Shahi Snan: Den store badedagen

folkemasserDet tetnet merkbart til med folk i gatene her før den store dagen; høydepunktet i årets Kumbh Mela: Mauni Amavasya Shahi Snan, som i år falt på den 10. februar. Da skulle  sadhuene grytidlig om morgenen gå i spissen for et storslått opptog ned til badeplassen på Sangam.  Og 20 – 30 millioner mennesker ville gå i elva på Sangam og områdene rundt.

Jeg hadde avtalt å tilbringe natta hos min venner i Juna Akhara, og la i vei på ettermiddagen. Det viste seg at brua inn til Sangam var stengt for inngående trafikk, og jeg måtte gå en omvei på 4-5 kilometer via ei annen bru. Det begynte derfor å mørkne før jeg var framme. På vei over bruene så jeg overalt folk som feiret solnedgangen med  aarti:  de svingte mangearmede oljelamper for Ma Ganga. Sammen med lyset fra de mange bålene skapte dette et overjordisk lysbilde i tråd med det forestående øyeblikket da vannene fra de tre elver, Ganga, Jamuna og Saraswati, et kort øyeblikk omskapes til amrita-nektar.

noen har militær beskyttelse

noen har militær beskyttelse

Hos Juna Akhara var det  også tjokkfullt av folk, stående, sittende, gående. Stemningen var rolig men ladet: alle forberedte seg til badet. Klokka elleve hadde de fleste lagt seg for å slappe av noen timer. Jeg fikk plass på sivmatte  i et telt fullt av indiske pilegrimer. Klokka halv fire var vi på beina. Jeg gikk  rolig gjennom røyken og lysene og folkemengden. Traktorer og firehjulstrekkere sto nedover gatene i lange rekker. De hadde tilhengere utstyrt som tribuner, med plasser for de viktigste babaene og deres  utvalgte tilhengere, men foreløpig var vognene tomme.

Ale var på beina, og hutret i morgenkulda. Babaer kom og gikk i sin fineste stas – eller helt nakne. Fjernsyn og andre media filmet alt de orket, omsider fikk vi en kopp te. Jeg tok på ei hvit pyjamasbukse og la et oransje sjal over ryggen. Ellers hadde jeg bare på meg et rudraksja-frø i bomullstråd og et mala-kjede (av 108 små rudraksja-frø).  Jeg skulle gå sammen med  ei  gruppe lekfolk bak vogna til vår dhuni. Vi ble sendt feil vei og måtte presse oss fram gjennom utrolige og tette menneskemengder. Tilsist ble vi glemt opp i et hjørne  så tett at det var ubehagelig, barn måtte vernes for ikke bli bli klemt inne i trengselen.  Med en albu i ryggen skjønte jeg hvor lite som skulle til for at situasjonen kunne skli ut i tragedie, (det viste seg da også at 36 mennesker døde i en panikksituasj0n på jerbanestasjonen  igår).

noen rir på elefanter

noen rir på elefanter

Vi skulle vente på at vår seksjon marsjerte forbi. De uendelig mange rekkene med vogner  og fotgjengere fra ulike greiner av det hinduiske fellesskapet  ble  sendt   av gårde i rett rekkefølge i samarbeide mellom  babaer og politi.  I mellomtida sto de og ventet.   Alle var i godt humør og ropte eller sang.  Har Har Mahadev og Om Nama Shivaya lød det fram og tilbake av få og av mange i en endeløs  pulserende rytme.

Det var varmt i mengden selv om jeg var tynnkledd, og sola begynte å varme den også.  Folk fra Juna Akhara begynte å stille seg opp foran oss med bannere og plakater av organisasjonens toppleder Avdashenanand Giri-ji. Så rullet han  lys levende forbi oss på den første vogna. Flere vogner  fulgte,  vi var inne i prosesjonen og hjalp til å skyve på vogna, gjennom tette menneskemengder bak politisperringer på begge sider av veien. Og så var vi  framme på sangam.

Det var forbausende åpent  her i festivalens innerste sentrum. Folkemengdene var holdt på avstand. Jeg ga sjalet mitt til ei fransk jente og trådte ned i det kalde elvevannet  langs en haug med sandsekker. Dukket, dukket igjen og dukket for tredje gang. Så ble jeg halt på land. Her må det gå fort unna. Millioner skal passere her i løpet av dagen. Først da jeg kom på land gikk det opp for meg at Mor Ganges hadde tatt mala-kjedet mitt som offergave.

men alle skal bade

et forfriskende bad

Det var nok glissent, men mange mennesker var det lell, og jeg fant ikke igjen dem jeg hadde gått sammen med. Iført bare våt pysj-bukse gikk jeg langs sperringene og de tette rekkene av publikum ut på sanda bak dem,  videre gjennom glisne menneskemengder til jeg møtte hovedgata lenger oppe . Der var det kork. Folk sto tett i tett og presset på i ulike retninger. Politiet klarte  å holde en slags styr på det hele.  Sakte men sikkert glei jeg gjennom mengden i riktig retning, Da klokka var ti hadde jeg fått på meg tørre klær og spiste frokost, etter en svært minneverdig formiddag

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: