Barzani styrket i Sør-Kurdistan

Massoud Barzani (tv) og Jalal Talabani (th) har som rivaler og samarbeidspartnere dominert Sør-Kurdistan i en menneskealder.

Massoud Barzani (tv) og Jalal Talabani (th) har som rivaler og samarbeidspartnere dominert Sør-Kurdistan i en menneskealder.

Høsten er tid for valg, og ikke bare i Norge. I disse dager forteller media oss om valg i Tyskland og blant tamilene på Sri Lanka. Mindre oppmerksomhet har valgene i Sør-Kurdistan fått, og de innebar da heller ikke noe maktskifte, slik opposisjonen håpet. Valgresultatet bekreftet istedet den sterke posisjonen til president Barzanis parti, KDP. Koalisjonspartneren PUK gikk kraftig tilbake og måtte se seg slått av utbryterpartiet Gorran.

Lørdag 21 september var tredje gang det ble avholdt valg til parlamentet i den kurdiske regionen i Irak, Sør-Kurdistan. Ved tidligere valg har de to forgrunnsfigurene alltid vært Jalal Talabani, leder for partiet PUK, og Massoud Barzani, leder for partiet KDP. Men Talabani ligger nå på sjukehus i Berlin, og PUK er dessuten presset av opposisjons-partiet Gorran (forandring), ledet av Nawshirwan Mustafa, som anklager både PUK og KDP for korrupsjon og nepotisme.

For Massoud Barzani var seieren nødvendig for å bekrefte det mandatet han har gitt seg selv til å fortsette som president etter utløpet av den perioden han var valgt for. Det var også en nødvendig tillitserklæring for den utenrikspolitikken han fører. Barzani bygger sterkt på det gode forholdet til Tyrkia som etter åpningen av en ny oljeledning har fått et solid strupetak på kurdisk økonomi.

Nawshirwan Mustaf var tidligere nestleder i PUK. Nå er hans Gorran-parti Barzanis viktigste utfordrer.

Nawshirwan Mustafa var tidligere nestleder i PUK. Nå er hans Gorran-parti  KDPs viktigste konkurrent.

Forholdet til Tyrkia er også en faktor i Barzanis holdning til borgerkrigen i Syria. Partiet PYD som har tatt makta i det nordøstlige Syria, og er i ferd med å utrope en kurdisk republikk der, er nært knyttet til geriljabevegelsen PKK i Tyrkia. PKKs fengslede leder Abdullah Öcalan er en helt for mange kurdere også i Irak, og  Barzani  – som ser seg selv som overhode for alle kurdere  – har forsøkt å utfordre PYDs makt ved å støtte andre kurdiske partier i Syria. Flere slike partier har under Barzanis ledelse  dannet alliansen SKC, som  i disse dager har inngått en samarbeidsavtale med de hovedsakelig arabiske opprørsgruppene i SNC. Både PUK og Gorran har erklært at de støtter  YPG, og dermed Öcalan.

Borgerkrigen i nabolandet har også ført til stor tilstrømning av flyktninger til Sør-Kurdistan, spesielt til provinsen Duhok. Til tross for at de fleste er kurdere, er 200 000 hjelpetrengende en betydelig belastning på kurdisk økonomi og arbeidsliv.

Det er tre irakiske provinser som inngår i regionen Kurdistan. Den konservative provinsen Duhok ved grensa mot Tyrkia og Syria er KDPs høyborg, mens den mer liberale provinsen Suleimania, som grenser mot Iran, har vært dominert av PUK. Den tredje provinsen, Erbil ligger mellom disse og er idag dominert av KDP. Kurdiske styrker kontrollerer også store områder med hovedsakelig kurdisk befolkning i naboprovinsene, men innbyggerne der fikk ikke delta i dette valget.

Spenningen var i stor grad knyttet til hvor godt Gorran ville gjøre det, og hvor dårlig det ville gå for PUK. De første valgresultatene viste, noe overraskende, sterk framgang for KDP, i følge opptellinga lå  partiet en stund godt over 50 %.  Tilsvarende viste de første resultatene fra den folkerike Suleimania-provinsen at  Gorran lå over 50 %. Etter som stemmene tikket inn jevnet det seg imidlertid ut, og sluttresultatet var at KDP kom rett under 40 % i regionen som helhet, mens Gorran fikk rett under 40 % i Suleimania. Gorran oppnådde  26 % i regionen og er  dermed  atskillig større enn PUK som ble tredje størst i regionen med 17 %, og nest størst i Suleimania med 27 % av stemmene der.

En ekstra faktor er at de to islamistiske partiene, Yakgirtu og Komal, gjorde det uventet sterk. Yakgirtu, det  mest moderate av de to,   ble større enn både PUK og Gorran i Dohuk-provinsen og jevnstort med KDP i Suleimania . Flere andre partier deltok også i valget, et sosialistisk og et kommunistisk parti fikk ett mandat hver, mens den lokale avleggeren av Abdullah Öcalans PKK, KDSP, bare fikk en håndfull stemmer. Det kurdiske parlamentet har også 11 plasser til minoritetsgrupper som turkmenere, assyrere og yezidier. De aller fleste av disse plassene går til partier som er nært knyttet til KDP, som dermed vil  beherske et flertall i parlamentet.  Antakelig vil Massoud Barzanis nevø, Nechirvan Barzani, fortsette som statsminister, med støtte fra et svekket PUK.

3 kommentarer (+add yours?)

  1. Jan Bojer Vindheim
    Sep 23, 2013 @ 07:29:00

    To ubesvarte spørsmål:
    1) ved valget i 2009 stilte KDP og PUK felles-liste. Fordelinga av stemmene mellom dem er derfor basert på skjønn.
    2) Det er mange beskyldninger om valgfusk, spesielt i de områdene der KDP dominerer; Duhok og tildels Arbil.

  2. Jan Bojer Vindheim
    Sep 29, 2013 @ 18:40:15

    De endelige resultatene viser at KDP blir klart størst, men ikke får reint flertall. PUK og Gorran er tilsammen er større enn KDP. Til tross for økt stemmetall mister Gorran et mandat.

  3. Malik Majid
    Oct 02, 2013 @ 19:29:52

    Kjempe bra og veldig informativt innlegg om valget I sør-Kurdistan.

    Det snakkes nå om at KDP har drevet stor valgfusk, og opposisjonspartiene godkjenner ikke valgresultatene. De hevder at de har klare bevis på at valgkomiteen ikke var nøytralt og skal derfor gå til retten for å klage.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: