Kurdistan ut av Irak.

Massoud Barzani forbereder et selvstendig Kurdistan.

Massoud Barzani forbereder et selvstendig Kurdistan.

President Massoud Barzani har bedt det kurdiske parlamentet om å forberede en folke-avstemning, for å ta stilling til om den kurdiske regionen skal bli uavhengig av Irak. Dette kan vanskelig tolkes på annen måte enn at en uavhengighets-erklæring står for døra. Allerede neste år kan verden dermed få en ny stat. Endelig vil et selvstendig Kurdistan tre fram, om enn bare på en del av det området kurdere lenge har regnet som sitt.

Bakgrunnen er selvfølgelig den kaotiske situasjonen etter at ISIL utløste et opprør blant Iraks sunni-muslimske arabere. Den irakiske hæren trakk seg raskt tilbake, og kurdiske styrker kunne rykke  inn i det meste av de såkalte «omstridte områdene»; en stripe land som går på skrå fra Sinjarfjellene i Nordvest til Mandali i Sørøst, med  Kirkuk som juvel i midten.

Kirkuk har stått sentralt i kurdiske arealkrav siden før annen verdenskrig. Både i 1991 og i 2003 ble byen erobret av kurdiske styrker. Når den nå er under kurdisk kontroll for tredje gang, kan det bli permanent. Det største partiet i Kirkuk-regionen er Kurdistans Patriotiske Union, PUK, som også har den populære guvernøren. Turkmenere og arabere i området har lenge motsatt seg kurdisk overtakelse, men under trusselen fra ISIL er kurderne åpenbart å foretrekke. Tilsvarende har assyrere og andre minoritetsgrupper  på Ninavah- slettene, som lenge har klagd over kurdisk nærvær, gått over til å kreve kurdisk beskyttelse.

Antatt situasjon i Irak 22. juni. Kurdiske styrker holder  Sinjarplatået i vest, og den viktige grenseovergangen  nord for Tal Afar, som kurdisk PYD holder på syrisk side.

Antatt situasjon i Irak 22. juni. Kurdiske styrker holder Sinjarplatået i vest, og den viktige grenseovergangen nord for Tal Afar, som kurdisk PYD holder på syrisk side.

Kurdistan er nå skilt fra de områdene som kontrolleres av regjeringa i Bagdad av store områder der ISIL og deres allierte rår grunnen. Men mens regjeringsstyrkene har vist liten motstand og dårlig kampmoral, er Kurdistan forsvart av veltrente og motiverte pesh-merga-styrker. «Vi har 1000 kilometer grense mot ISIL og ingen mot Bagdad», påpeker president Barzani. Det har vært harde kamper mellom ISIL og peshmerga en rekke steder, men grensa mellom partene er tydelig.

Om krigstilstanden i Irak har utløst de konkrete forberedelsene til uavhengighet, er det flere grunner til at den kommer nå. Kurderne har tålmodig bygd opp sitt selvstyre innenfor Irak, og utviklet en stabil stat med voksende økonomi. Denne økonomien er  basert på olje; Kurdistan har vært avhengig av overføringer fra Bagdad tilsvarende 17% av Iraks oljeinntekter. Statsminister Maliki har holdt disse pengene tilbake som et pressmiddel mot Erbil, og dermed skapt store økonomiske problemer i den kurdiske regionen, som ikke har kunnet betale lønninger til de mange statsansatte.

Imidlertid har kurderne utviklet en egen oljeindustri og kunne for kort tid sidene begynne eksport til den tyrkiske havnebyen Ceyhan, via en nybygd oljeledning. Statsminister Maliki har protestert heftig, men har blitt motsagt av en irakisk rettsavgjørelse som vurderer kurdisk direkte eksport som lovlig etter grunnloven. Og nå om dagen er jo regjeringa i Bagdad fullt opptatt med mere  nærliggende problemer enn frekke kurdere.

Kurderne har altså idag økonomisk uavhengighet samt kontroll over de delene av Irak de har ønsket seg. Massoud Barzani har et godt forhold til den tyrkiske statsministeren Erdogan, og vi må gå ut fra at han har forsikringer om at Tyrkia vil akseptere en ny stat i sør. Tyrkia har i alle fall kontroll over oljeeksporten som jo går gjennom tyrkisk territorium.

Naboen i øst, Iran, har tatt avstand fra selvstendighetsplanene, men vil neppe bruke militære midler mot den nye staten. Det siste nabolandet er Syria. Som kjent har ISIL utropt en islamsk stat på begge sider av grensa. På syrisk side har ISIL møtt motstand fra kurdiske PYD, som kontrollerer et område med grense mot irakisk Kurdistan. Det har lenge vært politiske motsetninger mellom den kurdiske ministaten i Syria og Barzanis KDP, men under trusselen fra ISIL har dette forholdet blitt oppmyket. Begge parter ser fordelene ved å stå sammen mot ekstremistene.

Det blir imidlertid ikke aktuelt for Barzani å innlemme Rojava, syrisk Kurdistan, i sin nye stat. En ting er at syriske kurdere slett ikke har tenkt å bli styrt av Barzani, og at Rojavas grenser langt fra er avklart. Dessuten vil det være krevende nok å få det internasjonale samfunnet – ikke minst USA – til å akseptere en endret status for den kurdiske delen av Irak, selv om den  lenge har vært selvstyrt i praksis. Å gjøre krav på en bit av nabolandet vil komplisere spørsmålet unødig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: