Legalisering av marihuana

Cannabistilhengere i Denver, Colorado,  feirer seieren ved folkeavstemningen høsten 2012.

Cannabistilhengere i Denver, Colorado, feirer seieren ved folkeavstemningen høsten 2012..

«Kampen mot cannabis-forbudet har nådd et vendepunkt.» Ethan Nadelman

Norsk presse har de siste dagene hatt flere store reportasjer fra de to amerikanske delstatene Colorado og Washington, der cannabis nå er legalisert som følge av folkeavstemninger. Cannabis fikk begge steder flere stemmer enn Barack Obama, hvilket viser at legalisering har støtte i begge de to store partiene; i tillegg til mindre partier som libertarianerne og De Grønne.

Aftenpostens reportasje bruker utrykket «narkotisk stoff» i ingressen Dette reiser et interessant definisjons-problem. De stoffene som kalles «narkotika» har jo – stikk i strid med hva mange tror – ingen andre felles egenskaper enn at de er forbudt. Det er ingen felles «narkotisk» effekt av amfetamin, heroin og hasj. Den eneste brukbare og realistiske definisjonen på narkotika er illegale rusmidler. Når cannabis blir legalt vil det derfor være logisk feil å bruke denne merkelappen.

At legaliseringa kommer nettopp i USA er viktig, fordi USA har vært den fremste pådriveren i den internasjonale forbudspolitikken. Stormakten har brukt alle tilgjengelige virkemidler for å hindre oppmyking av narkotikapolitikken i andre land. Parlamentet på Jamaica har, for eksempel, lagt vekk flere utredninger som anbefalte lemping på  ganja-forbudet, etter trusler om økonomiske sanksjoner. Og mange land i Asia ble i slutten av forrige århundre tvunget til å stenge sine lovlige cannabis-utsalg etter påtrykk fra FN og USA.

Den praktiske gjennomføringa av den nye politikken i de to amerikanske delstatene vil også kunne berolige noen av dem som tror at «legalisering» er det samme som «fri flyt». Både i Oregon og Washington vil omsetningen være strengt regulert, i egne utsalg med alderskontroll og fastsatte åpningstider. Obama-administrasjonen har gjort det klart at folkets vilje i de delstatene der ulike former for legal omsetning av cannabis foregår (det er mange stater som tillater produksjon og omsetning til medisinsk bruk), nok vil bli respektert, men at eksport over delstats-grenser og salg til mindreårige ikke kan godtas.

cardoso

Brasils tidligere president Fernando Henrique Cardoso er blant de mange latinamerikanske statslederne som nå krever endringer i internasjonal narkotikapolitikk. I bakgrunnen Ethan Nadelmann fra Drug Policy Alliance

Det er verdt å merke seg både de to nordamerikanske delstatene og Uruguay i Latinamerika (som også er iferd med å legalisere cannabis) unngår de formelle problemene som rammer nederlandske coffeeshops. Produksjonen, som i Nederland stadig vekk er forbudt, kommer i ordnede former, noe som gjør det mulig med en skikkelig kontroll av så vel produktene som de økonomiske transaksjonene som ligger bak.

Et av hovedargumentene for legalisering av cannabis er å bringe omsetningen opp i dagen. Virksomheten blir belastet skatter og avgifter. Blant de springende spørsmålene er hvor store avgiftene kan være for at den legale omsetningen ikke skal prise seg ut av markedet, en problemstilling vi kjenner fra den løpende alkohol-debatten her hjemme. Det er selvfølgelig slik at det etablerte illegale markedet ikke forsvinner når legale produkter blir tilgjengelige, men målet må være å redusere det i størst mulig grad. Og det er naturligvis fortsatt slik, med cannabis som med alkohol, at de fleste heller vil kjøpe kontrollerte produkter i en butikk enn tvilsomme produkter i ei bakgate.

Aftenposten og Dagens Næringsliv setter fokus på de framtidige fortjenestemulighetene i cannabis. Uansett hva man måtte mene om de business-typene som nå flokker seg rundt dette markedet, er moralen blant dem neppe lavere enn hos dagens brutale og hensynløse narkotika-karteller. Men for de som misliker at noen skal profittere på andre rusbruk, er det også kooperative modeller for produksjon og omsetning av cannabis. I Spania og Belgia, der dyrking av små mengder til eget bruk er tillatt, er det dannet klubber, der medlemmene går sammen om å dyrke sin cannabis; en variant av det stadig mere populære andels-landbruket.

Washington og Oregon utfordrer med sine legaliseringsvedtak det føderale forbudet mot cannabis. Dette er i sin tur begrunnet med FNs single convention som pålegger verdens stater å forfølge de som bruker andre rusmidler enn alkohol. Nå samler latinamerikanske statsledere seg til et oppgjør med krigen mot narkotika, som jo er aller mest ødeleggende nettopp på deres kontinent. Bolivia trakk nylig sin tilslutning til de paragrafene som gjelder coca-blader, og fikk aksept for dette fra de fleste av FNs medlemsland. Dette viser at endringer er mulige innenfor dagens regelverk.

Men på lengre sikt må hele det internasjonale regelverket endres, slik den tunge stiftelsen Global Commission on Drug Policy, med støtte fra blant annet mange latinamerikanske statsledere, tar til orde for. Når FNs narkotikapolitikk skal evalueres i 2017 vil det ikke være mulig å overse denne utfordringen.

2 kommentarer (+add yours?)

  1. Jan Bojer Vindheim
    Nov 12, 2013 @ 08:30:08

    sjekk denne for flere detaljer om reguleringene i USA og Uruguay: http://www.thenation.com/article/177072/dispatch-denver-whats-next-fight-pot-legalization#

  2. Ådne
    Nov 17, 2013 @ 22:01:22

    Kjekt å lese Jan.
    Murene faller, en etter en.,stein for stein,,,,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: