Gandhi i Sør-Afrika

Forsida på den indiske utgaven.

Forsida på den indiske utgaven viser den unge Gandhi slik han så ut da han dro til Sør-Afrika.

Mohandas Gandhi slutter ikke å inspirere og utfordre, mer enn femti år etter sin død. Nylig ble Gandhi nevnt som en inspirator for Nelson Mandela. Forbindelsen er interessant ikke minst fordi det var i Sør-Afrika Gandhi utviklet sine ikkevoldelige kampmetoder og sin politiske filosofi. Og det er nettopp denne delen av Gandhis liv Ramachandra Guha tar for seg i boka «Gandhi before India» (en tittel som viser tilbake på Guhas forrige storverk «India after Gandhi«).

Gandhi var liten av vekst men hans åndelige storhet lar seg ikke begrave. I sitt hjemland India har Gandhis ideer lenge vært høflig ignorert. Vel er han nasjonens far som skal vises respekt ved høytidelige anledninger, men hans ideer for utvikling av det frie India har aldri vært tatt på alvor av noen regjering.

Under frigjøringskampen fulgte inderne Gandhi fordi han var en briljant og karismatisk leder, men han manglet ikke motstandere. For marxistene var Gandhi en reaksjonær småborger, og for ortodokse hinduer var hans toleranse for muslimer og kristne og angrepene på kastevesenet totalt uakseptable. Det var da også et medlem av nasjonalistgruppa RSS som skjøt ham.

Narendra Modi omgir seg  gjerne med hinduiske symboler.

Narendra Modi omgir seg gjerne med hinduiske symboler.

Ikke dessto mindre forsøker partiet BJP,som står RSS nær, å gjøre krav på Gandhis politiske arv. BJP lederen Narendra Modi er statsminister i Gandhis egen hjemstat Gujarat og kan bli statsminister i hele India om noen måneder. Modi har påkalt Gandhi ved en rekke anledninger og har blant annet fått utgitt en jubileumsutgave på flere språk av mahatmaens programskrift «Hind Swaraj». (Guha drøfter forskjellene mellom Modi og Gandhi i et nylig intervju).

Guhas bok gir oss verdifull ny kunnskap om hvordan erfaringene fra Sørafrika la grunnlaget for Gandhis langt mere kjente arbeide i India. Etter sine jusstudier i London mislyktes den unge Gandhi med å skape seg en karriere i Bombay, og tok med glede imot et tilbud om representere indiske kjøpmenn i den britiske kolonien Natal, idag en delstat i Sør-Afrika.

Ramachandra Guha er en anerkjent indisk akademiker. Hans første bøker tok for seg  den indiske miljøbevegelsen.

Ramachandra Guha er en berømt akademiker, som har skrevet mye om den indiske miljøbevegelsen.

Da Gandhi gikk i land i Durban i 1893 var den indiske befolkningen i kolonien større enn den europeiske. De britiske styresmaktene forsøkte å begrense indernes virksomhet og å stanse immigrasjonen, blant annet ved å ilegge inderne en særskatt. Gandhis karriere som forretningsadvokat ble etterhvert overskygget av et engasjement for å sikre indernes rettigheter først i Natal og deretter i nabostaten Transvaal. Det var under denne langvarige kampen Gandhi utviklet sine metoder fra høflige skriv i kansellistil til sivil ulydighet og protestmarsjer med tusenvis av deltakere.

Det var også her han utviklet sin personlige «jakt på sannheten». Gandhi var inspirert av teosofien og av Leo Tolstoy radikale og antiautoritære kristendom. Han samarbeidet nært med folk av ulik religiøs og etnisk bakgrunn, og bosatte seg etterhvert i et kollektivsamfunn, Phoenix Farm, der europeere og asiater, hinduer og muslimer, kristne og jøder, levde og arbeidet sammen.

Gandhi hadde godt kjennskap til de religiøse asketene som spiller en så viktig rolle i indisk kultur. På Phoenix farm var det et poeng å redusere forbruket av mat og andre goder så langt som mulig. Gandhi var livslang vegetarianer, og gikk etterhvert over til bare å spise frukt og nøtter. Ikke alle hans medarbeidere var like begeistret for denne dietten. Og da Gandhi (som var blitt gift som 16-åring) bestemte seg for å avstå fra seksuallivets gleder var det heller ikke alle som så det som nødvendig å følge ham.

Gandhi slik han kledde seg da han vendte tilbake til India etter tjue år som aktivist-

Gandhi slik han kledde seg da han vendte tilbake til India etter tjue år som aktivist.

Kritikken av Gandhi går ofte på de strenge krav han stilte ikke bare til seg selv men også til sine medarbeidere. Slike krav er urealistiske, hevder mange, og ofte trekkes også Gandhis egen oppriktighet i tvil. Guha drøfter slike innvendinger og finner ganske riktig at både hans familie og øvrige medarbeidere kunne stritte imot, men Guha finner ingen grunn til å tvile på Gandhis oppriktighet eller hans trofasthet mot egne idealer.

Resultatet av Gandhis tjue årige kampanjer i Sørafrika kan synes magert. Særskatten for indere ble opphevet, indernes rett til å forbli i Sør-Afrika ble slått fast og bryllup inngått etter indisk skikk ble anerkjent som lovlige. Viktigere enn disse konkrete resultatene var nok likevel den indre styrken Gandhi fant ikke bare i seg selv men i det indiske samfunnet og i Indias religiøse og filosofiske tradisjoner.

Det var denne styrken og denne tradisjonen Gandhi brakte tilbake til sitt hjemland i 1914, og det var appellen til egen kultur som ga den indiske motstandskampen sin særegne form. Og dette akter Guha å utdype nærmere i neste bind av Gandhis biografi.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: