De Grønne opp en divisjon

skrubbeklidubba

Rasmus Hansson endret ikke  bare innholdet  i «Debatten» på NRK. Han endret innholdet i hele valgkampen.

For et år siden var det få som trodde Miljøpartiet De Grønne kunne oppnå en stortingsplass. For en måned siden var spørsmålet hvor mange vi ville få inn. Det var derfor mange som opplevde det som en nedtur da det i løpet av valgnatta viste seg at vi kom på Stortinget, men bare med ett mandat.

Ikke dessto mindre har vi oppnådd mye:

For det første har vi satt klima og miljø ettertrykkelig på dagsorden i en valgkamp som de store partiene hadde planlagt skulle dreie se om helt andre ting.

For det andre har vi gjort vårt beste valg noen sinne, nesten en tidobling fra forrige stortingsvalg, og mer enn en fordobling fra fylkestingsvalget for to år siden.

For det tredje har vi opplevd en eksplosjon i antall medlemmer. Aldri har så mange entusiaster drevet valgkamp for Miljøpartiet de Grønne.

Det var bare tre partier som gikk fram ved dette valget, og MDG var ett av dem. Vi har rykket opp en divisjon, noe som viste seg ved at vi i begynnelsen av valgkampen slåss med Rødt, mens vi i innspurten lå side om side med SV. At SV med et nødskrik kom seg over sperregrensa synes jeg er bra, men naturligvis hadde det vært enda bedre om også MDG hadde passert 4 % oppslutning.

De etablerte «miljøpartiene»; SV og Venstre; har begge vært nødt til å skjerpe miljøprofilen for å møte konkurransen fra MDG. SV har nå fire år til å slikke sårene og stake ut en ny kurs: Venstre må prøve å bevise sin påstand om at Høyre, med FrP på slep, kan levere en bedre miljøpolitikk enn det SV fikk presset ut av Arbeiderpartiet. Det kan bli en tøff jobb.

I mellomtida må vi regne med at De Grønne kan oppleve kraftige vokse-smerter. Forholdet mellom stortingsgruppe og partiorganisasjon må avklares. Alle de nye partilaga må forberede seg på lokalvalgene om to år, der vi med samme stemmetall som i år vil få mange nye og ofte uerfarne representanter i kommunestyrer og fylkesting.

Med en mangedobling av medlemstallet er det naturlig at vi får en spredning av synspunkter, og det viste seg under valgkampen at både nye og gamle medlemmer kjenner programmet dårlig, og at mange medlemmer har store problemer med å forsvare en del av punktene i programmet.

Vi har fra ulike hold blitt angrepet for utenrikspolitikken, folk har spurt hvorfor vi ikke har klart standpunkt mot EU og NATO. og beskyldt oss for å være et krigsparti.  Vi har fått kjeft for dyrevern-politikken, spesielt punktet om forbud mot fangst av havpattedyr. Digital-politikken har blitt heftig kritisert, med  beskyldninger om at vi  vil  utradere opphavsretten. Videre har vi blitt angrepet for narkotikapolitikken; forslaget om å utrede kontrollert cannabis-omsetning har fått enkelt til å kalle oss et hasj-parti.

Det har også vært uenighet på våre kjernesaker. Da Ola Borten Moe presenterte planer for storstilt utbygging av vindmøller på Fosenhalvøya, ble det møtt med sterke protester fra bl. a. Naturvernforbundet – og fra Harald Nissen som både var De Grønnes toppkandidat i Sør-Trøndelag og partiets nasjonale talsmann. Den andre talspersonen; Hanna Marcussen og flere andre sentrale partimedlemmer var imidlertid uenig., og tok offentlig avstand fra Nissens uttalelse. De pekte på at partiet har vedtatt å arbeide for å gjøre Norge til et grønt batteri i Europa. Dette var Gefundenes Fressen for våre motstandere, ikke minst SV som brukte denne ukloke interne striden for alt den var verdt.

Miljøpartiet De Grønne står altså overfor betydelige utfordringer både på organisasjon og ideologi. Vi får brette opp armene og gå løs på begge deler. Valgkampen viste at vi har vinden i ryggen, nå må vi bygge videre på det vi har oppnådd.

2 kommentarer (+add yours?)

  1. Konrad
    Sep 15, 2013 @ 14:10:54

    Gratulerer med et godt valg. MDGs fremgang og plass på Tinget er et av lyspunktene i årets valg. Det er bra med nye partier som utfordrer de etablerte posisjonene. Det er sunt for demokratiet.

    Foruten Kystpartiet har vi vel ikke hatt helt nye partier siden Anders Lange og Frp karret seg til en posisjon.

    Utfordringen for partiet er gå fra luftige ambisjoner til kjedelige realiteter. Partiet har jo mange smarte folk så omstilling til realpolitikk går vel lett. Den andre utfordringen er neste valg, kan partiet overleve uten særlig innflytelse?

  2. frode84
    Sep 15, 2013 @ 15:27:37

    Det var presist og riktig. På noen av punktene har vi åpning for ga to tanker i hodet på en gang. Vi vil bidra til Europas fornybare energibehov men vil ikke uforbeholdent bygge ned norsk natur og kulturlandskap. Vi vil satse på overnasjonalt samarbeid men har likevel ikke omfavnet Eu. Det er likevel vokseprosessen som er den vanskelige utfordringen. Jeg håper vi klarer å ta vare på alle våre anarkister, liberalerere, tradisjonalister, pasifister, grønne feminister, dyrevernere og andre ildsjeler og fritenkere selv om vi er på vei over i en fase hvor det er organisasjonsbyggere og formalister som vil være viktige i å forme partiet videre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: