Vest-Kurdistan trer fram

Ett år etter å ha tatt makta, forbereder nå kurdiske PYD å erklære selvstyre for det nordøstlige Syria, eller – som kurderne sier – i Vest-Kurdistan. PYDs president Saleh Muslim sier det skal holdes folkeavstemning om ny grunnlov og valg på lokale og regionale råd innen tre måneder.

Medlemmer av YPG-militsen.

Medlemmer av YPG-militsen.

Den 19. juli 2012 trakk Bashar Assad det meste av sine styrker ut av Hassakah-provinsen i det nordøstlige Syria. Kontrollen i området ble overlatt til kurdiske styrker fra partiet PYD, en lokal variant av Abdullah Öcalans PKK. PYD, og partiets væpnede arm, YPG, forsøker å holde avstand til såvel regimet som de mange (arabiske) opprørsgruppene.

PYD gjør også sitt beste for å holde andre kurdiske partier nede, og beskyldes både for mord og bortføringer av politiske motstandere. President Massoud Barzani fra den kurdiske naboregionen i Irak, har forsøkt å megle mellom partene men med lite hell. Det  har flere steder vært sammenstøt mellom kurdiske demonstranter og PYD-kontrollerte sikkerhetsstyrker, sist i byen Amude der minst seks ubevæpnede demonstranter ble drept.

PYD har, i likhet med PKK, bakgrunn i en marxistisk filosofi, men Öcalan har i fengselet hentet impulser fra Murray Bookchins post-anarkistiske samfunnsmodeller. De planene for reorganisering av det sivile samfunnet i det nye Vest-Kurdistan som er lagt fram bærer preg av dette. Men siden ettpartistaten er nokså langt fra Bookchins visjoner, har prosjektet også betydelige indre spenninger.
Men motsetninger kurdere i mellom settes til side under angrep utenfra. YPG har de siste ukene bevist sin dyktighet i kamper med den islamistiske al-Nusra militsen. Al Nusra har flere steder gått til angrep på kurdiske områder, men har blitt slått tilbake med store tap. YPG har blant annet tatt kontroll over grenseovergangen til Tyrkia i byen Sere Kaniye (Ras al-Ain), og hevder å ha bevis for at al-Nusra har tyrkisk støtte.
Lenger sør i Syria kjemper al-Nusra og YPG om kontrollen over oljeproduksjonen. Mange oljekilder er fortsatt i drift, om enn på et lavere nivå enn for to år siden, og gir betydelige inntekter som kan anvendes så vel til mat som til våpen.
Utviklinga i de kurdiske områdene av Syria har en viss likhet med situasjonen i Nordirak i 1992, da Saddam Hussein trakk sin militære styrker så vel som sin sivile administrasjon ut av store områder med kurdisk befolkning. Kurdiske partier gikk da sammen om å organisere administrasjon og gjennomføre valg til et kurdisk parlament. Men forskjellene er også store. De irakiske kurderne var beskyttet av et overflygingsforbud, og hadde velorganiserte og kamptrente geriljastyrker. De kunne også vise til at kurdisk regionalt selvstyre var vedtatt av parlamentet i Bagdad mange år tidligere.
Saleh Muslim og hans tilhengere har en tøff oppgave foran seg. Først og fremst må sikre seg støtte fra den kurdiske lokalbefolkningen, og overbevise sine politiske konkurrenter om at det vil være rom også for dem. Samtidig må de holde frontene mot sine militære konkurrenter ikke minst al-Nusra. Klarer de begge disse oppgavene gjenstår det å oppnå tillit i Ankara og Arbil – og ikke minst i Damaskus, uansett hvem som måtte bli sittende med makta der.

Aside

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: