Newroz i Diyarbakir

hodeKurdere over hele verden feirer vårjevndøgn med å pynte seg, spise god mat, brenne  bål, danse og juble. Vårfesten Newroz er det  forresten ikke bare kurdere som feirer, den markeres også blant iranere, baluchere og mange andre, men for kurderne er Newroz blitt en markering av deres kamp for frihet, selve symbolet på kurdisk kultur og identitet.

Den aller største Newroz-feiringa finner sted i Diyarbakir, kurdernes uoffisielle hovedstad i det sørøstlige Tyrkia.  I år hadde jeg gleden av å være tilstede under denne festen, en blanding av nyttårsaften og 17. mai. Rakettene smalt, og alle var glade. Hele byen var festkledd. Store og små strømmet fra tidlig om morgen i retning av den store festplassen. De kurdiske fargene rødt, gult og grønt  var å se overalt. På bussene sto det Newroz Piroz Be – kurdisk for gledelig newroz – i stedet for rutenummer og endeholdeplass.  Og stadig oppsto det rekker av dansere som lo og svingte de kurdiske fargene.

Alt dette desto mere oppsiktsvekkende fordi newroz-feiringa i Diyarbakir – Amed på kurdisk – for få år siden gjerne munnet ut i voldsomme opptøyer. Politiet brukte panserkjøretøyer tåregass og vannkanoner for å spre folkemengdene, og kurdiske ungdommer svarte med å kastet stein, flasker og av og til molotovcocktails.

flammerKlimaet for kurdisk selvbevissthet i Tyrkia er de siste åra endret som følge av forhandlinger mellom den tyrkiske regjeringa og det militante kurderpartiet PKK, som i tretti år har drevet geriljakrig mot regimet.  PKKs leder Abdullah Öcalan, som  siden 1999 sitter i tyrkisk fengsel på øya Imrali, er umåtelig populær blant kurderne og hans bilde var da også å se overalt; på flagg og plakater og på den store scenen på festplassen.  Rett som det var brøt folk ut i rop som «Biji Serek Öcalan» – (leve vår leder Öcalan), eller de ropte bare hans oppnavn: Apo! Apo! Apo!

Kurdiske kilder hevder det var over to millioner mennesker samlet her denne dagen. Tettpakket var det iallfall, av voksne og barn, det ble solgt mat  og drikke av mange slag, foruten ymse flagg, skjerf, merker og plakater med kurdiske slagord.  Og dette i et land der kurdisk språk inntil nylig var totalt forbudt i offentlig sammenheng.  Men tabuet er blitt brutt, og ingen kan lenger benekte at Diyarbakir – Amed – er en kurdisk by. På denne dagen er de de kurdiske fargene som gjelder.

Og siden det snart er valg på lokale forsamlinger viser det store kurdiske partiet BDP sine  plakater og flagg overalt. Både BDP og andre partier kjører rundt med høyttalerbiler dekorert med bilder av kandidatene, og her i Amed er det BDP som dominerer, med statminister Erdogans parti AKP som nummer to. Ikke tilfeldig er BDPs farger de samme som fargene til det stadig forbudte PKK, som mange tyrkere hater inderlig.  Det er de samme fargene som dvalgbilen folkevalgte Leyla Zana i sin tid ble fengslet for å ha på seg i det tyrkiske parlamentet.

Fredsprosessen mellom PKK og den tyrkiske regjeringa er for tida i dødvanne; det er nok oppnådd små og viktige forbedringer, som at Newroz nå kan feires åpenlyst som hyllest til kurdisk kultur og identitet, med taler og appeller og sanger på kurdisk språk. Men  Tyrkia  er fortsatt sperret for kurder-vennlige nettseder og Tv-kanaler (i skrivende stund tilmed for Twitter), og de dypere forvandlingene, som kan føre til at tusener av fengslede kurdiske aktivister (ikke minst Abdullah Öcalan) kan bli løslatt, at geriljakrigen kan opphøre,  at kurdiske områder får større autonomi – er fortsatt langt unna.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: