Framtidens byer og bygg

Ingen trøndere fikk plass i miljøvernministerens råd for byutvikling.

Framtidens Byer er nok det viktigste programmet for  klima- og miljøinnsats i de norske byområdene. På de halvårlige toppmøtene skal ledende politikere og byråkrater fra 13 norske byområder møte hverandre og høre representanter for fire departementer fortelle om sine planer.

Toppmøtet 20 november 2012 var intet unntak. Samferdselsminister Marit Arnstad fortalte at regjeringa vil satse på å styrke kollektivtransporten, mens miljøvernminister Bård Vegard Solhjell lanserte 10 bud for miljøvennlig byutvikling. De ti budene liknet mistenkelig på det som har vært Trondheim kommunes offisielle politikk de siste åra, men ingen hverken fra Trondheim Kommune eller fra fagmiljøene på NTNU er funnet verdig til en plass i Solhjells nyopprettede råd for miljøvennlig bypolitikk.

Ministrene skal i alle fall ha cred for ikke bare å holde seg på det prinsipielle planet der de fleste kan være enige, men å nærme seg detaljnivå. Faren er selvsagt ikke bare at man oppdager uenighet, men også at detaljstyring kan gi ytterst uheldige resultater dersom de valgte detaljene viser seg ikke å holde mål.

Erkjennelsen av dette ligger åpenbart til grunn når departementet ikke har klart å finne en brukbar definisjon for sitt erklærte mål om at alle nye bygninger innen 2015 skal ha ”passivhusnivå”. Det er naturligvis viktig og riktig å redusere energibruken i bygninger, både når de blir oppført og når de er oppført. Som på så mange områder er det også når det gjelder bygninger, i mange tilfeller slik at det mest miljøvennlige er å fortsette å bruke det som allerede er produsert, framfor å kassere det gamle for å produsere noe nytt og presumptivt ”bedre”.

Samtidig er det også slik at forbedringspotensialet i den eksisterende bygningsmassen er stort, og at enkle ENØK-tiltak kan redusere energibruken i betydelig grad. De to bygningsorienterte programmene som inngår i Framtidens Byer; Framtidens Bygg og Future Built er likevel ikke ment å fokusere på slike forbedringer. De er begge rettet inn mot hvordan de nye bygningene skal være. Og da er det to grunnleggende premisser jeg ikke er komfortabel med; det ene er at man forutsetter å videreføre den pseudo-modernistiske formgiving som lenge har ødelagt våre byer og den andre er at man tar utgangspunkt i passivhusenes tekniske løsninger for å redusere energiforbruket.

Begge disse to premissene ble gledelig nok trukket i tvil under to  konferanser om arkitekturpolitikk i regi av Norsk Form. Her var nok tyngden fortatt på så vel passivhus som tradisjonsbrudd, men det var en positiv vilje til å problematisere dem begge og underordne dem behovet for levende attraktive og velfungerende bymiljø.

Det er fortsatt regjeringa som sitter på pengesekkene, men det er ikke i departementene den viktige nytenkinga finner sted.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: