Grønne radikale

Foto: Caroline Hargreaves – på Lyden av grønt gjennombrudd med Knut Falk Qvigstad, Monica Løvdahl og Lars Erik Mangset.

Den hyppigste  kritikken mot Miljøpartiet De Grønne dreier seg om vår manglende blokk-lojalitet. Fra LO og SV beskyldes vi for å  svekke eller tilmed utslette den parlamentariske venstresida, og for å bane vei for Erna Solberg som statsminister. Rødt drar den enda lenger, og hevder at  vi i virkeligheten baner veien for FrP.

På motsatt side av den tradisjonelle blokkinndelinga har Erna Solberg avvist å snakke med De Grønne. Det kan hevdes at hun gjør dette i forvissning om  at hennes ustyrlige firspann får trygt parlamentarisk flertall uten De Grønne. Men den høyreorienterte tenketanken Civita påviser at MDG systematisk allierer seg med  AP og SV, og vanligvis stemmer sammen med disse partiene.

Høyresida hevder altså at De Grønne er klart venstreorientert, mens ytre venstre hevder at vi IKKE er det. Hvem har rett?

Det avhenger naturligvis av hvordan du definerer «venstresida». Opprinnelig  var det ønsket om å erstatte privilegier med bredt folkestyre  og sosial retteferdighet som karakteriserte  venstresida. Etterhvert kom sosialistiske ideologier til å  dominere, og mange vil idag oppfatte venstresida som identisk med sosialisme.

Miljøpartiet De Grønne er ikke et sosialistisk parti, vi tror ikke på planøkonomi, sentralisering og ensretting.  Vi binder oss heller ikke til å støtte fagbevegelsen i alle situasjoner. Derfor angripes vi av Rødt, Sv og LO.

Vi er et radikalt parti som arbeider for økonomisk og sosial rettferdighet, lokalt så vel som globalt. Derfor  angripes vi av Civita og Høyre.

Grønn radikalisme  passer ikke inn i den tradisjonelle blokkpolitikken.  Personlig  ser jeg ikke grunnleggende forskjeller på kapitalisme og sosialisme når det gjelder naturødeleggelser og overforbruk. Det kan utvikles økologisk forsvarlige samfunnmodeller både på kapitalistisk og sosialistisk basis; økosystemer kan ødelegges og ressurser sløses bort av sosialister så vel som av kapitalister.

Vårt overordnede mål er et menneskesamfunn som erkjenner at det er grenser for naturens evne til å forsyne oss med ressurser. De endringer  de grønne partiene verden over ser som nødvendige er venstreorienterte i den forstand at vi ønsker folkestyre og sosial rettferdighet. Men vår radikalisme peker utover dette, ved å plassere  mennesket i en større sammenheng.  Den sosiale organisering mennesket lever innenfor må sees i et globalt økologisk perspektiv.

Vi grønne er radikale.  Vår grønne radikalisme setter global rettferdighet og økologisk fornuft over det størknede spillet mellom høyre– og venstre-sida.

Reklamer