Folkemord ?

Etter gassangreoet i Halabja, 1988.

Etter gassangreoet i Halabja, 1988.

Begrepet folkemord dukket først opp etter annen verdenskrig, da sannheten om nazistenes forsøk på systematisk å utrydde hele det jødisk folk kom for en dag. Og jødenes Holocaust eller Shoa er da også blitt stående som selve hovedeksempelet på folkemord.

Men fenomenet folkemord var ikke noe nytt som plutselig dukket opp i det tjuende århundre. Gjennom tidene kjenner vi mange eksempler på at den seirende part i en krig har anstrengt seg for å utslette selv minnene om det folk som er overvunnet.

Universitetsforlaget ga for få år siden ut ei tjukk bok redigert av professor Bernt Hagtvet. Folkemordenes Svarte Bok viser klart at begrepet slett ikke er entydig. Hvor mange døde skal det til før vi kan snakke om et folkemord? Må det måles i absolutte tall eller i prosentdeler av den befolkning overgrepene rammer? Er det nødvendig å påvise en uttalt hensikt fra overgriperens side eller er det tilstrekkelig å dokumentere en praksis?

I de fleste tilfellene der anklager om folkemord presenteres, er det sterke følelsesmessige bindinger til situasjonen som gjør en objektiv drøfting vanskelig. Spesielt vil fra representanter for ofrene være sterkt emosjonelt engasjert, men det samme gjelder også i mange tilfeller den gruppe eller nasjon som anklages for å ha utført folkemord.

Det er derfor ikke overraskende at professor Ragnar Næss sin artikkel om armenernes skjebne i det osmanske rikets siste periode har vakt en skarp offentlig debatt. Næss hevder at armenerne riktignok ble utsatt for omfattende overgrep, men at det ikke forelå noen sentral plan fra tyrkisk side for systematisk utryddelse av armenerne. Representanter for armenerne har anklaget Næss for selektiv kildebruk og systematisk “holocaustfornektelse”.

Det er heller ikke sikkert at det viktigste er å diskutere betegnelsen “folkemord”. det er kanskje viktigere å slå fast at omfattende overgrep har funnet sted og hvem som er ansvarlig for disse overgrepene. Når det er sagt må vi likevel kunne konstatere at dersom ikke overgrepene mot armenerne i Tyrkia rundt 1915 fortjener betegnelsen folkemord, blir begrepet fullstendig tømt for mening.

Men om jødenes holocaust og armenernes utslettelse er blitt hoved-eksempler på folkemord, gjenstår det fortsatt mye før det internasjonale samfunn erkjenner at begrepet folkemord passer på den forfølgelsen kurderne i Midtøsten har blitt utsatt for. Massakrer og nådeløs undertrykking har vært mønsteret snarere enn unntaket både i Tyrkia, Syria, Iran og Irak; men Saddam Husseins anfal-kampanjer mot den kurdiske landsbygda står likevel i en særklasse, med gassangrepet på Halabja i 1988 som et forferdelig lavmål.

Når de endelige dødstallene for den amerikanske invasjonen av Irak nå ser ut til å havne rundt 120 000 døde, kan det være verdt å huske det enda mere forferdelige tallet 180 000 – antallet kurdere Baath-regimet i Irak tok livet av bare i året 1988. Og man kan spekulere over hvorfor det laveste av disse to tallene får så mye mere oppmerksomhet enn det høyeste.

Nylig vedtok det britiske parlamentet at anfal-kampanjen og angrepet på Halabja fortjener betegnelsen folkemord, Måtte det norske Stortinget gjøre det samme, slik Europas Grønne Parti enstemmig gikk inn for allerede for 10 år siden.

10 kommentarer (+add yours?)

  1. Konrad
    Mar 17, 2013 @ 20:39:44

    «Når de endelige dødstallene for den amerikanske invasjonen av Irak nå ser ut til å havne rundt 1200 døde, kan det være verdt å huske det enda mere forferdelige tallet 180 000 – antallet kurdere Baath-regimet i Irak tok livet av bare i året 1988.»

    Her stusser jeg på tallene. Hvor kommer 1200 fra og hva er inkludert i det tallet? Tok virkelig Saddam livet av 180.000 kurdere i løpet av bare ett år (1988) – det synes ganske overdrevet?

  2. Konrad
    Mar 17, 2013 @ 20:45:46

    «Det er heller ikke sikkert at det viktigste er å diskutere betegnelsen “folkemord”. det er kanskje viktigere å slå fast at omfattende overgrep har funnet sted og hvem som er ansvarlig for disse overgrepene.»

    Det er jeg helt enig i. «Folkemord» er blitt en merkelapp og juridisk kategori, og hva som skal i den kategorien har blitt et viktig propagandaspørsmål. Man ender derfor å krige om ordet, snarere enn å se på fakta. Var Srebrenica et folkemord eller var det massakre? Jeg synes sakens brutale fakta og omstendigheter er viktigere. Det blir ikke bedre om man kaller det «massakre».

    Forskjellen mellom begreper ligger vel i hvordan ettertiden fortolker det, hvordan ansvar og skyld plasseres.

    Såvidt jeg har forstått var f.eks. Himmler (og Hitler) selv nøye med aldri å etterlate seg konkrete spor (dokumenter) som viste at han selv ga direkte ordre til holocaust. Var det ikke en villet politikk? Vel, fakta taler et tydelig språk.

  3. Jan Bojer Vindheim
    Mar 17, 2013 @ 20:51:54

    Ofrene for USAs invasjon må rettes til 120 000, beklager. Tallet 180 000 for anfal-ofre i 1988, er omdiskutert; men laveste anslag ligger dessverre på «bare» 100 000. Anfal-kampanjene er nærmere beskrevet her: http://www.vindheim.net/vannbaereren/anfal.html

  4. Konrad
    Mar 19, 2013 @ 15:17:36

    Jeg stusser fortsatt på tallet 180.000. Wikipedia siterer «some kurdish sources» for dette tallet, mens HRW oppgir 50.000-100.000 «non-combatants».

    Slik tall er vanskelige fordi det bør skilles mellom combatants og sivile, og dessuten er det noen som inkluderer indirekte dødsfall pga dårlige helseforhold, knapphet på mat og medisin, i en krigssone. I Kongo har det vært tall på flere millioner, de fleste av disse indirekte (sult etc) og beregninger basert på befolkningsstatistikk (ikke faktiske dødsfall i krigssonen). Så jeg tror det er viktig å være presis med hva som er inkludert i tallene og hva grunnlaget (kildene) er.

  5. Jan Bojer Vindheim
    Mar 19, 2013 @ 15:30:37

    HRWs tall er et meget forsiktig overslag., men omfatter altså «opptil 100 000». KRG hevder å ha navn på 180 000 personer som forsvant under anfal-kampanjene. Dette tallet er det mange som trekker i tvil, men det er åpenbart at det er et uhyggelig stort antall mennesker som ble planmessig avlivet på kort tid, antakelig minst like mange som ofrene for USAs invasjon.

  6. Konrad
    Mar 19, 2013 @ 18:28:52

    Absolutt. «Body count» er en makaber og muligens ørkesløs øvelse, men samtidig er slike tall politiske ammunisjon så det er best å være så presis som mulig. Lenge sirkulerte tallet 300.000 døde i Bosnia, sannheten er ca 100.000. Det var uansett fælt om det var 100 eller 300, men overdrivelser blir fort en bumerang.

  7. sapiuntdeviare
    Apr 30, 2013 @ 16:01:25

    Saddam Husseins anfal-kampanjer mot den kurdiske landsbygda og gassangrepet på Halabja i 1988, kan til en viss grad sees i sammenheng med den Irak-Iranske krigen 1980-88, som var en usedvanlig blodig krig sett i moderne målestokk. Det kom noen kurdiske opprørsbølger mot Saddam-regimet, blant annet i 1968, men samlet sett hadde kurderne det noe lettere i Irak enn i nabolandene. Saddam lot dem blant annet ha skolebøker på kurdisk, noe som på den tid var utenkelig i for eksempel Tyrkia. Dette var altså før krigen mellom Irak og Iran. Deler av den kurdiske befolkningen utnyttet grenseposisjonen de hadde i krigen til å motta våpenstøtte først fra den ene parten, deretter den andre. Kurderne ble derfor Saddam-regimet regnet som allierte av Iran. Dette var en av faktorene som utløste angrepene mot kurderne. Tvangsflytting var også en del av programmet, Saddan forsøkte å splitte kurderne. Kurdene ble også brukt som en ledd i krigføringen mot Iran. kanskje ville Saddam-regimet skremme Iran: Når vi gjør slik mot egen befolkning, hva vil vi gjøre mot dere?
    Dette er overhovet ikke en unnskyldning for Saddams overgrep. Kanskje heller en utfylling til en ellers bra artikkel?
    Når det er snakk om folkemord vil jeg legge til massakre som har gått de fleste moderne historikere hus forbi. I Afghanistan ble ca. 60% av Hazara-befolkning utadert mellom 1888-93. Massakre har forekommet gjevnlig i det 21 århundre, blant annet i 2001 av Taliban. Nå blir etterkommerne av hazara-flyktninger massakert Quetta, Pakistan (som media nå og da skriver om). Når Hazaraene flykter, følger Taliban og andre sunni-fanatister etter dem.

  8. Jan Bojer Vindheim
    Apr 30, 2013 @ 16:05:37

    Det er rett at Baathregimets angrep på kurdiske områder hadde sammenheng med Iran-iIrak-krigen (den første gulfkrigen?). En fyldigere gjennomgang av hele anfal-kampanjen finner du forøvrig her: http://www.vindheim.net/vannbaereren/anfal.html

  9. sapiuntdeviare
    Apr 30, 2013 @ 16:59:55

    Takk for utfyllende artikkel!
    Det sies(du nevner det også til slutt i artikkelen din) at kurdiske områder har oppnådd stor grad autonomi i Irak. Tror du kurderne kan ha håp om å få en kurdisk stat i den nærmeste fremtid? For en stund siden ble det skrevet i media om at PKK erklærer våpenvile i Tykia. Nå vet jeg ganske lite om kurderne i Tyrkia, men jeg ville likevel blitt overasket dersom Tyrkia skulle støtte opp om Kurdisk selvstendighet.

    * Iran-Irak krigen (1980-88) – en krig der af nogle betegnes som den «første golfkrig». – wikipedia

  10. Jan Bojer Vindheim
    Apr 30, 2013 @ 18:29:38

    Det er lov å håpe at fredsprosessen i Tyrkia gir et positivt resultat, men jeg jeg blir ikke overrasket om den stopper opp underveis. Tyrkia har måtte venne seg til at det finnes et Kurdistan i nabolaget, og har etablert et omfattende handels-samarbeide med den kurdiske regionen. Tyrkerne har fått virkeligheten enda tettere inn på livet gjennom etablering av områder med kurdisk styre i Syria, ekstra alvorlig fordi det dominernede åartiet, PYD, er en nær allierte (moem påstår en avdeling av) PKK. Sjekk forøvrig denne https://vindheim.wordpress.com/2013/01/14/den-kurdiske-faktoren/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: