Fjernvarmens paradokser

Heimdal Varmesentral er byens største punktutslipp av CO2.

Heimdal Varmesentral er byens største punktutslipp av CO2.

Trondheim har varmet opp bygninger med vann fra forbrenningsanlegget på Heimdal siden 1982. Mye har skjedd på de tretti åra som har gått siden da, og fordelene ved avfallsforbrenning og fjernvarmesystemer er ikke lenger så åpenbare som de dengang lot til å være.
I 1982 ble forbrenning lansert som en elegant måte å bli kvitt verdiløst avfall på, men idag er avfall en handelsvare som er etterspurt av bedrifter over hele verden. Både gjenvinning og avfalls-megling er næringer i vekst. Avfallsforbrenning er dessuten ekstremt kostbart og miljøregnskapene ikke overbevisende. Norske anlegg kommer spesielt dårlig ut; de er langt mindre effektive enn tilsvarende anlegg f. eks. i Sverige.

Utbygging av fjernvarme har vært vært bra for miljøet i den grad fjernvarmen har erstattet oppvarming med olje eller elektrisitet. Der anleggene er utbygd er det derfor tilknytningplikt til fjernvarme for nye bygg. Men i dag må fjernvarmen stilles opp mot mere avanserte oppvarmingsmetoder, og forbrenning må stilles opp mot andre former for gjenvinning av verdiene i søpla.

Byggebransjen som står overfor krav om kraftig bedret energieffektivitet kritiserer tilknytningsplikten for å være overflødig og kostnadsdrivende. Fjernvarmen konkurrerer med alternative varmekilder som jordvarme, solceller osv. Utbyggerne er lite villige til å investere i begge deler, og fra byggebransjen hevdes det derfor at tilknytningsplikten må fjernes for bygninger med passivhus-standard eller bedre. Faglige studier gir utbyggerne støtte på at fjernvarme gir dårligere klima- og energiresultater enn man oppnår alternative energikilder og bedre isolasjon.

Det gule området viser aktuelt leveringsområde for avfall til Heimdal varmesentral

Det gule området viser aktuelt leveringsområde for avfall til Heimdal varmesentral

Forbrenningsanlegget i Trondheim ble startet på et tidspunkt da gjenvinning av avfall var helt i begynnerstadiet, og som i verden forøvrig har eksistensen av forbrenningsanlegget vært et argument mot bedre materialgjenvinning. Trondheim E-verk protesterte i sin tid kraftig da bystyret, som første skritt mot moderne avfallshåndtering, vedtok å sortere ut papiret. Det er nemlig slik at E-verket tar seg godt betalt både for å ta imot brenselet og for å levere varmt vann.

Trondheim Kommune har idag som målsetting både å utvide fjernvarmenettet og å sortere mest mulig avfall ut til materialgjenvinning. Det er vedtatt å starte separat innsamling av våtorganisk avfall til produksjon av biogass til bybussene (som idag bruker fossilgass). Varmesentralen som er spesialkonstruert for å brenne avfall må derfor idag hente avfall fra store geografiske områder, og blir avhengig av at avfallsmengdene fortsetter å øke. Varmesentralens logikk er derfor i strid med overordnede miljømål. og forbrenningsanlegget kan framstå som en hindring for nødvendige miljø- og klima-tiltak.

Løsningen er selvfølgelig ikke å legge ned det rådyre, nybygde forbrenningsanlegget (selv om det ikke holder internasjonale miljøkrav), eller å rive opp fjernvarmerørene. Veien framover må innebære at fjernvarmeanlegget baserer seg på andre typer brensel enn restavfall. Det er allerede satt inn et bio-anlegg i nettverket. Avfallet vil i framtida måtte spille mindre rolle i fjernvarmeproduksjonen , og energieffektive moderne bygg vil ikke trenge fjernvarmen uansett hvordan den er produsert.

6 kommentarer (+add yours?)

  1. Konrad
    Dec 12, 2012 @ 17:50:24

    I følge «avfallshierarkiet» er energigjennvinning særlig et alternativ til deponering. Så det jeg lurer på er om det ikke finnes andre typer avfall som er helt greit å brenne men som i dag blir deponert? F.eks. avfall (spon etc) fra skogbruk og sagbruk? Hva med bygnings-/rivningsavfall – dette utgjør jo ganske mye av den totale avfallsmengden, godt sortert kan vel gammelt treverk og trefiber trygt brennes? Det ville være interessant å se statistikk over hvordan slikt avfall håndteres i dag.

    I noen tilfeller lønner det seg kanskje også å brenne f.eks. plast som er vanskelig eller ressurskrevende å materialgjenvinne (f.eks. dersom plasten må fraktes til et spesialanlegg i Tyskland).

    Ellers antar jeg at selve fjernvarmenettet er den virkelig store investeringen. Og selve nettet er vel uavhengig av varmekilden? Store varmepumper knyttet til fjord eller jord kan vel også varme vannet som sirkulerer?

  2. Jan Bojer Vindheim
    Dec 12, 2012 @ 21:27:46

    På grunn av den avanserte rensinga er det nok selve forbrenningsanlegget som er dyrest . Men du har selvsagt rett i at rørsystemet kan brukes med andre varmekilder enn avfall, slik jeg også påpeker i innlegget.

  3. Konrad
    Dec 13, 2012 @ 13:01:26

    Takk for svar. Det overrasker litt at det dyreste er selve forbrenningsanlegget, ikke fordelingsnettet rundt om i byen. Uansett er mitt syn at fjernvarme gjør oss mindre avhengig av elektrisitet (eller oljefyr i hvert bygg), det er gunstig både med hensyn til nettkapasitet i kuldeperioder (som nå) og med hensyn til fleksibilitet i energikilde (rørnettet kan frakte varmtvann fra alle slags energikilder).

  4. Jan Bojer Vindheim
    Dec 13, 2012 @ 13:55:13

    Jeg har ikke tallene i hodet, men det er svært avanserte krav til rensing av røyken fra forbrenningsanlegget som driver kostnadene i været. Når det er sagt så ligger det naturligvis betydelige verdier i rørnettverket, og i et langsiktig perspektiv er nok disse viktigere. Så her gjelder det å koble inn varmepumper, biogass, flisfyring og annet snadder.

  5. kee
    Dec 13, 2012 @ 23:19:45

    Fjernvarme er ofte en genial løsning for litt større bygg, da man kun trenger å bry seg om egne radiatorer og rør, leverandøren står for varmeveksleren og eksterne rør. Man slipper alle disse halvveis vedlikeholdte el/oljekjelene i hvert enda bygg.
    Ideelt sett bør fjernvarmesystemet bygges agnostisk i forhold til varmekilden og med helst minst to varmekilder i hver sin ende av nettet, ryker den ene vil den andre en tid kunne levere behovet.
    Biogass til ombygde dieselmotorer må raffineres for å fjerne svovel og karbondioksid, men den er ren nok rett fra reaktor til å brukes til varmeformål. Et bra flisanlegg bør og kunne ta rivningsvirke om avgasshandteringen er på plass. Det kreves mye flis forresten, kvaliteten varierer og mye mellom treslag. Sekunda slip, grot (kvist og kvast) og vraka ubehandla tømmer er vel de vanligste kildene, men rydningsvirke fra veirensk og kantrensk i kulturlandskapet kan bidra noe.
    Jordvarme i stor skala blir ofte dyrt. Det tar tid å gjenoppvarme den steinen vi har stjelt varme fra, noe som krever mange rør over stort volum for å ikke få problemer med tømming av varmekilden over årene. Solfangere gir mest watt i den sesongen de trengs minst. Varmepumper i sjø vil ganske lett få stort nok volum til å fungere greit uten innfrysingsproblemer (vannmassene byttes jo over ganske kort tid). Her er korrosjon og mekanisk skade de store spøkelsene. Luft til vann varmepumpe skalerer dårlig til fjernvarmenett etter det jeg har lest.

  6. Konrad
    Dec 15, 2012 @ 14:35:37

    kee:
    Ja, det er et kjent problem at varmepumper basert på nedgravde rør fører til så kraftig nedkjøling av jord/stein rundt rørene at telen sitter til langt på sommeren. I fjorder eller innsjøer med ubegrensede og sirkulerende vannmasser er jo dette et lite problem. Norges uendelige kyst der byene stort sett ligger ved sjøen burde være godt egnet til sjøbasert varmepumpe.

    Det ville som sagt være interessant å se tall for sammensetningen av det som blir brent, samt potensialet i tørrt og rent biologisk (trevirke, halm etc). Jeg vil også tro at det er langt gunstigere å brenne trevirke i et stort anlegg der det kreves lite bearbeiding og der sotpartikler likevel blir renset.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: