Kumbh Mela, krukkefesten, er den største og viktigste av de mange festivalene hinduer og andre indere feirer med jevne mellomrom. Den påstås også å være verdens største religiøse sammenkomst; i løpet av de tre månedene melaen varer, ventes det at titalls millioner mennesker vil komme innom.
På vei til Sangam
Krukkefesten feires hver tredje år på fire ulike steder, slik at den finner sted i samme by hvert tolvte år. Nå, i 2013, er det dessuten et ekstra jubileum; et sammentreff som bare finner sted hvert 144 år, det vi feirer nå er derfor en Maha Kumbh Mela, og det er av den grunn ventet ekstra mange pilegrimer hit til Allahabad.
Det er flere ulike myter knyttet til Kumbh Mela; en vanlig versjon innebærer at gudene, da verden blei skapt, krangla om ei krukke med psykedelisk nektar. I vanvare ble det sølt fire dråper som havnet der byene Ujjain, Haridwar, Allahabad og Nasik ligger.
For verdslige historikere later det til at begrepet Kumbh Mela først og fremst har vært knyttet til Allahabad, også kjent som Prayag, men at de tre andre byenes festivaler etterhvert er blitt integrert i en felles myte. Mytene er sterke her hvor de hellige elvene Yamuna og Ganges møtes ved ei landtunge som kalles Sangam, og forenes med den mytiske floden Sarasvati til en mystisk trefoldighet som kalles Triveni.
Noen av teltene er virkelig imponerende
For den lokale administrasjonen i byen Allahabad og delstaten Uttar Pradesh er iallfall en sammenkomst av denne størrelsen en gedigen utfordring. En midlertidig by for millioner av pilegrimer oppføres på flodslettene utenfor det gamle muslimske fortet.
Om noen måneder kommer monsunen, da står vannet mange meter høyt her. Idag er det bygd midlertidige pongtongbruer der tusener på tusener av pilegrimer krysser de store elvene i tilsynelatende endeløse strømmer. Det er bygd veier og lagt ned rør for vann og kloakk. Det er anlagt midlertidige sjukehus og politistasjoner, og ved foten av fortet ligger tilmed en midlertidig militærleir. Men ordensmakta holder en lav profil; der er her til assistanse for de besøkende, ikke for å plage dem.
Det er valgfritt antrekk her.
På elvebreddene er det anlagt brede gater med gateskilt; langs gatene ligger inngjerdede områder med store og små telt. Ofte er det store plakater som forkynner hvem som holder til, og bilder som forteller hvilken eller hvilke tradisjoner i det hinduiske mangfoldet de representerer. Og pilegrimene er velkommen inn for å få et måltid velsignet prasad, eller noe å drikke – og ikke minst for å høre de lærde legge ut om sine doktriner.
Å kalle hinduismen for en religion kan lett gi misvisende assosiasjoner. Kumbh Mela framviser det brokete mangfoldet denne etiketten er ment å dekke. Hinduer har hverken felles språk eller felles dogmer, langt mindre en felles praksis. Men de vandrer sammen på den pilegrimsferden som kalles Sanatana Dharma, den evige tro.
Vindheimbloggen 
Siste kommentarer