Er alle GM-kritikere sprø?

gmo-heroEtter at min partifelle Øyvind Strømmen sto fram som tilhenger av GMO, og attpå til gjentok tesen om at det skal være «konsensus om at GMO-mat ikke er helsefarlig» har jeg brukt litt tid på å gå igjennom saksfeltet. Naturligvis er det ingen konsensus om dette – påstanden er i seg selv grunnleggende uvitenskapelig (mangel på bevis for noe er ikke det samme som bevis på at dette noe ikke kan forekomme).

Rett nok vil mange genforskere gjerne ha det til at en slik konsensus eksisterer. Det kan de bare klare ved å utdefinere andre synspunkter fullstendig. Vanlige virkemidler i så måte er å stemple kritikere som uvitende fanatikere, som overlagte svindlere, som paranoide konspirasjonstenkere – eller som en kombinasjon av disse.

Det finnes naturligvis mange som er skeptiske til GMO uten å være fagfolk på området, og det finnes uavhengige aktivistgrupper med svak faglig forankring, men når industrien forsøker å framstille GM-skepsis som en avsporing på linje med fornekting av menneskeskapte klimaendringer bommer de stygt.
Det er mange kompetente genforskere blant kritikerne, mens klimafornekterne – i den grad de har akademisk kompetanse – stort sett kommer fra helt andre fagfelt enn klimaforskning.

Analogien ødelegges også av det pinlige faktum at det er de samme kreftene som finansierer både klimafornekterne og gen-industrien. Og at mange av PR-agentene som angriper GM-kritikere tidligere har arbeidet med å hvitvaske tobakksindustrien eller oljeindustrien -framgangsmåten er den samme gamle.

Disse PR-agentene har ansvaret for hensynsløse kampanjer mot uavhengige genforskere; mange har fått sine karrierer ødelagt etter å ha publisert studier som ikke er flatterende for GM-industrien. Nå sist gjelder dette Séralini, som er blitt fradømt all vitenskapelig og personlig ære etter å ha funnet at genmanipulert mais øker kreftforekomsten hos rotter. Rett nok ble det påvist svakheter ved hans studie, men tilsvarende feil vil kunne påvises i mange offentliggjorte studier. Det er påfallende hvor mange som har finlest artikkelen for å finne tvilsomme detaljer, og hvor mye de gjør ut av dem. Det hevdes for eksempel at Seralini har brukt feil type rotter – en type som er brukt i mange studier GM-industrien har trykket til sitt bryst.

Et annet kjent eksempel er Arpad Pusztai som ble sparket fra jobben han hadde hatt i 30 år etter å ha offentliggjort resultatene av en forsøks-rekke som fant økt krefthyppighet hos rotter som spiste GM-poteter. Det har seinere kommet fram at avskjedigelsen fulgte etter at direktøren for instituttet var blitt oppringt av daværende statsminister Tony Blair.

Men den som antyder at det drives organiserte kampanjer mot kritikerne fra GM-industriens side, blir raskt sammenliknet med folk som mener 9/11 var en inside job. Et øyeblikks refleksjon vil vise at det er en betydelig forskjell mellom de to.

Kritikerne av den alment aksepterte forståelsen av hva som skjedde 9/11, hevder at USAs myndigheter (og tusenvis av medsammensvorne), med uklare motiver, har planlagt og gjennomført drap på tusenvis av uskyldige mennesker. Kritikerne av gen-industrien hevder at multinasjonale selskaper er i stand til å bruke lyssky midler for å beskytte sine økonomiske interesser, en langt mere plausibel påstand.

Det er åpenbart at det er i gen-industriens interesse å utdefinere sine kritikere, og det er akkurat det som skjer. Det er heller ingen hemmelighet at de mest aggressive angrepene på f.eks. Seralini kommer fra folk med klare økonomiske bånd til GM-industrien. Det pussige er at disse bindingene ikke diskvalifiserer forskerne, mens tilknytning til GM-kritiske organisasjoner automatisk diskvalifiserer.

Det norske Senteret for Genøkologisk forskning, som ligger i Tromsø, er statlig finansiert. forskerne der hevder at det er uforsvarlig å legge skepsisen mot GM-baserte matvarer til side. « Å trekke en konklusjon om at genmodifisert mat er 100 prosent trygt er nesten umulig. Vi trenger mer åpenhet rundt forskning som utføres av produsentene», skriver direktør på GenØK, Anne Ingeborg Myhr i denne kronikken.

13 kommentarer (+add yours?)

  1. Øyvind Strømmen
    Jan 17, 2014 @ 22:29:49

    Eg får vel sitera kva eg faktisk skreiv i artikkelen i Minerva:

    «Av spørsmåla rundt gensløydmat er det spørsmålet som er enklast å svara på, nettopp dette: Er han farleg? Det korte svaret er eit ord på tre bokstavar. Nei.

    AAAS har uttalt seg om dette også – rett nok mange år etter matkrisa i Zambia. Også her seier dei at vitskapen er klår, og at det å eta mat som inneheldt ingrediensar frå GM-avlingar ikkje er meir risikabelt enn å eta den same maten med ingrediensar frå plantar som er avla fram på tradisjonelt vis.

    Det finst eit lenger svar på spørsmålet også, nemleg at det er ganske meiningslaust. Som Margaret Mellon i Union for Conserned Scientists – dei er GM-skeptikarar – seier i eit intervju med den grøne nettstaden Grist: «Det ser ikkje ut for at det er nokon risiko som gjeld all gensløydmat og alle menneske. Kvar plante er ulike, kvart døme på gensløyd er ulikt, korleis ein kvar person reagerer er ulikt». Ein må, ifølgje Mellon, setja opp ei liste over alt som kan vera problematisk og analysera kvar av desse risikoane. Eit ekspertråd sett ned av FAO og Verdas helseorganisasjon gjorde noko av dette alt i 2000. Les ein den vurderinga, får ein vita det ein kanskje burde visst frå før: Dei potensielle problema med GM-avlingar er på dette området omlag dei same som problema ein kan få med tradisjonell planteavl.»

    Med andre ord har GenØK heilt rett, «å trekke en konklusjon om at genmodifisert mat er 100 prosent trygt er nesten umulig», det er ikkje berre umogleg, det er ganske enkelt meiningslaust, fordi GM-mat ikkje -er- ein ting. Men det er brei konsensus om at genmanipulering i seg sjølv ikkje gjer noko farleg.

    Det seier blant anna AAAS, same AAAS som både Vindheim og eg gjerne siterer i høve klima. Det seier ei lang rekkje vitskaplege organ. Av den forskninga som finst på feltet, etter kvart er det ganske mykje, er dette også ein gjennomgåande konklusjon.

    Svaret på Vindheim sitt innleiande spørsmål er elles enkelt å svara på. Det er nei. Alle GM-kritikere er slett ikkje sprø. -Nokre- GM-skeptikarar er likevel sprø. Nokre av dei som -ikkje- er det, har eg sitert i min artikkel, nettopp fordi den handlar om trongen for ein skapeleg debatt, og ikkje om at alle GM-skeptikarar er tullingar. Union of Concerned Scientists er jamvel sitert i utdraget over.

    Og dette kunne sjølvsagt Vindheim ha svart på; eg håper det vert det han gjer neste gong.

    Elles har sjølvsagt GenØK-forskaren han siterer også heilt rett i det Vindheim -ikkje- siterer, nemleg:

    «I en slik sammenheng når en ikke frem med å være for eller imot genteknologi, det er mer fruktbart å undersøke om en gitt GMO bidrar i forhold til bedre miljø og helse, bærekraft og har en klar samfunnsnytte. Vi vil da kunne dra nytte av de mulighetene som ligger inne i genteknologien».

    Dei som på førehand er mot GM av prinsipp vil sjølvsagt ha problem med det.

  2. Anders Skyrud Danielsen
    Jan 17, 2014 @ 22:41:39

    Har ikke opplevd at Øyvind Strømmen har stått fram som tilhenger av GMO, og teksten du lenker til er ikke noe bevis på at han gjør det. Snarere tvert imot sier han at det er umulig å kategorisk avvise GMO, fordi det ikke er ett isolert spørsmål, men består av mange forskjellige. Den oppfordringen til nyanse overser du fullstendig med denne posten, Jan.

    Angående Seralini:
    Dersom et mer eller mindre samlet vitenskapsmiljø har feil, og studien faktisk holder høy kvalitet på forskningsdesign, konklusjon og har stort nok tallmateriale, så er det vel ikke noe vits i å skrive bloggposter om det. Da må Seralini bare reprodusere forsøket og vise at resultatet han fikk er konsekvent og at konklusjonen holder vann. Så lenge dette virker umulig så MÅ også konklusjonen forkastes. Heldigvis er det ofte slik i vitenskapens verden at man ofte endrer mening. Vil du også gjøre det, Jan, dersom det viser seg gang på gang at å si at all mat som er genmanipulert er kreftfremkallende viser seg å ikke stemme?

    Jeg mener ikke Seralini har feil. Det er ikke min plass. Jeg kan lite om toksikologi og såkalte «dose-response studies», men at den tas imot slik av hans fagfeller har betydning for meg: http://www.newscientist.com/article/dn22287-study-linking-gm-crops-and-cancer-questioned.html

    Jeg synes det er veldig dumt hvis sånne som du og meg, Jan, skal gå inn og mene sterkt om ting vi ikke er kvalifiserte til å mene om. Seralinis studie vil ikke bli republisert om det så skulle blitt skrevet tusen blogger om den, men om den holder vann kan den bli reprodusert. Vil det ikke være godt å le sist, da?

    Angående Tony Blair:
    Det er veldig dumt for din sak, at du viser hvordan GM-skeptikere IKKE er konspirasjonsteoretiske ved å nevne en historie som helt og holdent baserer seg på «han sa» og «hun sa» i private samtaler, referert av et nettsted som GMwatch, som i beste fall kan sies å være av varierende kvalitet (siden har rett og slett ingen troverdighet i noen som helst miljøer som driver seriøs viten).

    Jeg er ikke GM-tilhenger, og mener føre-var-prinsippet bør gjelde i denne saken. Det er allikevel dumt at vi i De Grønne skal bestemme oss for standpunkt på forhånd og drive «cherry-picking» for å støtte opp om vårt syn. Det finnes mange gode argumenter mot GMO – hvorfor skal vi måtte lene oss på dårlig vitenskap og konspirasjoner?

  3. Jan Bojer Vindheim
    Jan 17, 2014 @ 23:55:53

    Min hensikt med dette innlegget var ikke å kritisere Øyvind Strømmen, og heller ikke å hevde at genmanipulering er prinsipielt galt. Det jeg forsøker å peke på er de mekanismene som gjør at seriøs kritikk av GM-industrien blir marginalisert.

    Når det gjelder Tony Blairs engasjement i avskjedigelsen av Tony Blair, så finner jeg den troverdig. Dermed har jeg, som Anders påpeker, støtt meg selv ut av det gode selskap. QED

    Innlegget til Anders er ellers fullt av stråmenn; For eksempel har jeg ikke påstått at Séralinis studie «holder høy kvalitet», og hverken jeg, Séralini eller Pusztai har svjv hevdet at «all mat som er genmanipulert er kreftfremkallende«.

  4. Anders Skyrud Danielsen
    Jan 18, 2014 @ 14:56:56

    Beklager hvis det var stråmann. Har jeg brukt flere? Er bare bra å ta feil i den sammenheng.

    Grunnen til at seriøs kritikk av GM-industrien blir marginalisert etter mitt skjønn er den tonnevis av useriøs skrekkpropaganda som spys ut av nettsider som GMwatch. Mitt spørsmål er igjen: Når det finnes så mange gode argumenter mot GMO, hvorfor må vi bruke så mye tid på de dårlige? De som gang på gang viser seg å ikke holde vann?

    Angående Tony Blair-hendelsen: Det er vel ikke akkurat noen QED med mindre du mener jeg er det gode selskap. Det hadde jeg i så fall synes vært hyggelig. Du har vel strengt tatt ikke bevist annet enn at det er lave krav til kildekritikk på blogger.

    Synes ellers det er bra at GM kan diskuteres innad i grønn bevegelse.

  5. Jan Bojer Vindheim
    Jan 18, 2014 @ 17:36:15

    Nå er jeg ikke helt sikker på hvilke dårlige argumenter du mener jeg har brukt tid på.
    ad Pusztais avskjedigelse (evt. via Tony Blair). Jeg veit at Pusztais anekdote har begrenset bevisverdi, men i forlengelsen spør jeg hva som ville være mest overraskende: at Monsanto & Co bruker sin innflytelse, eller at de ikke gjør det? I mitt univers er det svært sannsynlig at disse firmaene har gode kanaler inn til såvel det hvite hus i Washington som Downing Street i London.

  6. Anders Skyrud Danielsen
    Jan 18, 2014 @ 18:05:54

    Dårlige argumenter er for eksempel det vi nå diskuterer (Blair-hendelsen). Sann eller usann, det er per definisjon en konspirasjonsteori. Et annet eksempel er hvor onde Monsanto er. (Et besøk på monsanto.no gjør meg jo nesten til GMO-tilhenger!) Det er systemet, med patenter spesielt, som er problemet, ikke aktørene i det. Hadde Monsanto endret markedsstrategi og ikke benyttet seg av usmakelige metoder, så hadde noen andre gjort det. Presset må ligge på beslutningstakere og myndigheter.

  7. Jan Bojer Vindheim
    Jan 18, 2014 @ 18:18:28

    Å stemple et argument med ordet «konspirasjonsteori » er et retorisk knep. Naturligvis finnes det konspirasjoner, og jeg er overbevist om at de multinasjonale GM-selskapene faktisk konspirerer. De puster sammen. At det skal være diskvalifiserende i en debatt om multinasjonal makt å hevde at slike firmaer bruker de maktkanaler de kan, er ganske skremmende. Det er da også et av hovedpoengene i blogginnlegget.

    Problemene med GMO ligger ellers på mange nivåer. Det enkleste er for så vidt det biologiske; Vi veit ikke konsekvensene av å endre genstrukturen i en organisme. Så er det strukturelle og økonomiske problemer, trusler mot biologisk mangfold osv.

  8. Anders Skyrud Danielsen
    Jan 18, 2014 @ 18:25:42

    Er ikke meningen å stemple noen ting. Enkelte konspirasjonsteorier viser seg jo å stemme. Så lenge det forblir en teori så kommer ikke jeg personlig til å benytte meg av argumentet, og det betyr lite for meg. Verden har nok av steile fronter der påstand står mot påstand.

  9. Odd Bergstøl
    Jan 19, 2014 @ 09:48:58

    Jeg er 100 % enig med Jan om dette spørsmål. GMO er IKKE testet over lang tid og langtidsvirkninger ved bruk av GMO er ikke grundig testet av uavhengige eksperter, men de som foreligger viser entydig at det innbærer øket risiko for f.eks kreft.
    Når det gjelder Puztai og Clinton/Blair vil jeg referere til boken «Seeds of desruction» av F. William Engdahl, side 26 og 27, samt note 9 til denne. Det er uomtvistelig bevist at dette skjedde, og hvem som var involvert.
    Vi burde bare ligge unna dette stoffet, og kjempe som løver for å hindre videre spredning.

  10. Jan Bojer Vindheim
    Jan 19, 2014 @ 12:58:26

    Og her er en studie som viser at dersom kritikken mot Séralini hadde blitt anvendt på GM-industriens egne lovpriste studier, måtte de fleste av dem også ha blltt trukket tiibake. «The review reveals critical double standards in the evaluation of feeding studies submitted as proof of safety for regulatory approval to EFSA.» http://www.enveurope.com/content/25/1/33

  11. Finn Kolberg
    Jan 23, 2014 @ 12:32:26

    Kjekt å lese gjennom en sivilisert diskusjon. Det kan kanskje være interessant å se på saken gjennom en jurists øyne, også: http://www.biointegrity.org/WhyFDAPolicyIrresponsible.htm
    Ellers ser Testbiotech i Tyskland GMO i et større perspektiv, som ikke faller heldig ut for GMO: http://www.testbiotech.org/en/node/765
    Interessant er det sikkert også at etterhvert som oppmerksomheten rundt matindustrien har økt i USA, så dukker en ny trend opp, «The GMO-Free Stream Is Turning Into a Flood» http://www.dailyfinance.com/2014/01/21/the-gmo-free-stream-is-turning-into-a-flood/

  12. Finn Kolberg
    Jan 23, 2014 @ 12:56:36

    Det kan også være verd å lese betraktningene til en genetiker som kjenner de fleste sider av problematikken vel. Han arbeidet for GMO i mange år, i det offentlige Canada, men kom etterhvert til motsatt syn etter å ha møtt en rekke problemstillinger han så ikke ble løst tilfredsstillende. Han mener (med flere) også at GMO-industrien ignorerer kunnskapsutviklingen vedrørende DNA. Genteknologien fra 80-tallet bygde på en forståelse av at ett gen stod ansvarlig for ett protein, og dett var dett. Siden har man forstått at virkeligheten er annerledes og mye mer sammensatt, uten at dette blir tatt alvorlig nok av industrien. Mye av diskusjonen rundt GMO bør helt sikkert dreie seg om nettopp dette. http://organicconnectmag.com/former-gmo-engineer-drops-biotech-and-goes-organic/#.UuD3CP0hbIG

  13. Atle Hesmyr
    Feb 19, 2014 @ 18:17:47

    Hovedproblemet med GMO-arter er at de mister kapabiliteten til å danne mycorrhiza-symbiose, og dermed mister evna til å ta opp mikronæringsemner, fosfor, osv. via disse mikroorganismenes hyfesystemer — som gjennom evolusjonen har utvikla evna til å koble seg til 80-90 prosent av alle klodens grønne planter, inkludert de vi spiser til daglig. Endomycorrhiza og ectomycorrhiza er glimrende beskrevet av S. E. Smith og D. J. Read i deres Mycorrhizal Symbiosis (Academic Press, 1998). For øvrig er hele dette vitale forskningsfeltet dokumentert i det vitenskapshistoriske oversiktsverket, Mycylit, redigert av Trappe og Castellano i 1991, med røttene tilbake til den franske opplysningstida og Du Monceaus oppdagelser i 1750-åra. God fornøyelse med studiene i så henseende. Eureka!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: