Gylne korporative drømmer

Golden-rice-attack-628x325Sommeren 2013 gikk filippinske aktivister til angrep på et plantefelt der det vokste genmanipulert ris. En stor mengde ungdommer fra organisasjonene KMB og Sikwal-GMO reiv ned gjerdet rundt åkeren og dro opp plantene som vokste der.Aksjonen føyer seg til en lang rekke liknende aksjoner de siste tiåra, der genmodifiserte plantefelt i alle deler av verden er blitt rasert av folk fra miljø-  og jordbruker-organisasjoner.

Argumentene for denne framgangsmåten har spent fra etisk og filosofisk avvisning av manipulasjon med livets grunnelementer, via faglig bekymring for biologisk mangfold, til frykt for industrialisering og avhengighet av kjemisk industri. Motstanden har også bygd på skepsis til motivene hos viktige aktører som Monsanto, og ikke minst på tvil om sikkerheten ved de genmanipulerte sluttproduktene.

Oppmerksomheten rundt slike aksjoner mot GM-plantasjer har vært synkende, men årets aksjon har utløst høylydt forargelse, også fra folk som tidligere har vært skeptiske til GMO, herunder den norske journalisten Øyvind Strømmen.  Årsaken til forargelsen er at man på forsøksfeltet på Filippinene påberopte seg utelukkende høyverdige motiver. Man var i ferd med å dyrke fram en ny ris-sort, Gyllen Ris, som skulle redde millioner av mennesker fra blindhet og underernæring uten å gi profitt til noen, heter det. Motstand mot et så nobelt konsept må fordømmes på det skarpeste, mener internasjonale forskerorganisasjoner.

Gulrot-genene gir "gyllen ris" en karakteristisk farge.

Gulrot-genene gir «gyllen ris» en karakteristisk farge.

Nå er for så vidt ikke Gyllen Ris et nytt konsept. De første variantene ble testet ut for mer enn 10 år siden, og inneholdt  blant annet gener fra gulrot, som øker A-vitamininnholdet og tilfører den gule fargen plantesorten får sitt navn fra.  Mengden A-vitamin, ingrediensen som skal motvirke blindhet, er langt høyere i de nyeste variantene.

Motstandere mener den gylne risen nok kan ha gode egenskaper, men peker på at den – som GM-planter flest – er nært knyttet opp mot høyindustrialiserte jordbruksmetoder og at dyrking i stor skala vil utgjøre en trussel mot det genetiske mangfoldet. Vandana Shiva fryktet allerede i 2000 at Gyllen Ris ville bli brukt som en døråpner for GM-industrien, en frykt som nå viser seg å være velbegrunnet, all den stund tidligere skeptikere forsvarer Gyllen Ris i kraftige ordelag.

En annen innfallsvinkel for kritikken ble formulert i Dagbladet av Waranoot Tungittiplakorn og Marte Rostvåg Ulltveit-Moe. De skriver blant annet:

Hvis problemet ikke er A-vitaminmangel, men fattigdom og kunnskapsløshet, så kommer den genmodifiserte gylne risen fra Sveits i et litt annet lys. Da blir superrisen ikke lenger et håp for fattigfolk, men en gigantisk avsporing fra prosjekter som skal gi fattigfolk mer kunnskap og sunnere mat. Den gylne risen er herved avslørt som et PR-triks: Det høres fint ut, men det kommer aldri til å virke i praksis. I stedet for høyteknologiske prosjekter som skal gjøre det mulig for fattigfolk å fortsette å leve på bare ris, trenger vi prosjekter som gir folk kunnskap og mulighet til å produsere og spise sunn og variert kost.

Gyllen Ris er altså ikke bare et altruistisk prosjekt for å hjelpe fattigfolk i Asia; det er et prosjekt for å reinvaske GM-industrien i verdens øyne.  På frakkeskjøtene til den gylne risen henger slike påstander som at det bevislig ikke er noen helsefare ved å spise GM-produkter.  Rent bortsett fra det prinsipielle faktum at fare ikke kan motbevises, og at erfaringsgrunnlaget er kort, så foreligger det faktisk et betydelig antall forsøksresultater som tyder på at iallfall enkelte genmanipulerte produkter er helsefarlige.

Og ikke bare er det påvist helsefare ved genmodifisert mat, det er også påvist betydelig faglig og økonomisk risiko ved å publisere forskningsresultater som undergraver Gen-industriens glansbilder. På samme måte som klimaforskere angripes og bakvaskes av løpegutter for fossilindustrien, angripes også de som kritiserer gen-industrien. Klimafornektende nettsteder inneholder ofte skarpe angrep også på GM-motstandere. Og mens det er svært vanskelig å finne klimaforskere som tviler på at menneskeskapte utslipp påvirker klimaet, er det slett ikke vanskelig å finne gen-forskere  som avviser gen-industriens påstander.  Men slike kritikere  blir systematisk marginalisert og bakvasket av mektige finansmiljøer og av forskere som støtter genmanpulering.

Det kan her være på sin plass å påpeke at GM-industrien har lovt mye: høyere avlinger, mindre bruk av sprøytemidler osv; men bare har innfridd når det gjelder å øke profitten til de internasjonale såvaregigantene. Sentrale påstander fra GM-pusherne er avvist igjen og igjen; blant annet i en grundig rapport fra organisasjonen Earth Open Source.

De grønne partienes prinsipielle motstand mot genmanipulering står seg fortsatt godt.

Advertisements

Aside

6 kommentarer (+add yours?)

  1. Kristoffer Landsend
    Oct 29, 2013 @ 19:57:41

    Jan Bojer Vindheim er dessverre feilinformert om Golden Rice. Det kan skyldes at han legger dårlig kildebruk til grunn, noe som fremgår av bloggartikkelen.

    Det er ikke korrekt at Golden Rice er et kommersielt prosjekt, eller et «reklameprosjekt» for GMO. Golden Rice er et tvers igjennom humanitært prosjekt, som skal hindre sykdom og død som følge av mangel på vitamin A. Aktivister som vandaliserer forsøksfelt for Golden Rice (som på Filippinene), saboterer med åpne øyne et av de beste humanitære tiltak verden noen sinne har sett. Skulle de lykkes i å hindre lokal tilpasning og dyrking av Golden Rice, bærer de et enormt, uopprettelig ansvar for unødvendig sykdom og død, for et stort antall underernærte mennesker i verdens fattigste land.

    Lite eller ingenting knytter Golden Rice til den pågående debatten om GMO. Lisensbetingelsene som er knyttet til Golden Rice tydeliggjør det grunnleggende ikke-kommersielle, humanitære aspektet:

    Lisensen er gratis tilgjengelig for uavhengige frøavl-institusjoner i utviklingsland, og bare for dem. De skal utvikle lokalt tilpassede varianter, som så gjøres tilgjengelige for dyrking i de respektive land. Risen skal brukes i utviklingsland (lavinntektsland med ernæringsunderskudd, i henhold til FAOs definisjoner). Den skal dyrkes av ressursfattige bønder. Teknologien kan bare lagres i offentlige genbanker. Risen skal ikke koste mer enn annen ris. Det er lavinntekts-bønder som skal stå for det nasjonale salget av risen. Høstet ris kan lagres og gjenbrukes i forbindelse med planting av neste års avling (bonden eier frøet).

    Golden Rice er ikke ett enkelt ris-slag, men en bioteknologi som kan berike lokale risvarianter med innhold av vitamin A. Det enkelte land har ansvar for å velge ut lokale risvarianter som er i utstrakt bruk i områdene hvor befolkningen har mangel på vitamin A. Altså opprettholdes biodiversiteten i områdene hvor en ønsker å dyrke Golden Rice. Risen dyrkes også på samme måte som all annen ris, og krever ikke omlegginger eller nyinvesteringer for bøndene.

    Golden Rice skal bare brukes i land som har reguleringer for biosikkerhet. Eksport av risen er ikke tillatt. Golden Rice er humanitær, og skal brukes for å dekke dagsbehovet for vitamin A for den fattige, underernærte befolkningen i samme land hvor den dyrkes. I tillegg vil den styrke fattige bønders økonomi, og dermed også folks levekår ute i distriktene.

    Enkelte demagoger som motarbeider Golden Rice innvender at befolkningen heller bør få råd om å spise mer grønnsaker og frukt, for å få økt inntak av vitamin A. Dette er et råd som fungerer godt her i Vesten, hvor vi både kan dyrke grønnsaker over alt, og forbrukerne har råd til å kjøpe det. I disse fattige landene er imidlertid risen en helt grunnleggende, nødvendig og daglig del av kostholdet. Den kan, i motsetning til grønnsaker og frukt, dyrkes over alt, og den spises av alle. Med sitt ekstra tilskudd av vitamin A tett oppunder dagsbehovet vil Golden Rice gi en umiddelbar og svært effektiv helsegevinst for hele denne fattige befolkningen.

    En innvending mot Golden Rice som Vindheim trekker frem, er at det er fattigdom og kunnskapsløshet som er det egentlige problemet, og at en heller burde arbeide for å rette opp disse forholdene. Og han har rett i at arbeidet mot fattigdom og kunnskapsløshet aldri må stoppe opp. Dette er imidlertid en kompleks oppgave med lang tidshorisont. Skulle en satse kun på dette, ville i mellomtiden millioner av underernærte barn bli blinde, og et stort antall dø, på grunn av mangelsykdom. Det tragiske er at de genialt enkle midlene som nå kan avslutte denne helt unødvendige epidemien, bokstavelig talt blir trampet ned av aktivister som fører en ideologisk kamp mot GMO.

    All historisk erfaring viser at bedring av folkehelsen er et viktig tiltak i forbindelse med bekjempelse av fattigdom. Innføring av Golden Rice vil gi umiddelbar effekt i de fattigste landene. Et mer målrettet og effektivt humanitært tiltak for å bedre folkehelsen, redde liv og motarbeide fattigdom i disse landene, finnes neppe. Millioner av liv vil bli reddet. Hvert eneste av dem har stor betydning!

    Til slutt, en oppfordring til aktivister, interesseorganisasjoner og politikere som måtte mene alvor med sitt ønske om å styrke verdens fattigste land: Fortsett arbeidet mot fattigdom, men still dere også helhjertet bak det store, humanitære prosjektet Golden Rice! Ved å hjelpe til med å få innført Golden Rice vil dere bidra til å redde millioner av liv.

    Mer om Golden Rice: http://www.goldenrice.org

  2. Erik Grinaker
    Oct 30, 2013 @ 06:55:03

    Noen spørsmål/innspill:

    1) Hvorfor blander du/dere alltid selve teknologien sammen med at store corporations (i.e. Monsanto) er kjipe? Genmodifisering har enormt potensiale, både for godt og vondt, og kjipe corporations er gjerne kjipe uansett hvilken teknologi de bruker. Dette er to helt separate problemstillinger, og det er uredelig og lite konstruktivt å blande dem sammen.

    2) Om golden rice og monokultur: de har laget minst 7 forskjellige typer golden rice, og det er ikke noe i veien for å innføre beta-karoten genet i en rekke andre ristyper. Det er fullt mulig å unngå monokulturer med GM-planter; dette er et politisk/økonomisk problem, ikke et teknisk problem.

    3) Ref. at hovedproblemet er fattigdom, og at golden rice bare er et PR-triks: fattigdom er et komplekst problem uten enkle løsninger, som det vil ta tiår å rette opp i. Golden rice er en konkret løsning på et konkret problem som kan iverksettes nå. Og har du noe belegg for å påstå at motivasjonen bak prosjektet kun er propaganda? Dette virker snarere som et billig forsøk på svartmaling, igjen ved å knytte god teknologi opp mot kjipe corporations.

    4) Hvorfor er genmodifisering verre enn andre metoder som allerede brukes, slik som målrettet avling/kryssing av planter med ønskede egenskaper, eller mutasjonsavling via irradiering? Begge disse metodene tar med seg en haug ukjente/uønskede gen-endringer på lasset, mens genmodifisering kun endrer det genet man trenger.

  3. Jan Bojer Vindheim
    Oct 30, 2013 @ 09:09:50

    Landsend: Her var det mange stråmenn,gitt. Og jeg påstår da vitterlig ikke at Golden Rce er et kommersielt prosjekt. Påstanden om at mine kilder er dårlige er selve standard-argumentet til GM-tilhengerne; all kritikk blir forsøkt marginalisert og utdefinert ved hjelp av slike karakteristikker. Jeg kan ikke akseptere at f. eks. Terje Traavik eller Vandana Shiva avskrives så lettvint.

    Lenka til Golden Rice sin propagandaside, som Landsend avslutter sitt lange innlegg med, ligger allerede i selve blogginnlegget. Lenker til mine kilder er også lagt inn og er dermed tilgjengelige for enhver.

  4. Jan Bojer Vindheim
    Oct 30, 2013 @ 09:16:21

    Grinaker:
    1) Jeg er skeptisk til såvel de kommersielle som de teknologiske aspektene ved gensløyd.
    2) Dersom du mener at en oppnår tilfredsstillende genetisk mangfold ved å dyrke flere ulike versjoner av Gyllenris, er jeg grunnleggende uenig med deg.
    3) Jeg har ikke påstått at Gyllenris bare er utviklet for propaganda-formål. Jeg påstår at den anvendes som døråpner for Gen-teknologi generelt.
    4) Jeg er av mange grunner skeptisk til en teknologi som griper direkte i (og unøyaktig) inn i genmaterialet.

  5. Erik Grinaker
    Oct 30, 2013 @ 11:05:54

    Hei Jan, takk for svar. Jeg skal ikke dra dette ut i noen lang diskusjon, men tillater meg et par oppfølgingskommentarer.

    2) Jeg mener ikke at Gyllenris bidrar til genetisk mangfold, bare at det ikke nødvendigvis motvirker det heller, iallefall ikke i uakseptabel grad. Om man tar utgangspunkt i forskjellige ris-sorter som allerede brukes i regionen, men innfører beta-karoten genet i disse, så mener jeg man ivaretar akseptabelt mangfold. Og de normale mekanismene for videre diversifisering (gjennom naturlig eller målrettet seleksjon) vil jo fortsatt være gjeldende. Jeg er enig i at det er viktig å bevare genetisk mangfold, uansett om genmanipulering er involvert eller ikke.

    3) Her er jeg enig med deg. Det er naturlig (og forutsigbart) at kommersielle interesser, som gjerne ikke har like altruistiske motiver som Gyllenris-prosjektet, vil henge seg på. Men jeg synes ikke at en totalmotstand av all genmodifisering er riktig svar på dette.

    4) Jeg skal ikke argumentere imot dette, da det i stor grad er et etisk og personlig valg. Men er du absolutt imot genmanipulering uansett, eller er du åpen for å vurdere det fra situasjon til situasjon? Et typisk eksempel her er produksjon av medisinsk insulin for diabetikere, som siden 1979 har foregått nesten utelukkende ved hjelp av genmodifiserte bakterier – ønsker du å avskaffe også denne typen bruk, eller kan det (om enn motvillig) aksepteres?

  6. Jan Bojer Vindheim
    Oct 30, 2013 @ 11:33:17

    Grinaker: Takk for konstruktiv oppfølging. Jeg er grunnleggende skeptisk til selve grunnholdningen bak manipulasjon med genmaterialet. Når det gjelder insulinproduksjonen som allerede er igang, havner jeg nok på (motvillig) aksept.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: