Bookchin tenker dypt

Bookchin var en karismatisk folketaler

Bookchin var en karismatisk folketaler

Som jeg skreiv i forrige blogg, har Murray Bookchins viktige bidrag til moderne økologisk politikk kommet i skyggen av hans ufine angrep på Arne Næss og andre dypøkologer i 1987. Kjernen i hans kritikk er at menneskeheten ikke er ei udifferensiert smørje, men et samfunn med store indre ulikheter. Hadde han nøyd seg med å påpeke at ansvaret for miljø-ødeleggelser må plasseres hos de som har hatt mulighet til å ta de viktige avgjørelsene, ville få ha protestert. Men Bookchin valgte å samle all sin frustrasjon over utviklinga i amerikansk alternativkultur i en eneste utblåsing. Han slo i alle retninger og gjorde mange til fiender.

Noen av de angrepne mente Bookchin hadde tatt mål av seg til å bli leder for den amerikanske miljøbevegelsen, problemet var bare at så få ville følge ham. Det hindret ikke Bookchin i å arbeide videre med detaljene i sin politiske visjon, han erstattet begrepet anarkisme med  kommunitarisme  og  opprettet et Institutt for Sosial Økologi som fortsatt er i virksomhet. Tro mot  sin egen visjon engasjerte  han seg også  i grasrotdemokratiet i Burlington, Vermont, der styring gjennom åpne folkemøter er et sentralt element.

Som himmel over sin utopi presenterte han en  filosofisk  traktat kalt ”Frihetens Økologi”.  Her gir han sin versjon av menneskets utviklingshistorie, fra primitive stammer til teknologisk superstat, et prosjekt med røtter tilbake til det nittende århundres radikale tenkere som Engels og Krapotkin. Og Bookchin passer på mange måter inn i denne rekka av sosialistiske tenkere; han kunne blitt avbildet sammen med Bakunin, Krapotkin og Emma Goldman som en av anarkismens ”fire store”, men kunne like gjerne føyes til i rekka av de store utopistene etter Charles Fourier og William Morris.

I sine innflytelsesrike skrifter fra 1960- og 70-tallet hadde Bookchin hevdet at marxismens tenkemåte og organisasjonsmåte ikke lenger var brukbare. Men det ble etter hvert tydelig at den type systemtenking Bookchin selv brakte til torgs sprang ut av den samme tradisjonen. Bookchin hadde lenge smilt velvillig til motkulturens flørting med religion og transcendens, men i 1987-foredraget var overbærenheten slutt. Bookchin pekte på de grunnleggende motsetningene mellom materialistisk og metafysisk tenkning i sin uforsonlige stil:

“Instead, what deep ecology gives us, apart from what it plagiarizes from radically different ideological contexts, is a deluge of Eco-la-la. Humanity surfaces in a vague and unearthly form to embrace everyone in a realm of universal guilt. We are then massaged into sedation with Buddhist and Taoist homilies about self-abnegation, biocentrism, and pop spiritualism that verges on the supernatural—this for a subject-matter, ecology, whose very essence is a return to earthy naturalism.”

Bookchin ville tilbake til den vitenskapelige materialisme.  Andy Price referer trofast mesterens tanker, og aksepterer at Bookchin  har utviklet en rasjonell, dialektisk etikk . En slik etikk er et nødvendig utgangspunkt for å realisere det økologiske kommunitære samfunnet som ifølge Bookchin ligger som urealisert potensiale i menneskehetens historie. I hvilken grad dette historiesynet forutsetter at menneskehetens utvikling er fastlagt blir et hovedpunkt i Price’s drøfting. Det er en åpenbar motsetning mellom budskapet om frihet og forutsetning som et fastlagt historisk forløp.

Men det er altså få som har fulgt Bookchin i slike filosofiske og sosiologiske spekulasjoner. Det er ikke på dette området hans virkelig inspirerende nybrottsarbeide fant sted.

Følg med på neste blogg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: