Til kamp mot vold ?

Mange på "venstresida" nekter å fordømme Bashar Assads voldsbruk mot opposisjonen.

Mange på «venstresida» nekter å fordømme Bashar Assads voldsbruk mot oposisjonen

Krig og forberedelser til krig er et globalt problem av uhyggelige dimensjoner. Enorme beløp brukes på produksjon av stadig mere avanserte våpen, hvis hensikt er å drepe og lemleste mennesker. Produksjon av våpen fører til omfattende miljø-ødeleggelser samt utslipp av kolossale mengder klimagasser, og legger beslag på ufattelige ressurser som kunne vært anvendt til langt bedre formål.

Skal vi få en bedre verden i framtida må voldskulturen utfordres og ressursene som nå anvendes til militære formål dirigeres om, men først og fremst må de holdningene som ligger til grunn for voldsbruk og militarisering endres.

I forrige århundre utfordret Mahatma Gandhi troen på at vold er nødvendig for å løse problemer. Han innsats har båret frukter på mange områder, ikke minst ved å utvikle ikkevoldelige kampmetoder til realistiske redskap på en helt annen måte enn tidligere, men krig, vold og militarisme har ikke forsvunnet av den grunn. Investeringene i våpen og krigsutstyr fortsetter å vokse. Arbeidet for å redusere bruken av vold nasjonalt så vel som internasjonalt er derfor av største viktighet.

Også på dette området må det likevel være mulig å ha flere tanker i hodet samtidig. Skal vi redusere konsekvensene av militarisme må vi være villige til å forsvare ofrene for våpenbruk, og av og til må derfor vold møtes med vold. Selv Gandhi innrømmet at det fantes situasjoner der vold er bedre enn feighet. Han understreket at ikkevold må springe ut av styrke. Den som besvarer vold med ikkevold skal bevise sin moralske overlegenhet. De metodene som er basert på Gandhis lære egner seg derfor best i situasjoner der partene møtes ansikt til ansikt, for eksempel under demonstrasjoner. Det er ikke mulig å stanse en fallende bombe med ikkevold.

Vi står derfor overfor vanskelige dilemmaer i holdningene til f. eks borgerkrigen i Syria. NATO har blitt skarpt kritisert fra enkelte hold for å ha støttet opprøret i Libya med bombefly. Denne kritikken er en viktig medvirkende årsak til at verdenssamfunnet nøler med å gripe inn overfor Assad-regimets massive voldsbruk mot den syriske sivilbefolkningen. Det later til at noen mener blodige diktatorers bruk av vold mot egen befolkning er uinteressant; først når NATO eller andre vestmakter griper inn blir det liv i slike krigsmotstandere. Da skriver de harmdirrende lesebrev mot vestmaktenes voldsbruk ; ja i mange tilfeller konstruerer de også detaljerte forsvar for slike samvittighetsløse enevoldsherskere som Slobodan Milosevic, Saddam Hussein. Moammar Gaddafi og Bashar Assad der enhver omtale av tortur, massakrer og andre overgrep reduseres til det usynlige.

Paradoksalt brukes altså  ikkevolds-retorikk  til å legitimere og rettferdiggjøre vold og brutal undertrykkelse. George Orwell ville nikket gjenkjennende til slik nytale.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: