Abdul Rahman Ghassemlou

Abdul Rahman Ghassemlou: "Kak Doktor!

Abdul Rahman Ghassemlou: «Kak Doktor!

Blant de kurdiske lederne i det tjuende århundre rager Abdul Rahman Ghassemlou høyt, og hadde han ikke blitt brutalt myrdet av iranske agenter i juli 1989, kunne han idag ha vært en mer enn jevnbyrdig konkurrent til Massoud Barzani, Jalal Talabani og Abdullah Öcalan.

Ghassemlou ble født i 1930 og vokste opp Urmia i de østlige delen av Kurdistan, Rojhelat, eller – som det offisielt heter: i den nordvestlige delen av Iran. Blant hans tidlige opplevelser var iranske soldaters angrep på den kurdiske Mahabad-republikken i 1946. 

Ghassemlou vokste opp til å bli en mann med store perspektiver og et internasjonalt overblikk. Han kjente og brukte en lang rekke språk, både de ulike språkene som sorani, farsi, azeri etc som ble brukt i Kurdistan, og flere europeiske språk som han kunne lære seg fordi han i ung alder hadde anledning til å studere både i den franske hovedstaden Paris og i Praha, hovedstaden i det daværende Tsjekkoslovakia, der han traff sin kone Helene.

Som så mange av sin generasjon ble også Ghassemlou grepet av den forlokkende marxistiske ideologien, og han holdt fast ved de sosialistiske idealene om likeverd og demokrati til sin død. Imidlertid så han under studietida i Praha nok av den reellt eksisterende sovjetkommunismen til å forstå at kommunismens organisasjons-metoder ikke fører til menneskelig frigjøring, men i stedet til diktatur, undertrykkelse og moralsk forfall. 

Ghassemlou vendte tilbake til Kurdistan i 1953 og gjenopptok sin aktivitet i partiet som nå het KDPI og som var preget av store indre motsetninger. Man var uenig om hvor store forandringer man skulle ta sikte på i det tradisjons-pregede stammesamfunnet blant kurderne, og det var uenighet om hvorvidt væpnet kamp mot regimet var på sin plass. 

KDPI var forbudt og Ghassemlou måtte operere i skjul. Han flyttet rundt i grenseområdene mellom Iran og Irak. Hans kone holdt lenge til i Bagdad før hun omsider kom seg tilbake til Tsjekkoslovakia. Dit dro også Ghassemlou selv i 1958, og i Praha møtte han Mustafa Barzani, som var på vei hjem til Irak etter 11 år i eksil i Sovjetunionen. Få dager seinere ble Barzani mottatt som en helt av det nye revolusjonære regimet i Bagdad.

  I 1978 ble Iran kastet ut i et politisk kaos som også åpnet nye muligheter for kurderne. Sjahen måtte flykte og  Ayatolla Khomeini kunne etablere den moderne sjia-staten. Kurderne var ivrige deltakere i revolusjonen; ulike kurdiske grupper erobret hærens våpenlagre og tok makta i store områder. Dette var den sjansen Ghassemlou hadde ventet på. Han reiste til Kurdistan og begynte å gjenreise KDPI som en kjerne for kurdisk politisk kamp.

De neste åra ledet Ghassemlou oppbygging av KDPIs peshmerga-styrker som kjempet mot de nye islamistiske herskerne. flere ganger forhandlet han med Khomeini og andre ledere i Teheran, men de var ikke villige til å gi noen konsesjoner til kurdisk selvstyre. Til sist ble Ghassemlou dømt til døden av Khomeini i direkte TV-sending. Han skulle vært tilstede sammen med ayatollaen, men var blitt rådet av  jalal Talabani til å holde seg unna. 

Det var flere kurdiske partier som var aktive; KDP(I) dominerte nok områdene rundt Mahabad og Urmia, men lenger sør rundt Sanandaj  var det marxist-leninistene i Komala som rådde grunnen. Også ulike kurdiske stammehøvdinger posisjonerte seg for å få innflytelse gjennom skiftende allianser.

Da Irak gikk til angrep på Iran i september 1980 måtte regimet en stund rette sin oppmerksomhet andre steder enn i Kurdistan. både KDP og Komala kunne derfor begynne oppbygging av sivil administrasjon i de kurdiske områdene, ikke minst undervisning på kurdisk. Ikke før i 1982 hadde regimet samlet nok krefter til å sende sine styrker mot kurderne. Regimet hadde snart erobret alle byene, mens peshmergas kontrollerte fjellene. Imidlertid var kurderne som vanlig splittet, det brøt ut kamper mellom Komala og KDP. 

Ved utgangen av 1983 hadde regimet dermed et fast grep over det meste av Iransk Kurdistan. det var imidlertid fortsatt peshmergas i fjellene, og Ghassemlou flyttet sitt hovedkvarter til PUKs områder av Irak, der han ble varmt mottatt av Jalal Talaban, lederen for partiet PUK.

Den nådeløse krigen mellom Saddam Hussein og ayatolla Khomeini forflyttet seg også til Kurdistan. Begge parter sendte sine styrker gjennom området, og angrep hverandre med artilleri og bomber. Sivilbefolkningen ble naturligvis ikke skånet. Irakerne brukte giftgass mot den iranske styrker, og flere kurdiske landsbyer ble utsatt for sennepsgass og andre kjemiske stridsmidler. 

De neste årene var tunge for Ghassemlou og KDP(I). Det var sterk uenighet i partiet om veien videre, men Ghassemlou hevdet at det ikke kunne finnes noen militær seier over regimet, og at en forhandlingsløsning derfor var nødvendig. Han holdt derfor kontakten, via Talabani, med regimet i Teheran og forsøkte stadig å presentere de kurdiske krav på en måte regimet kunne akseptere. 

Etter Ayatolla  Khomeinis død var det håp om forandringer i Iran. I 1989  skulle Ghassemlou forhandle med representanter for  regimet  i den østerrikske hovedstaden Wien. Da den kurdiske delegasjonen møtte  sine forhandlingspartnere 13 juli, trakk disse fram våpen og skjøt Ghassemlou og  hans  assistenter  på kort hold.

De ansvarlige for mordene er aldri blitt tiltalt. men det har lenge vært kjent at regimets gallionsfigur, seinere President Mahmoud Ahmadinejad, var involvert i denne terroraksjonen.

Nå kan det  hevdes at Ghassemlou var for godtroende overfor sine forhandlingspartnere. I realpolitikkens beinharde verden er det, ikke minst i Midtøsten, farlig å være naiv.

Vi  kan hevde at oppriktighet var Ghassemlous viktigste egenskap. Han holdt fast ved sine prinsipper selv når det ikke ga kortsiktig gevinst. Samtidig var han villig til å lytte til andres synspunkter og til å justere  sine egne  standpunkter underveis. 

Selv om livet til Doktor Ghassemlou  fikk en brutal slutt for 25 år siden,  rakk han å gjøre en innsats som lever videre.  

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: