Byutvikling og Trondheim

(Innlegg på Sosiologistudentenes debatt om byutvikling 28.november 2012)
Flertallet av menneskeheten bor nå i byer. Det er selvsagt mange årsaker til dette, men vi må forutsette at folk mener det er bedre å bo i by enn på landsbygda.

Bryggene er en viktig del av bybildet i Trondheim,

Urbaniseringa kan antas å tilfredsstille viktige behov, men den byr også på en mengde problemer. Blant de overordna er ressursbruk (muligheten til økt forbruk er blant de faktorene som tiltrekker folk) , forurensning og økte klimautslipp. Byene ligger ofte på gode jordbruksområder, og byvekst fører derfor til nedbygging av produktive områder med stort biologisk mangfold.
For Trondheim sitt vedkommende har vi en historisk bykjerne innenfor elveslyngen, med mange verneverdige bygninger og betydelige innslag av grønt. Men byen er i dag langt mer enn dette. Dagens byvekst foregår slike steder som Ranheim, Tempe og Tiller. Rett nok har vi en fortettingspolitikk, men vi har også en betydelig befolkningsvekst på rundt 3000 personer i året. Disse skal ha boliger og arbeidsplasser. Fortettingspolitikken kan derfor bare begrense den geografiske byveksten.
Nå har Trondheim en ambisiøs klima- og energipolitikk, som blant annet er nedfelt i Miljøpakka. I et spleiselag mellom stat, kommune og bilisten i byen gjennomføres en lang rekke tiltak for å styrke kollektivtransporten og legge bedre til rette for mjuke trafikanter, ikke minst syklistene. Gjennomgående kollektivfelt, miljøvennlige busser og reduserte takster har gitt resultater i form av økte antall kollektivreisende og færre arbeidsreiser med bil. Spørsmålet om å utvide tilbudet med en moderne bybane er fortsatt under utredning hos rådmannen.
Viktige bidrag til å redusere privatbilismen har også vært flytting av arbeidsplasser til sentrum og reduserte parkeringsmuligheter. Statens Hus ble flytte fra Omkjøringsvegen til Midtbyen, mens kommunens tekniske avdelinger ble flyttet fra Sorgenfri til Midtbyen, og Fokus Bank flyttet fra Heimdal til midtbyen, alle disse store arbeidsplassene er det registrert en sterk nedgang i bilbruken og en økt bruk av kollektiv, gange og sykkel.
Samtidig er det slik at 50% av pengene i Transportpakken for miljø, som er det offisielle navnet, skal gå til veibygging. Heldigvis fikk vi på plass kollektivtiltakene først, men nye store veiprosjekter som vil lette bilbruken er på vei. Det gjenstår å se hvilken effekt de vil ha. Videre har vi et stadig økende antall bilbaserte kjøpesentre, på trass i en lang rekke planvedtak om at slike ikke skal tillates.

Det voksende innbyggertallet fører også til sterkt press i boligmarkedet og behov for å foreta en del smertefulle omreguleringer av dyrka mark eller andre grøntområder. Rotvoll Øvre er et eksempel på et stort jordbruksområde som eier nå ønsker omregulert. Denne og flere liknende saker må bystyret ta stilling til i kommuneplanens arealdel som kommer til sluttbehandling tidlig på nyåret.

Borkeplassen- «vellykket tilpassing» ?

Et hovedpoeng i byutvikling er den estetiske utforming av bylandskapet. Modernistisk og seinmodernistisk arkitektur bidrar til et fattigere visuelt uttrykk enn tidligere tiders detaljerte håndverksmessige utforming. Og hva mer er, moderne arkitekter ser det som et hovedpoeng at deres verker skal markere brudd med fortida. Det viktigste stikkordet er Kontrast. Selv ved påbygg blir det ansett som vesentlig med et formspråk som klart avviker fra den eksisterende bygningskroppen. Ved nybygg er det enda mer viktig.

Til tross for at de flest av oss trives bedre omgitt av tradisjonelle hus med vinduskarmer og skråtak, insisterer arkitekter på at nye hus skal ha glatte fasader uten dekor. I Midtbyen og andre bydeler i Trondheim blir derfor ikke ødelagte hus erstattet av hus med tilsvarende estetikk; rådmann og arkitekter kan bare helt unntaksvis overtales til å produsere og godkjenne noe som likner på det tapte. Et skrekk-eksempel i så måte er Borkeplassen i Nordre gate.
Til sist et par ord om biologisk mangfold. Det bebygde miljø er plassert inn i et naturmiljø, og menneskelig velferd øker når naturmiljøet kommer til syne i bybildet. Det er velkjent at pasienter på sjukehus blir friskere når de har utsikt til et grøntområde enn når de bare ser en parkeringsplass.
Trondheim er velsignet med en elvekorridor som omslutter Midtbyen og som er hjem for en stor variasjon i flora og fauna. Langs deler av elva går det spaserveier, men det er viktig å sørge for at det er områder der mennesker og hunder ikke så lett kommer til, der fugler kan ha reir og der oter, grevling og andre ville dyr kan skjule seg for oss.
Det er også viktig å sørge for trær, blomster og friarealer i boligområdene, et krav mange utbyggere prøver å omgå etter beste evne. Det er en av de viktigste utfordringene i fortettingspolitikken å utvikle tette bymessige områder som samtidig har kontakt med den opprinnelige naturen.
I en liten storby som Trondheim har vi muligheter til å ivareta både estetikk, biologisk mangfold og anstendig ressursbruk, men det krever målbevisst innsats.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: