Grønn ruspolitikk

lm2På sitt landsmøte i april vedtok Miljøpartiet De Grønne et nytt arbeidsprogram for de neste fire år. Hovedvekt ligger naturligvis på klima- og miljøpolitikken, men De Grønnes program rommer også en radikal sosial- og kriminalpolitikk.

I innledningen til kapitlet om justispolitikk heter det:
En svært stor del av domstolenes og fengselsvesenets kapasitet går i dag med til narkotikarelaterte lovbrudd. Erfaringer fra andre europeiske land tyder på at mange av disse lovbruddene kunne vært unngått med en bedre helsepolitikk for rusmiddelavhengige. Rusmiddelmisbruk kan og bør håndteres primært som et helseproblem, i tråd med Stoltenberg-utvalgets konklusjoner.

Konsekvensene av dette synet ser vi i handlingspunkt nr. 15, der det heter at MDG vil – føre en human narkotikapolitikk der rusmisbruk behandles som et helseproblem. Vi vil avkriminalisere bruk av illegale rusmidler og besittelse av mindre mengder stoff til eget bruk. Vi ønsker derimot fortsatt at innføring, produksjon og salg av narkotika skal være straffbart.

I disse formuleringene ligger selve grunnlaget for en bedre ruspolitikk. Skadelig bruk av rusmidler er et helseproblem, og har ingenting i rettsvesenet å gjøre. Tvert imot viser det seg at straffetrusselen hindrer rusbrukere i å søke hjelp, også for plager som ikke har sammenheng med rus-bruken. Det er heller ikke påvist at forbud mot bruk og besittelse har vesentlig effekt på forbruksnivået.

Den siste setningen i vedtaket understreker at det er snakk om avkriminalisering og ikke legalisering, en viktig nyanse som ofte blir oversett i debattens hete. For dem som har problemer med å se forskjellen kan vi vise til den såkalte forbudstida i Norge. Da var produksjon, innførsel og omsetning av sterkøl, hetvin og brennevin forbudt. Det var aldri straffbart å bruke eller besitte de ulovlige produktene, men forbud var det like fullt.

Opphevelsen av brennevinsforbudet innebar ikke at man lukket øynene for alkoholens skadevirkninger, det betydde at man valgte kontrollmekanismer i stedet for forbud. Avkriminalisering av bruk og besittelse har lenge vært diskutert, og ble foreslått av den norske Straffelovkommisjonen i 2002, men avvist av Storting og regjering.

Å betrakte rus som et helseproblem og ikke som kriminalitet, innebærer naturligvis ikke bare at man velger bort straff for bruk av rusmidler, det betyr også at man setter inn andre tiltak som i større grad vil avdempe skadevirkningene av den omfattende bruken av rusmidler i dagens samfunn. Det er da også viktig å se på helheten av rusbruk, og ikke handle som om alkohol er vesensforskjellig fra de rusmidlene som står på narkotikalista. Rusforskere rangerer alkohol som et av de aller mest skadelige rusmidlene, om ikke det farligste.

De humane virkemidlene kommer til syne i kapittel 3.6 En bedre helsepolitikk. Her står det om forebygging av rusproblemer, om ulike behandlingstilbud og om støtte til pårørende. Det blir spesielt framhevet at pasienter med rusproblemer ikke må stigmatiseres. I hele helsepolitikken legger De Grønne vekt på at fysisk og mental aktivitet, sunt kosthold og en aktiv livsstil generelt er gode utgangspunkter mot de fleste helseproblemer, også de som knyttes til rus og psykiatri.

De konkrete tiltakene De Grønne vil ta i bruk for å redusere rus-skadene i samfunnet er nevnt under handlings-punktene 16-20. Særlig de to siste av disse er kontroversielle, også innad i partiet. Punkt 20 åpner for bruk av heroin som vedlikeholds-behandling for visse grupper misbrukere på samme måte som metadon. Dette er tiltak som er utprøvd med stor suksess i mange andre land, og som ikke bryter med de prinsippene som brukes innenfor det norske LAR-systemet idag.

Det mest utbredte rusmidlet etter alkohol er, i Norge som ellers i verden, hasj og marihuana fra hampeplanten, cannabis. Cannabis er ikke bare et rusmiddel, men har viktige medisinske bruksområder, blant annet for pasienter med MS. MDGs program må tolkes slik at vi er positive til medisinsk bruk av cannabis, uten at dette er nevnt spesielt.

I MDGs program heter det under 1.6 Bærekraftig landbruk, punkt 31 at partiet vil Oppheve forbudet mot dyrking av industriell hamp til bruk som for eksempel fiber og fôr. Det generelle forbudet mot cannabis førte til at mange land innførte forbud mot dyrking av industrihamp, en plante som ikke gir rus, men som også i Norge har mange tusen års historie som kulturvekst. Dette forbudet er nå opphevet i de fleste land, men ikke i Norge, der det rammer bønder på jakt etter nye inntektskilder så vel som museer og forsknings-institusjoner.

Men landsmøtets flertall ønsket å gå lenger enn dette, og vedtok derfor å – utrede offentlig kontrollert produksjon og omsetning av cannabis og starte et forsøksprosjekt med strengt regulert legalt salg av cannabis / marihuana.

Bolivias populære president, Evo Morales, har nektet å godta forbudet mot tradisjonell bruk av cocablader.

Bolivias populære president, Evo Morales, har nektet å godta forbudet mot tradisjonell bruk av cocablader.

Nå er det ingen grunn til å tro at Norge blir blant de første landene som legaliserer cannabis, men utviklinga går nå svært fort, ikke minst på de amerikanske kontinentene.

Cannabis var legalt i de fleste land fram til forbudstraktatene påla statene å innføre forbud. To delstater i USA, Colorado og Washington, har, etter folkeavstemning i 2012, vedtatt å åpne regulert salg av cannabis til voksne, mens flere latinamerikanske stater arbeider med modeller for legalisering. Fremst i løypa ligger Uruguay der president José Mujica har tatt initiativet til en nasjonal debatt om statlig produksjon og omsetning av cannabis. Land som Panama, Jamaica, Mexico og Canada ligger ikke langt etter.

I København har bystyret gjentatte ganger vedtatt å gå inn for regulert omsetning av cannabis, blant annet for å hente de store pengestrømmene ut av de svarte markedet.Folketinget har foreløpig ikke akseptert en slik ordning, men det er antakelig bare et spørsmål om tid. I Nederland har ordførere fra ulike partier bedt regjeringa om tillatelse til å sette igang lokal produksjon av cannabis til de semi-legale coffee-shopene, som hittil har måtte ta inn sine produkter gjennom den uregulerte «bakdøra».

USA og Sverige blir vanligvis ansett som de tøffeste forkjemperne for den globale forbudspolitikken. Når flere amerikanske delstater nå har vedtatt å starte legal omsetning av cannabis, blir det vanskelig for USA å legge samme tyngde som tidligere i sin motstand mot andre lands ønsker om liberalisering. Dette viste seg da Bolivia i 2009 trakk sin tilslutning til forbudsavtalene, for seinere å tiltre med en reservasjon for den tradisjonelle bruken av cocablader. USA fikk bare støtte fra 14 av FNs 189 medlemsland, i sitt forsøk på å avvise Bolivias tilslutning med denne reservasjonen.

Statsledere fra blant annet Colombia, Guatemala, Mexico og Uruguay forlanger stadig mere høylydt revisjon av de internasjonale avtalene som ligger til grunn for dagens kriminalisering av andre rusmidler enn alkohol. Dette arbeidet støttes blant annet av en internasjonal gruppe, The Global Commission on Drug Policy, som omfatter blant andre Thorvald Stoltenberg og Kofi Annan og har tilslutning fra en lang rekke internasjonale organisasjoner innen menneskerettigheter, helse og miljø.

FNs hovedforsamling har berammet en spesiell sesjon i 2016, der revisjon av de internasjonale narkotika-avtalene er tema. Her vil ikke minst Organisasjonen av Amerikanske Stater (OAS) presse hardt på for grunnleggende endringer i regelverket. En slik gjennomgang vil sannsynligvis stimulere til endringer også i norsk narkotikapolitikk, i den retning MDGs program peker på.

14 kommentarer (+add yours?)

  1. Børre Baluba
    Jun 14, 2013 @ 15:03:44

    Jeg skjønner ikke hvorfor det er så viktig for de grønne å understreke at de ikke vil ha legalisering, men avkriminalisering. Når forbudet mot alkohol ble opphevet, så ble det jo legalisert, ikke avkriminalisert. Det du i praksis sier her, er at de grønne ønsker de samme tilstandene for dagens ulovlige rusmidler som de tilstandene som gjaldt for alkohol under forbudstiden – altså en tilstand hvor bruk og besittelse er lov, men ikke industrien rundt? Det gir mer mening enn dagens tilstand, men er ellers ganske høl i hue.

  2. Jan Bojer Vindheim
    Jun 14, 2013 @ 15:09:14

    Mange i MDG, som i samfunnet forøvrig, har stor motstand mot legalisering. Jeg er fornøyd med at vi har et såpass radikalt program på dette området.

  3. Thomas
    Jun 16, 2013 @ 14:11:20

    jeg er helt enig med Børre! kan man ikke bare legalisere helt fullstendig?? hvorfor skal alt være så halveis???

  4. Jan Bojer Vindheim
    Jun 16, 2013 @ 15:33:57

    Det er nok ikke så enkelt: for det første er det – som nevnt – sterk motstand i Norge mot selv avkriminalisering av bruk og besittelse.

    For det andre er det slett ikke klart hva «legalisering » betyr. Forbudstilhengere framstiller det som (og frykter) at legalisering vil si at heroin kan kjøpes av barn i godtebutikken. Jeg håper det ikke er denne formen for legalisering du mener man «bare kan innføre».

    En grundig gjennomgang av ulike typer kontroll tilpasset ulike typer stoffer som idag er forbudt finner du forøvrig her: http://www.tdpf.org.uk/blueprint%20download.htm

  5. Raymond Hellberg
    Jun 17, 2013 @ 22:45:04

    Legalisering er et veldig belastet ord, som klinger som «fullt frislipp» i manges ører.
    Personlig synes jeg man konsekvent burde bruke «regulering», da skjønner kanskje fler hva det dreier seg om, for det er jo en fornuftig regulering som er målet her.

  6. Viggo Piggsko
    Jun 21, 2013 @ 17:44:52

    Jeg har mine tvil Jan om den motstanden egentlig er så stor som du tror. Min oppfatning er at mange bare mener det flertallet mener, de snur med en gang de må forsvare sitt standpunkt. (Noe som er ganske vanskelig med forbudspolitikk)

  7. Ingrid Bjørnson
    Jun 23, 2013 @ 00:52:06

    Synes argumentet om at ‘fordi alkohol er lovlig’, får meg til å fryse på ryggen. Alkoholen har, til tross for alle tragediene den skaper, dessverre vært akseptert som sosialt bindemiddel i generasjoner. Bruken er det derfor svært vanskelig å avvikle. Forsøkene på å få cannabis likesestilt med alkohol hva aksept angår, synes jeg derfor er svært betenkelig. Cannabis er helseskadelig i enda større grad enn tobakk. Jeg tror det er fordi mange driver og presser på for å få ‘frislepp’ at vi får denne vegringen mot å bruke cannabis som medisin. Cannabis brukt som medisin må en forholde seg til på samme måte som en forholder seg til all annen medisinbruk: For legende virkning må en holde seg til små mengder.

  8. Jan Bojer Vindheim
    Jun 23, 2013 @ 08:22:18

    Helseskadelig i enda større grad enn tobakk? Det må du nesten utdype.

  9. Siri Ludvigsen
    Jul 08, 2013 @ 13:01:47

    Enig med Jan der,-er jo ikke mer helseskadelig enn tobakk!!!

  10. Geir Gabrielsen
    Jul 22, 2013 @ 18:27:18

    Jeg ser De grønne går inn for heroinbasert behandling. Erfaringer fra flere land viser at det kan være bra. Men som kjent er slik behandling med opiater en lang prosess. LAR bruker for tiden subutex og metadon. Brukerne må innta disse stoffene daglig i måneder og år. Fotlenke fra Lar kaller noen det. Dessuten blir en ofte kastet ut av ordningen hvis det er noe særlig «sidemisbruk». Da er det som regel tilbake på gamle stier. Men den største fordelen med disse syntetiske opiatene er vel at de er lovlige. En slipper å bli kriminalisert for å bruke dem.
    Men jeg synes det er merkelig at det ikke fokuseres mer på midler som de psykedeliske stoffene som Ibogain. Slike stoffer kan kurere avhengighet etter et par gangers bruk. Men helsemyndighetene er stort sett uvitende om dem!!
    Det burde selvsagt vært satt igang et prøveprosjekt på disse stoffene forlengst.
    Det foregår forresten forskning på bruk av LSD mot alkoholisme ved NTNU i Trondheim. http://www.ibogain.se/cmsms/index.php

  11. Geir Gabrielsen
    Jul 22, 2013 @ 18:43:58

  12. Geir Gabrielsen
    Jul 25, 2013 @ 21:46:28

  13. John
    Aug 14, 2013 @ 16:28:57

    Har observert at flere kan komme til å stemme på de grønne på GRUNN av deres (litt mer en andres) logiske tilnærming til ruspolitikk. Er partiet såpass solid i sin politikk at de erkjenner dette og har det også på dagsorden i en evt. regjering uansett blokk ?

  14. Jan Bojer Vindheim
    Aug 15, 2013 @ 08:30:56

    Vi er stolte over å være i forkant også på dette området!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: