Den umoralske krigen

Tilbake til steinalderen? Den kurdiske byen Qala Diza fikk besøk av Saddam Husseins styrker i 1989.

Tilbake til steinalderen? Den kurdiske byen Qala Diza fikk besøk av Saddam Husseins styrker i 1989. Foto: Susan Meiselas

10 årsdagen for den amerikanske invasjonen i Irak feires av vestlige intellektuelle med en orgie i utskjelling av amerikansk utenrikspolitikk generelt og tidligere president George W. Bush spesielt. Avisa Klassekampen bruker f. eks. 19. mars 13 av sine i alt 32 sider på denne saka. Saka er altså av høyeste viktighet som grunnlag for de politiske synspunkter Klassekampen og mange andre ønsker å presentere. Imidlertid kan man av og til få en følelse av at kritikken mot USA er viktigere enn sympatien for befolkningen i Irak.

Nå er det ingen tvil om at invasjon var dårlig forberedt og løgnaktig begrunnet. Jeg marsjerte da også selv mot krigen, sammen med millioner av andre verden over, i et forgjeves håp om at stormaktene skulle ta til fornuft og avblåse invasjonen. Likevel kom krigen, og på få uker var Baath-regimet knust. Mange hevder at USA ikke hadde planlagt hva som skulle skje etter krigen, men det er feil. Det forelå tusenvis av sider med utredninger og forslag til gjenreisning av det irakiske samfunnet, men de ble raskt lagt til side av Paul Bremer , som i egenskap av personlig representant for President Bush fattet en serie skjebnesvangre beslutninger; han oppløste hæren og sa opp hundretusener av  Baath-medlemmer i statsadministrasjonen, og hadde dermed skaffet seg et stort antall  desperate fiender, mange av dem bevæpnet.

Under Bremers ukyndige ledelse sank Irak ned i ei hengemyr av sekterisk vold og terrorisme, og fanatiske islamister fikk for først gang fotfeste i landet. Heldigvis er den tida nå forbi; da Al Qaeda viste sitt sanne ansikt tok araberne i Irak, sunni som sjia, et skritt tilbake. Siden har landet beveget seg langt i retning av stabilitet, og det har også vist seg mulig å få en oversikt over de mange ofrene for krigen. Siste beregninger fra Iraq Body Count havner på 120 000, ganske langt fra de mest oppblåste påstandene, som hevdet at amerikanerne hadde drept millioner av irakere og bombet landet tilbake til steinalderen.

En bisarr side ved viljen til å fordømme USA er den samtidige viljen til å forsvare USAs fiender. Vi har sett det samme i diskusjonene om Libya og Syria, men det har kanskje vært mest påfallende i tilfellet Irak. Den hensynløse diktatoren Saddam Hussein, hvis brutalitet knapt overgås av noen moderne statsleder, ble etter den amerikanske invasjonen helgenkåret av enkelte som mislikte krigen. Glemt var hans serie med mislykkede kriger mot nabolandene med hundretusener døde, millioner sårede og økonomisk ruin i kjølvannet. Glemt var hans nedslakting av regimotstandere og glemt var hans terror-baserte stalinistiske styreform.

La os si det så enkelt: selv om invasjonen av Irak var umoralsk, hensynsløs og dårlig planlagt, var det bra at Saddam Hussein mistet makta i Irak. De som i dag hevder at alt var bedre under Saddam har dårlig hukommelse, eller de lyver (eller begge deler).

13 kommentarer (+add yours?)

  1. Ole Ullern
    Mar 19, 2013 @ 22:10:01

    TALLJUKSENDE STØTTE TIL USA

    Hei Bojer,

    Underlig USA-elskende måte å markere 10-årsdagen for overfallet på Irak – som du ser ut til å glemme at inkluderer flere mennesker enn Saddam Hussein.

    I din iver etter å støtte kurdere, tilsynelatende, glemmer du lidingen for 30 milllioner mennesker i Irak, 2 millioner av dem nå flyktninger i eget land, pluss 2,2 millioner til andre land – 4,2 m flyktninger: Det er nesten som ett helt Norge på flukt.

    Beklager å måtte si det, men bagatelliseringene dine av lidelsene i Irak, Libya og Syria – ofre for siste tiårs US-NATO-overfall – er usmakelige. Motsetningene du setter opp er falske. Vet ikke hvor du henter at du kan «få en følelse av at kritikken mot USA er viktigere enn sympatien for befolkningen i Irak», men de fleste kritikere av Irak-krigen og «preventiv krig» er motstandere nettopp av «sympati for befolkningen i Irak». Befolkningen er ÅRSAKEN til krigsmotstanden, ikke en alternativ gruppe å sympe med, slik du setter det opp.

    Tilstandsrapportene dine er dessverre også kraftig forskjønnende. Din merkelige påstand: «Siste beregninger fra Iraq Body Count havner på 120 000, ganske langt fra de mest oppblåste påstandene, som hevdet at amerikanerne hadde drept millioner av irakere og bombet landet tilbake til steinalderen.» stemmer simpelthen ikke.

    Hadde du lest litt bedre på IBC ville du funnet dette under «Total deaths 2003-2010»: «…combined with other previously reported deaths, we are now able to say that more than 150,000 people have been recorded killed in the Iraq war since 2003, of which around 80% were civilian.» Tallet deres er 155. 470 døde, «ganske langt fra» din minimaliserende påstand – over 25 % mer. Dette er KUN sivile – ytterligere 25 % må legges til (iflg. IBC) for å ta med militære døde. Legg også merke til at «IBC’s figures are not ‘estimates’ but a record of actual, documented deaths. IBC records solely violent deaths. IBC records solely civilian (strictly, ‘non-combatant’) deaths.»

    Dessverre tror jeg du kjenner til de forskjellige beregnings- og inkluderingsmetodene for de forskjellige anslagene, uten at tallene dermed er «oppblåst». «The Lancet» i UK viser tydelig til «overskuddsdøde» (til forskjell fra kun direkte drepte) når de dokumenterer at de fram til juli 2006, «estimated 654,965 excess deaths related to the war, or 2.5% of the population.»

    På denne bakgrunn må en nødvendigvis konkludere med at du farer med juks i ditt forsvar av USA-NATOs overfall på svakere nasjoner – f.eks. Irak, Libya, Syria.

    Din iver etter å fremme kurdenes sak ser ut til å blinde oppfattelsen din for at deres økte selvstendighet i Irak har skjedd på bakgrunn av at vi – USA-NATO – igjen har knust et land.

    «En bisarr side ved viljen til å fordømme USA er den samtidige viljen til å forsvare USAs fiender.» skriver du. En annen versjon kunne passe på deg selv: «En bisarr side ved viljen til å forsvare USA er viljen til å fordømme dem USA til enhver tid velger å kalle ‘fiender’ » – enten det er «kommunister», «narkotika», «terrorister», eller dårlige statsledere de har støttet tidligere.

    Du ser ut til å forfekte at krig med millioner av ødelagte liv og minst hundretusener døde er «bedre» enn å respektere FN-traktaten om lands suverenitet, når lederne er dårlige. Mitt syn vil være det motsatte: bedre med dårlig ledelse og færre døde, enn ingen ledelse (dvs. krig) og hundretusener av drepte.»

    Men deg om det: Du mener tydeligvis at vi som har makten bør drepe for fote for å få det som noen vil, f.eks. for Kurderne.

    Du avslutter heller bombastisk: «De som i dag hevder at alt var bedre under Saddam har dårlig hukommelse, eller de lyver». Derfor utfordres du til å lese denne velinformerte artikkelen av Patrick Cockburn, «Baghdad today», og se om «alt er bedre» under USA-NATOs installerte al-Maliki regjering. Sjekk hvem det er som lyver:
    http://www.counterpunch.org/2013/02/04/baghdad-today/

    Mot din helt usaklig funderte påstand om at «kritikken mot USA er viktigere enn sympatien for befolkningen i Irak» stilles dette sitatet av i dag av Paul Craig Roberts, som er «former Assistant Secretary of the US Treasury [under Reagan!] and Associate Editor of the Wall Street Journal»:

    «The human cost to Iraq of America’s infamy is extraordinary: 4.5 million displaced Iraqis, as many as 1 million dead civilians leaving widows and orphans, a professional class that has departed the country, an infrastructure in ruins, and social cohesion destroyed by the Sunni-Shia conflict that was ignited by Washington’s destruction of the Saddam Hussein government.»
    Jf. http://www.counterpunch.org/2013/03/19/killing-is-winning/

    Ikke akkurat fritt for sympati med befolkningen i Irak der. Selv om Roberts er kritisk mot USA. Du har vel heller ikke akkurat den store » sympatien for befolkningen i Irak» når du bagatelliserer dødstallene av USA-NATO krigen der så mye.

    Talloppgavene står i grell motsetning til din påstand om at «siden har landet beveget seg langt i retning av stabilitet».

    Til sist vil jeg håpe du kan vokte deg for å bli altfor faktavridende og reaksjonær, i iver etter å støtte kurderne – som sikkert fortjener støtte, men ikke på bekostning av millioner av andre.

  2. Jan Bojer Vindheim
    Mar 19, 2013 @ 22:22:48

    Dine ordrike kommentarer (denne er mere enn dobbelt så lang som bloggen den påstår seg å kommentere) bommer forbausende ofte på målet, hr Ullern. Og din tallmanipulering er sannelig i premieklasse (du finner jo faktisk et sitat med den klassiske «million døde» påstanden), men la nå det være.

    Når du vil ha det til at jeg forsvarer USAs krigføring, har du åpenbart glemt å lese den bloggen du hevder å angripe. Når du påstår at jeg støtter kurderne «på bekostning av millioner av andre», syns jeg det går over støvleskaftene.

    Din hovedpåstand er at jeg mangler sympati for den ikke-kurdiske befolkningen i Irak (som du anslår til 30 millioner mennesker). Det er løgn og forbannet sludder. Nettopp fordi jeg kjenner så mange irakere, såvel sunni som sjia, såvel araber som kurder, er jeg trygg på at det var bra for menneskeheten generelt og for irakerne spesielt å bli kvitt Saddam Hussein.

  3. Hans Mikkel Melhus
    Mar 20, 2013 @ 18:56:28

    Hei!
    Det virker som du legitimerer krig for fred, enda Irak-krigen har vist seg i hovedtrekk å handle om krig for naturressurser virker det som du vinkler den til å ha vært fredsbevarende (i og med at du peker på at det å bli kvitt Hussein var en lettelse). På generell basis er Natos kriger ofte grunnet i krig for fred, å knuse et regime som er diktaturisk og undertrykkende mot sitt folk. I Afghanistan har man innsett at Natos tilstedeværelse har forverret situasjonen, I Libya bombet vi sivile. Krig for fred, å bombe terrorister, militærregimer etc. blir som å hive bensin på bålet.

  4. Jan Bojer Vindheim
    Mar 20, 2013 @ 19:54:17

    Det er vanskelig å se at jeg legitimerer krig.Tvertimot peker jeg på en rekke uheldige og utilsiktede virkninger av den amerikansk-ledede invasjonen. Men samtidig påpeker jeg at Saddam Hussein var en særdeles uhyggelig statsleder som det er en fordel å være kvitt. Motstanden mot invasjonen har jeg ingen problemer med å forstå, det er den ubendige lysten til å avfeie enhver kritikk av Saddam Hussein (og hans små kopier som Gaddafi og Assad) jeg ikke vil være med på.

  5. Hans Mikkel Melhus
    Mar 20, 2013 @ 20:08:33

    Jeg er ikke kjent med avfeing av envher kritikk av Hussein, Gaddafi og Assad, men med nettopp kritikk av samtlige. Jeg er heller ikke kjent med at Natos innblandelse i disse landene har ført til bedrede levevilkår, men tvert i mot til etnisk splittelse og krig.

  6. Hans Mikkel Melhus
    Mar 20, 2013 @ 20:15:04

    Jeg har ikke lest det klassekampen-nr. du referer til, så for meg blir det litt uklart. Men jeg har lest denne artikkelen hvor man peker på at Irak’s befolkning lider fortsatt. http://www.klassekampen.no/61317/article/item/null/jeg-ville-ha-gjort-det-igjen

  7. Jan Bojer Vindheim
    Mar 20, 2013 @ 20:51:58

    Det er fortsatt langt igjen før Irak som helhet fungerer slik vi burde forvente i en moderne stat. Infrastrukturen er dårlig mange steder, og rettsvesenet under enhver kritikk, men det har vært store framskritt de siste åra. De sunni-arabiske ekstremistene fortsetter riktig nok sine destabiliseringsforsøk, men volden er først og fremst i Bagdad og områdene nord og vest for denne byen. Det største problemet nå er etter manges mening Malikis maktkonsentrasjon.

  8. Jan Bojer Vindheim
    Mar 20, 2013 @ 20:55:54

    Hva er det du misliker med mitt blogginnlegg da, hvis det ikke er gleden over at Saddam er borte? Greitt nok å kritisere NATO (jeg er flaska opp på NATO-kritikk), men er du ikke er enig i at det er bra at jævlige diktatorer fjernes ?

  9. Hans Mikkel Melhus
    Mar 22, 2013 @ 13:45:51

    Jeg ville stille spørsmål ved at du på en måte bagatelliserte virkemidlene for å få avskaffet en jævlig diktator, men jeg skjønner at det du vlle peke på er at kritikken går entydig mot USA og deres invasjon og ikke mot Saddam Hussein og hans behandling av kurderne.

  10. Konrad
    Mar 22, 2013 @ 16:52:13

    Er det bra at Saddam og hans kriminelle regime er borte? Åpenbart, ja.

    Ble Saddam fjernet på en akseptabel måte? Nei. Invasjonen var folkerettslig prinsippløs og fikk katastrofale konsekvenser de følgende årene. Saddam er bare en av mange diktatorer som bør/burde fjernes (og alle forstår USAs grunn til at akkurat Saddam ble blinket ut). Presedensen er helt horribel, altså at andre land med makt tupper ut de diktatorene man tilfeldigvis ikke liker. Hvem skal fastlegge kriteriene for når det er legitimt? Folkerettslig er det en hengemyr.

    Det naturligvis grunn til å glede seg over at det sakte går rett vei i Irak nå, selv om Irak kunne vært der mye raskere om USA hadde håndtert okkupasjonen bedre.

  11. Geir Gabrielsen
    Jul 27, 2013 @ 23:56:52

    En halv million barn døde som følge av FN sanksjonene mot Irak før invasjonen. USAs Utenriksminister Madelene Albright uttalte i 1996, at de resultatene de oppnådde, var verd tapet av de ungene.
    http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1002/subcat1022/thread228110/#post_228439

    Og for øvrig er det slik at De Grønne er for norsk natomedlemskap, og allianse med USA ?

  12. Jan Bojer Vindheim
    Jul 28, 2013 @ 06:57:17

    Blokaden av Irak fra 1991-2003 rammet naturligvis ikke Saddam og den eliten han var omgitt av, men nettopp den jevne befolkning. Dette bidro sterkt til å øke hatet mot Saddam, I kommentarene til den artikkelen du lenker til, er det forøvrig en kommentar fra en Iraker: http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/post228433.zrm. Les den så forstår du hvorfor de fleste irakere er glade for at den blodbestenkte tyrannen er borte.

    Når det gjelder Miljøpartiet De Grønnes program, så innebærer det en kritisk støtte til det faktum at Norge er medlem i NATO.

  13. Geir Gabrielsen
    Jul 28, 2013 @ 22:59:03

    Jeg har selvsagt ingen sympatier med Saddam, heller ikke noen illusjoner om at USA startet krigen for å hjelpe irakerne. Det var utelukkende av egeninteresse. Men metoden i Irak var altså å tyne befolkningen gjennom FN sanksjoner, slik at hatet ble rettet mot lederen, og ikke de som som satte i gang sanksjonene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: