Grønne hinduer

Solnedgangen feires med en lys-seremoni, men all røyken i lufta hindrer sikten.

Solnedgangen feires med en lys-seremoni, men all røyken i lufta hindrer sikten.

Miljøvennlig er neppe det første inntrykket Kumbh Mela gir av hinduisme i praksis. Om kvelden er lufta stinn av røyk fra de mange bålene, og lufta like stinn av lyder. Utallige høyttalere sender taler og  sanger ut i lufta, og det later ikke til at noen av dem er er innstilt på klar og skarp lyd. Legg til pulserende signaler fra utallige lyskilder som konkurrerer om din oppmerksomhet og resultatet blir ikke sjelefred, men sensorisk og miljømessig overbelastning.

Tallerken av pressede palmeblader.

Tallerken av pressede palmeblader.

Likevel later det til at både kroppens urenheter og annet avfall blir bedre ivaretatt her enn i selve Allahabad, og bevisstheten om økologiske utfordringer er voksende. Den tradisjonelle bruken av palmeblader som tallerken og engangs-koppene av leire har  lenge vært under press fra moderne konkurrenter i hvit plastikk, men finner nå veien tilbake i moderne formstøpte utgaver. Dette og den omfattende utbygginga av pissoarer og toaletter er blant de mange tiltak festivalens administrasjon har satt i verk for å redusere belastningen på miljøet. Og plastikkposer er forbudt på årets mela.

Denne innsatsen oppmuntres og stimuleres av et internasjonalt nettverk av grønne pilegrimsbyer, i regien av det tverr-religiøse prosjektet ARC.  Også Trondheim tilhører dette nettverket, som arbeider for å utvikle en global, økologisk fundert pilegrims-praksis.  ARCs lokale partner i India,  the Bhumi Project, er engasjert i å forbedre miljøet på Kumbh Mela, og har bl. a. fått dekning i New York Times.

I ARCs håndbok presenterer ulike religioner sin økologiske visjon, og  i den hinduiske presentasjonen siteres et velkjent avsnitt fra Atharva Veda der det heter «Jorda er min mor, og jeg er hennes sønn».

I en tidligere blogg skreiv jeg om forbindelsen mellom dypøkologi  og esoterisk filosofi. En slik forbindelse finnes nok, men langt mere tydelig er den innflytelsen indisk filosofi hadde på Arne Næss. Mange av de 8 punktene Næss og Sessions stiller opp som grunnleggende for dypøkologi er direkte avledet ar de systematisering av Gandhis politiske etikk som Næss gjorde sammen med Johan Galtung   på 1950-tallet.  Gandhis tenkning var i sin tur basert på sentrale tradisjoner i indisk filosofi, ikke minst fra den reformering av hinduismen som stammer fra Adi Shankara.

Shankara med elever

Shankara med elever

Shankaracharya, som han  gjerne kalles, levde for mer enn 1200 år siden og ved siden av omorganisere store deler av hinduismen, gjenskapte han den filosofiske retningen som kalles advaita; ikke-tvefoldig.  For Shankara er der intet skille mellom den åndelige og den materielle verden. Alt er  Shiva, og Shiva er alt.

Dette i motsetning til den grunnleggende tanken i  (f. eks.) abrahamisk religiøs tenkning, nemlig at Gud står utenfor det skapte. For Shankara er Shiva  ikke bare tilstede i verden; han lar seg ikke skille fra den. Dette er en forestilling som  kan spores iallfall tilbake til Upanishadene, som ble forfattet for mere enn 3 000 år siden.

Et par hundre år etter Shankara ble advaita utviklet videre i den sublime filosofien som  kalles kasjmirsk shaivisme. Den gir rom for at  guddommelig bevissthet har et separat uttrykk, liksom en krukke eller et menneskelig individ framstår som separate, men understreker at vi dypere sett er dypt sammenvevd med alt annet som lever.

Nå kan man med god grunn hevde at disse filosofiske utlegningene ikke har ført til noen mere overbevisende miljøvennlig praksis blant hinduer enn blant andre folkeslag. svaret er naturligvis at  hinduer liksom andre religioners tilhengere først har oppdaget miljøproblemene relativt nylig.   Forestillingen om menneskelig medansvar for andre skapningers ve og vel har først i seinere år blitt spesifisert som et ansvar for forurensing og artsmangfold. Men når miljøbevisste hinduer leiter etter støtte for miljøengasjement sine hellig tradisjoner har de en langt lettere jobb enn kristne eller muslimer.

Vandana Shiva

Vandana Shiva

I våre dager forenes Gandhi med økologisk tenking blant annet av Vandana Shiva, som   også hadde et seminar her på Kumbh Mela, dessverre før jeg kom. Hun stiller seg i hinduisk tradisjon og i den sosiale miljø-bevegelsen som førte Gandhis virksomhet videre gjennom Chipko-bevegelsen. Og i likhet med   vestlige dyp-økologer har såvel  Vandana Shiva som hele den ny-gandhianske bevegelsen blitt  karakterisert som virkelighetsfjern (av Ramachandra  Guha).

Men også Guha erkjenner at hinduisk tradisjon kan gi mye næring til økologisk tenkning så vel som til økologisk  praksis.

«Et udødelig liv puster i alle ting,
men aske skal de alle bli»
Isha Upanishade

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: