Økologi og spiritualitet

vi er alle deler av ett liv

Vi er alle deler av ett liv

Økologien er læren om hvordan alt liv henger sammen. Den springer ut av naturvitenskapelig tradisjon, men har utviklet seg til en klase av filosofiske og politiske holdninger som overskrider naturvitenskapens rammer. Når økologisk innsikt forenes med spirituell følsomhet oppstår nye religiøse og spirituelle uttrykk. Økologisk erkjennelse har både påvirket eksisterende trossamfunn og bidratt til at nye har oppstått.

Utgangspunktet for økologisk spiritualitet er gjerne personlige opplevelser av enhet med naturen. Den grunnleggende tilhørigheten i kosmos som vi kan oppleve ved å høre fuglene synge når sola står opp over horisonten. Erfaringen av at planter, dyr og landskap har en overfysisk, en sjelelig eller åndelig dimensjon. Dette har vært og er viktige motiverende elementer hos mange av dem som har skapt og utviklet den moderne miljøbevegelsen, og settes av mange inn i et spirituelt verdensbilde.

Innen miljøbevegelsen finnes viktige og innflytelsesrike grupper og individer hvis verdensbilde må karakteriseres som panteisme (Gud er overalt) eller tilmed panenteisme (alt er Gud). Slike verdensanskuelser står i skarp opposisjon til de dominerende oppfatningene i vårt samfunn. De setter ikke oss mennesker i sentrum, men ser oss som integrerte deler av en større helhet. I et slikt helhetlig verdensbilde oppheves skillet mellom mennesket og miljøet. Mennesket blir et selvbevisst element i helheten av liv.

I en erklæring som ble diskutert på en miljøkonferanse FN arrangerte i 1997, heter det:

«Jorda er vårt hjem, og hjem for alle levende skapninger. Jorda er selv levende. Vi er deler av et univers i utvikling. menneskene er medlemmer av et samfunn av gjensidig avhengig liv, med et strålende mangfold av livsformer og kulturer. Vi er ydmyke overfor Jordas skjønnhet og deler en ærbødighet for livet og kildene til vår eksistens.»

Disse punktene i uttalelsen ble riktignok ikke med i den endelige versjonen, de var for kontroversielle. Bevegelsen fra et antroposentrisk til et kosmosentrisk verdensbilde kan, iallfall i vår verdensdel, betraktes som en regresjon, en tilbakevending til foreldede standpunkter: for materialistene vil en miljøkamp med spirituelle overtoner bringe oss tilbake til farlig og uvitenskapelig overtro. For de kristne kan naturbasert religiøsitet oppfattes som en utvikling fra kristen sivilisasjon til hedensk mystikk og som en undergraving av sentrale teologiske prinsipper, ved at den abrahamiske dualismen, der Gud står utenfor det skapte, erstattes med en universell monisme som ikke skiller mellom det verdslige og det guddommelige.

Vandana Shiva og swami   ???

Swami Chidanand Saraswati fra Rishikesh (tv.) og Vandana Shiva

Den indiske filosofen og miljøforkjemperen Vandana Shiva karakteriserer de dominerende verdensbildene som mentale monokulturer. Hun mener vårt destruktive forhold til naturen og den fysiske virkeligheten følger av grenser de dominerende tenkemåtene setter på vår forståelse av verden. Når vi opplever naturen som fremmed og passiv, mister vi den innlevelsen som ligger i forstå seg selv som en del av den mangfoldige helheten av liv.

Utgangspunktet for våre dagers engasjement i miljøvern og økologi er erkjennelsen av at menneskelig sivilisasjon har skapt en lang rekke sammenknyttede problemer som berører selve livsgrunnlaget vårt: Forurensing er et problem som er lett å registrere, fjernere for de fleste er truslene mot biologisk mangfold eller det globale klimaet.

Mange vil hevde at disse problemene må løses gjennom en kunnskapsbasert tilnærming. Påvisning av de faktiske problemene og drøfting av mulige gjennomførbare løsninger på dem skulle da være tilstrekkelig til å snu utviklinga. Og om mennesket hadde vært et utelukkende rasjonelt og fornufts-basert vesen ville de kanskje hatt rett. Men for det første handler vi mennesker slett ikke bare på grunnlag av langsiktige rasjonelle avveiinger, og for det andre er det også slik at det i stor grad er rasjonalismen som har lagt grunnen for de økologiske problemene. Vår rasjonelt begrunnede tekniske sivilisasjon er basert på en fragmentarisk tilnærming der enkeltdeler fingranskes, altfor ofte uten forsøk på forståelse av de helhetene de måtte inngå i.

René Descartes

René Descartes

Den intellektuelle revolusjonen som har skjedd i Europa de siste 500 år eller så er i stor grad basert på å avvise, eller i det minste sette til side, andre dimensjoner av tilværelsen enn den fysiske. Descartes introduserte et dualistisk verdensbilde, der sjel og materie er skarpt atskilt. Denne dualismen er seinere blitt fratatt den ene av sine to dimensjoner. Selve eksistensen av sjel og ånd er blitt benektet av en teknokratisk tenkemåte som ikke har hatt bruk for slike begreper. Dermed har vi blitt stående med en sivilisasjon basert på det jeg vil karakterisere som en amputert dualisme.

Denne amputerte dualismen springer ut av et abrahamisk verdensbilde der en personlig og mannlig gud styrer verden utenfra. Menneskets oppgave er i denne forståelsen av virkeligheten å herske over den skapte verden på vegne av Gud. På denne bakgrunn hevdet historikeren Lynn White i 1967 at det kristne verdensbildet har lagt grunnen for den økologiske krisa:

”Vår vitenskap og teknologi har vokst ut av kristne holdninger til menneskets forhold til naturen, som nesten enstemmig deles ikke bare av kristne og neo-kristne men også av dem som liker å kalle seg post-kristne. Til tross for Kopernikus, roterer hele kosmos rundt vår lille klode. Til tross for Darwin er vi ikke, i våre hjerter. deler av naturens prosesser. Vi er hevet over naturen. ”

White hadde naturligvis gode poenger her, og hans kritikk har bidratt til en økologisk oppvåkning både blant kristne og i andre religioner. Det skal jeg komme tilbake til, men først noen ord om miljøbevegelsens utvikling.

Den moderne miljøbevegelsen springer ut av flere kilder, landskapsvern, dyrevern, motstand mot forurensing osv. Under innflytelse av de kraftige sivilisasjons-kritiske strømningene på 1960- og 70-tallet oppsto det også innen miljøbevegelsen grupper og organisasjoner som målbar skarp systemkritikk, samtidig som miljøvern og bærekraftig utvikling ble redusert til almene honnørord som enhver politiker eller finansakrobat var villig til å ta i sin munn. På denne bakgrunnen skreiv Arne Næss sitt berømte essay «Om forskjellen mellom den grunne og den langsiktige, dype miljøbevegelsen». Dermed ble begrepet dyp-økologi lansert.

Arne Næss.

Arne Næss.

Nå er det naturligvis ingen skarpe skillelinjer mellom systembevarende miljøforbedringer og systemoverskridende dypøkologiske prosjekter. Det er en glidende overgang, og de fleste grunne tiltak vil også ønskes velkommen av de som ønsker å gå lenger og dypere.

Næss hadde kommet til sitt dyp-økologiske engasjement fra flere retninger. Dels var han tidlig blitt påvirket av den nederlandske filosofen Baruch Spinoza, som i det syttende århundre avviste dualismen til Descartes. Spinoza la vekt på verdien i alle livsformer og deres innbyrdes sammenheng.

En annen viktig innflytelse på Næss sin utvikling var Mahatma Gandhi. Næss utarbeidet sammen med Johan Galtung en systematisk gjennomgang av Gandhis politiske filosofi, og de to reiste sammen med Sigmund Sætereng til India der de møtte både miljøvernere og gandhianere.

MK Gandhi har vært en viktig inspirator for miljøbevegelsen

MK Gandhi har vært en viktig inspirator for miljøbevegelsen

Hovedbegrepet Næss trakk ut av Gandhi var begrepet selvrealisering, et begrep som for Gandhi betydde streben etter enhet med Gud og med alt levende. Gandhi hadde møtt både teosofiens grunnlegger, Madame Blavatsky, og hennes etterfølger, Annie Besant, i London og var sterkt påvirket av teosofiens forståelse av at alle religioner har en felles kjerne. Gandhi respekterte alle religioner men brøt med gjerne med påbud han mislikte, for eksempel diskriminerende kaste-tradisjoner. Men han holdt fast ved det han så som hinduismens kjerne, og levde – til fortvilelse for mange av sine tilhengere – i frivillig enkelhet. Han reduserte sine materielle krav så langt det lot seg gjøre og oppfordret til størst mulig sjølberging på alle nivåer.

Nå er ikke dypøkologien, eller Næss sine personlige variant, Økosofi T, eksplisitt metafysisk. Næss drøfter ikke i dybden mulige spirituelle varianter av økosofien, men framtredende forkjempere for dypøkologien som filosofisk system, som George Sessions, har avvist koblinger til spiritualitet. Det samme gjelder James Lovelock, som med sin Gaia-teori foreslår at jordkloden er et sjølregulerende system, men som også avviser at dette har noe med religiøsitet å gjøre.

Slike utsagn må forstås både som legitimering overfor en presumptivt materialistisk opinion, og som presiseringer på bakgrunn av egen virkelighetsopplevelse. På akademisk nivå er dyp-økologi utviklet som metafysiske systemer av folk som Freya Matthews og Warwick Fox. De unngår slike belastede begreper som religion eller spiritualitet. Fox lanserer den akademisk akseptable betegnelsen transpersonlig økologi, på sin økologisk baserte metafysikk.

Andre, mere uavhengige teoretikere, skammer seg derimot ikke over å formulere sin økologiske forståelse med begreper fra østlige religioner som buddhisme og hinduisme. Fritjof Capra ble fascinert av likheten mellom hinduisk mytologi og moderne kjernefysikk, og arbeider nå for en spirituelt forankret miljøpolitikk. Joanna Macy betegner seg som buddhist, men overskrider buddhistisk ortodoksi gjennom ritualer og rollespill der dyr og planter, elver og fjell kommer til orde gjennom menneskelige deltakere.

Redd for sin akademiske prestisje var heller ikke tyskeren Rudolf Bahro som mente vi må opprette spirituelle kollektivsamfunn etter mønster av middelalderens klostre, for å bevare kunnskaper og tradisjoner etter det han anså som den teknokratiske sivilisasjonens forestående sammenbrudd.

Og da kommer vi tilbake til de store religionenes svar på de økologiske utfordringene. Lynn Whites kritikk av kristendommens ideologiske ansvar for miljø-ødeleggelsene er blitt tatt på alvor av mange kristne. En av de viktigste rollemodellene for kristen økologi som framheves av White, er Frans av Assisi, som i det tolvte kristne århundre levde i frivillig enkelhet og prediket sin enhet med så vel fugler, dyr og planter som himmellegemene og de fenomener som er knyttet til dem.

Kirkenes Verdensråd slo i 1982 fast de kristnes ansvar for bærekraftig utvikling, og det har oppstått et eget fag kalt øko-teologi, som studerer betingelser og muligheter for økologisk ansvarlighet på kristen basis. Den katolske kirkes overhode, som har tatt navnet Pave Frans, forbereder en lengre uttalelse om økologi. Man kan imidlertid merke seg at en av hans fremste rådgivere i miljøspørsmål, Leonardo Boff, understreker behovet for å ta avstand fra ”kjetterske oppfatninger som at Jordkloden er levende og fra panteistiske syn på skapelsen”.

Den Norske Kirke har et langvarig miljøengasjement som har kommet til konkret uttrykk gjennom uttalelser i løpende miljøspørsmål både i Norge og internasjonalt. Bispemøtene og kirkemøtene har kommet med mange kommentarer som har utfordret norske myndigheters manglende innsats for klima og miljø. Det samme har mange prester og biskoper gjort enkeltvis. Og Kristelig Folkeparti fører en radikal miljøpolitikk med basis i sin religiøs overbevisning.

Den hellige Frans av Asissi

Den hellige Frans av Asissi

Også innen de andre store religionene har de økologiske utfordringene blitt tatt på alvor. Dette har dels skjedd på bakgrunn av de ulike initiativene for dialog mellom religioner, og dels har det bidratt til å styrke slike dialoginitiativer, siden det har blitt klart at tilhengere av ulike religioner har felles interesse av å sikre menneskehetens fortsatte livsbetingelser på jordkloden.

I 1988 samlet WWF, Verdens Naturfond, representanter for fem verdensreligioner i Assisi, hjembyen til den hellige Frans, og representantene for organisert religion vedtok alle erklæringer om sine religioners ansvar for naturen. Fra dette møtet sprang det så en organisasjon, Alliance of Religions and Conservation, som har arrangert en rekke inter-religiøse konferanser med fokus på miljøvern og økologi i ulike verdensdeler, med stadig flere deltakende religiøse samfunn.

En avlegger av ARC er det grønne pilegrims-nettverket, som hadde en kongress i Trondheim sist sommer. Dette forumet er opptatt av å finne mest mulig miljøvennlige måter å organisere pilegrims-samlinger på. På den store hinduiske Kumbh Mela-festivalen i India i fjor kunne jeg observere at plastikkposene var erstattet med resirkulerbare cellulose-poser i gilde farger og at det var utplassert kompost-toaletter på sentrale steder.

Nå monner slike tiltak lite i en forsamling på flere titalls millioner mennesker, men de er utvilsomt forsøk på å bevege seg i riktig retning. Og liknende tiltak foregår over hele verden, i Mekka og Jerusalem, i Roma, Varanasi og Bodh Gaya viser de etablerte religionene at de bryr seg om naturen.

Det må likevel være lov å plassere de fleste slike tiltak i kategorien overflatiske og kortsiktige miljøtiltak. De som søker religiøse rammer for sitt dyp-økologiske engasjement finner ofte helt andre kanaler.

Religionshistorikeren Bron Taylor studerer utviklinga av økologisk religiøsitet. Han skriver:

Mørkegrønn religion er som et fantom. Den har intet navn, og ingen institusjoner er viet til dens fremme. Der er ingen enkelt hellig skrift som den tilhengere kan plassere i hotellrommene i håp om å høste sjeler i framtida; intet religiøst hierarki, ingen karismatiske skikkelse med ansvar for å spre doktrinene, ha omsorg for de troende eller overvåke dens ritualer.

Taylor finner likevel grupper og individer over hele verden som deler grunnleggende forestillinger, både innenfor og utenfor etablerte religioner. Og han lurer på om disse fragmentene kan forenes til en bevegelse med kraft til å endre verden.

De som søker å forne økologi og spiritualitet velger ofte å gå utenom den brede religiøse landevei. Innafor det uklare feltet som kalles New-age forenes økologi med elementer fra slike marginale tradisjoner som natur-religioner og førkristne ritualer, de kan være opptatt av sjamanisme og tantrisme. Mange har også spirituelle erfaringer fra bruk av bevissthetsutvidende substanser som LSD, meskalin og ayahuasca.

Starhawk bruker hedenske ritualer i kampen for miljø og retterdighet

Starhawk bruker hedenske ritualer i kampen for miljø og retterdighet

I dette spekteret har det utviklet seg mange religiøse uttrykk som eksplisitt er basert på at mennesket inngår i et nettverk av liv som vi skylder respekt. Et framstående eksempel er Starhawk som er frontfigur for heksenettverket Reclaiming. Hun forener permakultur og global politisk aktivisme med feministiske hekse-ritualer. I hennes første bok, Spiraldansen, står det:

I vårt laug tror vi ikke på Gudinna, vi knytter oss til henne gjennom månen, stjernene, havet, jorda; gjennom trærne, dyrene, gjennom andre mennesker, gjennom oss selv. Hun er her. Hun er hele sirkelen: jord, luft, ild, vann og essens – kropp, sinn, ånd, følelser, forandring.

Mange finner også støtte for sin økologiske sensitivitet i østlige religiøse tradisjoner. Buddhismen er attraktiv for mange fordi den ikke krever tro på en personlig guddom, og også på andre måter oppleves som udogmatisk.

Hinduismen rommer mange retninger som kan gis et økologisk innhold. En framtredende representant for økologisk hinduisme er Vandana Shiva, som stiller seg i gandhiansk tradisjon, og arbeider for indiske småbønder mot de multinasjonale selskapenes og ideologienes stordrift og industrialisering. Hun framhever verdiene i kvinners overleverte kunnskaper, kunnskaper som defineres som verdiløse i patriarkalsk herredømme-tenking, og som er avledet av indisk tradisjon:

De kampene kvinnene daglig fører for å beskytte naturen, finner sted i en erkjennelsesteoretisk og etisk ramme; den gamle indiske verdensoppfatningen der naturen er Prakriti, en levende og skapende prosess, det kvinnelige prinsippet som alt liv stammer fra.

Indisk tradisjon, både innafor hinduismen og i beslektede religioner som jainisme og buddhisme, legger stor vekt på det hellige i naturen. Man dyrker fugler og dyr, planter, elver, fjell og naturfenomener av ulike slag. Det finnes mange dualistiske former for hinduisme, men sentrale greiner holder på at verden ikke er tvefoldig. Det er ikke noe skille mellom ånd og materie: Hvert eneste fragment av materien er et aspekt av det guddommelige. Slik advaita-filosofi er grunnleggende i mange tantriske tradisjoner, i utkanten av hinduisk og buddhistisk ortodoksi, og har derfra funnet veien også til moderne vestlig esoterikk via folk som Helena Blavatsky, Aleister Crowley og mange andre.

Det er interessant å merke seg at det finnes klare strukturelle likheter mellom dyp-økologi og esoterisk religion. Både dypøkologer og esoterikere søker en dypere sannhet med større forklaringskraft enn den som er tilgjengelig i massesamfunnets raske kommunikasjoner.

For dem som måtte leite etter skjulte mønstre lar det seg dessuten gjøre å knytte dypøkologien direkte til vestlig esoterisk tradisjon. Det finnes en vel dokumentert formidlingskjede for sentrale elementer i dypøkologien fra indisk tantrisme via Madame Blavatsky til Gandhi, fra Gandhi til Arne Næss og videre til de ulike variantene av dypøkologisk ideologi.

Det lar seg altså gjøre å kombinere økologisk og religiøs søken på mange ulike måter. Om jeg skal forsøke å identifisere noen sentrale elementer vil jeg peke på identifikasjon med alt levende, og da lar begrepet alt levende seg utvide til å omfatte ikke bare mennesker, dyr og planter, men også fjell og elver og daler. Solidariteten med slike uttrykk for livskraft begrenser seg heller ikke til enkeltindivider, men utvides til å omfatte grupper av ulike individer i økosystemer og landskaps-former, i himmellegemer og galakser. .

Men også innenfor materialistiske verdensbilder kan både økosystemer og biologisk mangfold tillegges egenverdi. Det er først når vi anerkjenner de ikke-fysiske aspektene av virkeligheten at vi kan snakke om religion eller spiritualitet.

treehead

Advertisements

3 kommentarer (+add yours?)

  1. Jan Bojer Vindheim
    Apr 06, 2014 @ 09:51:13

  2. Øyvind Holmstad
    Apr 13, 2014 @ 07:29:11

    “The builders of Florence, especially those building from about the year 1000 A.D. to 1500 A.D., lived and worked with an unshakable belief in God. As one looks at the works that came from their hands, God is everywhere: in the paintings now hanging in the Uffizi, in the Baptistery, in San Miniato, in the life and death of Beato Angelico living in his cell in the monastery of San Marco. For them, every stone was a gift to that unshakable belief in God they shared. It is the belief, the unshakable nature of the belief, its authenticity, and above all its solidity, which made it work effectively for them. We, in our time, need an authentic belief, a certainty, connected with the ultimate reaches of space and time — which does the same for us.” – Christopher Alexander, The Luminous Ground, page 42

  3. Øyvind Holmstad
    Apr 16, 2014 @ 09:35:59

    48. By empirical standards, this is a startling proposal. All these forms of making are dependent on perceptions and actions that might be imagined as appropriate and natural for a 14th-century Christian monk or a Sufi saint. They are far removed from the current late-20th century version of our scientific world view and what it tells us to do.

    52. This is a world view in which acceptance of the whole and efforts to heal the whole can be seen as the most profound and most important forms of prayer. This world view is consistent with modern science and yet calls into question some of science’s most deeply rooted assumptions.

    53. It is a new kind of thought about matter, in which our understanding of the world is coupled with the idea of healing the world, and in which our relation with the world is to be understood through realizing that our own selves are in the world, part of it, and not separated from it.

    54. In such a modified world view, science can perhaps be brought into alignment with human feeling and awareness.

    Konklusjonen må altså bli at uten spiritualitet finnes ingen økologi.

    – Empirical Findings from «The Nature of Order»: http://blog.p2pfoundation.net/empirical-findings-from-the-nature-of-order/2014/04/15

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: