Når blokkpolitikken får dominere

Miljøpartiet de Grønne seiler nå opp som et realistisk alternativ ved årets stortingsvalg , og vi opplever derfor  å bli angrepet fra ulike hold. En nylig artikkel på nrk.no antydet at en stemme til MDG kunne bringe så vel SV som Venstre under sperregrensa for utjevningsmandater. De to partienes representanter uttrykker naturligvis bekymring over dette tenkte scenariet.

Ingvild Reymert mener MDG ikke tilhører «venstresida».

Det minner meg om da vi for første gang kom inn i Trondheim bystyre i 1991. Det var uklart helt til siste stemmekrets om vi i det hele tatt fikk noe mandat, men allerede tidlig på kvelden kunne hele tre partier  (SV, RV og Venstre) hevde at vi hadde «stjålet  mandater fra dem». Det kan være betimelig  å minne om at ingen partier eier velgere. Så lenge vi har hemmelige valg står det enhver fritt å avgjøre hvilken stemmeseddel som skal legges i urnen.

Det er selvfølgelig  både legitimt  og nødvendig å vise velgerne forskjellen på sin egen og andre partiers politikk. Men det er åpenbart at vi nå har passert  den fasen der MDG blir fortiet, og kommet over i den fasen  der vi blir utskjelt.  Neste fase, gjennombruddet, kan komme allerede i september.

Det er først og fremst SV som er kommet i angrepsmodus.  Deres bystyrerepresentant i Oslo, Ingvild Reymert, skriver f. eks.at MDG «ikke kan tas på alvor», og   SV miljøpolitiske talsmann, Lars Egeland,  kan slå fast at  MDG er «uten politisk kraft».  Deretter  angriper de det ubetydelige partiet som de hevder å ikke  ta på alvor.

Rasmus Hansson vil ut av blokkpolitikkens tvangstrøye.

Reymert lister opp små og store saker hun  misliker i vårt gamle program. Det er vel ingen sensasjon at MDG vurderer mange saker annerledes enn SV, jeg skal ikke gå inn på dem nå. Men et hovedpunkt i angrepene fra SV (og også fra partiet Rødt med tilliggende herligheter)  er at MDG ikke er bombefast forankret  ”på venstresida”.   Hovedtyngden  i  denne ”venstresida” er og forblir Det Norske Arbeiderparti, og SV har knyttet sin skjebne uløselig til dette partiet, som forgjengeren SF i sin tid sprang ut av.

Nå har MDG i snart 10 år inngått i det styrende flertallet i Trondheim sammen med  både AP og SV,  og karakteriseres av LO i Trondheim som en god samarbeidspartner. Det er derfor ikke slik at MDG er fagforeningsfiendtlig. Vi er  forberedt på å inngå et forpliktende samarbeid med ”venstresida” dersom dette styrker vår politikk, men vi har ingen planer om å inngå ekteskap med verken AP eller LO

MDGs toppkandidat i Oslo, Rasmus Hansson, var i Kveldsnytt for noen dager siden klinkende klar på at MDG ønsker å samarbeide med andre miljøpartier  (som SV, Venstre og KrF) om å redusere makta til oljepartier som AP, Høyre  og Frp.  Venstre og SV tviholder  på plassen i hver sin blokk, men vi ønsker å bryte med den to hundre år gamle blokkpolitikken for å skape ei bedre framtid. En slik tankegang var også dominerende i SV i tidligere tider. Det er bare å beklage at partiet nå trives  med å henge sutrende i moderpartiets skjørtekanter.