Kurder er kurder verst

 Denne tegningen viser (fra venstre) Tatlises, Erdogan, Barzani og Perwer-

Denne tegningen viser (fra venstre) Tatlises, Erdogan, Barzani og Perwer rundt en hardt prøvet fredsdue.

Krangelen mellom tilhengere av de to kurderlederne Massoud Barzani og Abdullah Öcalan har tatt en ny vending etter at Barzani nylig opptrådte offentlig sammen med den tyrkiske statsministeren Tayip Erdogan. Barzani gir på denne måten Erdogan økt troverdighet blant kurderne, mens Barzani,  presidenten i Sør-Kurdistan, får anledning til å opptre som internasjonal statsmann.

Forholdet mellom Tyrkia og Sør-Kurdistan (også kjent som Nord-Irak ) har de siste åra blitt svært varmt, og har økonomiske så vel som politiske fordeler for begge parter. Tyrkia er  den viktigste økonomiske partneren for Sør-Kurdistan, og et godt forhold til naboen i nord er en forutsetning for at Sør-Kurdistan i det hele tatt kan leike med ideen om framtidig selvstendighet.

Massoud Barzani legger ikke skjul på at han ser seg selv som den naturlige leder for alle verdens kurdere. Den viktigste konkurrenten i så måte er den fengslede Abdullah Öcalan, hvis PKK-gerilja har sine baser i Barzanis bakgård;  Qandil-fjellene, et uveisomt område der også Barzanis KDP og mange andre kurdiske geriljagrupper har hold til i tidligere tider.

Barzani har vist seg som en hensynsløs og autoritær leder, som aldri har nølt med å angripe rivaliserende kurdiske grupperinger. I 1996 ba han tilmed om Saddam Husseins hjelp i kampen mot Jalal Talabanis PUK.  KDPs sikkerhets-styrker beskyldes for en lang rekke overgrep mot Barzanis politiske motstandere, inklusive mord og brannstiftelse.

Öcalan har på sin side også bekjempet politiske motstandere med alle midler. Systematisk vold og trusler har skaffet PKK politisk hegemoni  blant kurdere i Tyrkia. De samme metodene brukes nå av PKKs syriske søsterparti PYD overfor Barzanis støttespillere der.

Tyrkia støtter opposisjonen mot Assad, som har svart ved å øke støtten til PKK og å overlate makta i kurdisk-befolkede områder til PYD. Framveksten av en kurdisk autonom region, Rojava, i Syria har vakt begeistring i kurdiske kretser over hele verden. Barzani har forsøkt å utfordre PYDs makt gjennom konkurrerende partier, men med lite hell. Dette har skjerpet motsetningene mellom Barzanis og Öcalans tilhengere. I Sør-Kurdistan har både Barzanis allierte i partiet PUK og samtlige opposisjonspartier, med Gorran i spissen, gått ut med støtte til PYD og skarp kritikk av Barzanis Syria-politikk.

Shivan Perwer og hans musikk  har vært selve symbolet på kurdisk  kamp.

Shivan Perwer og hans musikk har vært selve symbolet på kurdisk kamp.

I Tyrkia har undertrykkelsen av kurdisk kultur og identitet blitt lempet på under Erdogan, og med et mere åpent politisk klima framstår ikke væpnet kamp lenger som den eneste muligheten. Erdogans AK-parti har like mange kurdiske velgere som det PKK-støttede BDP. Det er på denne bakgrunnen vi må vurdere at Massoud Barzani og Tayip Erdogan for få dager siden opptrådte sammen på et folkemøte i den største kurdiske byen i Tyrkia, Diyarbakir (Amed på kurdisk), sammen med de populære kurdiske artistene Shivan Perwer og Ibrahim Tatlises.

Öcalans tilhengere, apoistene, skjeller så vel Barzani som Perwer og Tatlises ut som forrædere (jash), et ord som sitter løst i kurderes munn. Men det er likevel et historisk sus når Barzani i kurdisk antrekk kan tale på kurdisk i Tyrkia.

Shivan Perwer har vært kanskje den viktigste kurdiske artisten. Alle kurdere kjenner hans sanger. Han har levd det meste av sitt liv eksil, truet av såvel tyrkiske myndigheter som av PKK. Når han nå for første gang på  37 år opptrer i sitt hjemland Tyrkia, er det et tegn på at tidene forandrer seg. Perwer er en av de mange som håper forhandlingene mellom PKK og den tyrkiske regjering kan føre til en slutt på den lange blodige krigen i Nord-Kurdistan, en krig som først og fremst har rammet kurdere og det kurdiske samfunnet.

Massoud Barzanis posisjon som leder for den mest vellykkede kurdiske statsdannelsen gjennom tidene gjør ham til en sentral aktør i hele regionen. Men motstanden mot hans (og Öcalans) autoritære tendenser tyder  på at kurdere flest vil ha fred og et reelt folkestyre. Vi venter på de nye kreftene som kan realisere slike ønsker.

2 kommentarer (+add yours?)

  1. Miran amin
    Nov 20, 2013 @ 01:19:28

    Jeg vil så gjerne legge igjen en kommentar om denne situasjonen, og min mening som en kurd og er fra kurdistan at barzani burde ha latt ocelan bli kurdernes president og bli enige om en god mulighet og framtid for kurd og kurdistan, så lenge ocelan kommer ut fra fengsel etter så mange år. Og bli president så enkel, det skjer ikke, men barzani burde bruke en sterk taktikk ved å godta til at ocelan kan bli kurdernes president, til han kommer ut fra fengsel. Og dessuten ingen blir kurdistans president så lenge mam jalal Talebani (PUK) fins i verden og etter hans død er det enannen avgjørelse for det, som kan bli ufattelig vanskelig. Mere og tydeligere kunne jeg ha sakt, når det kommer sin tid.

  2. Warvin
    Apr 24, 2014 @ 19:00:03

    Neeeeeeeeeeeei, glem det onkelen til faren min er Mesud Barzani og han gir aldri rampelyset til noen andre

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: