (med mobiltelefon).

Og mitt budskap er: la musikken forene oss, uansett religiøst og politisk ståsted. I lovsang til det evige kan vi møtes.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: