Hvor skal krigen mot ISIL ende?

Jawala

I Jawala, sør for Kirkuk, er det spent mellom kurdiske styrker og sjiamilits.

Det er ingen kortsiktig løsning i sikte for de krigsherjede områdene i Syria og Irak. Mengden flyktninger fortsetter å øke. Den kurdiske regionen i Irak, KRG, har tatt imot over en million av dem.  Når det allerede er økonomisk krise og store deler av arbeidsstyrken må krige mot ISIL er det lett å forstå at situasjonen er vanskelig. De kurdiske myndighetene forsøker å være optimistiske, og hevder at Shingal og Mosul snart vil være befridd slik at flyktningene kan vende hjem, men realiteten er ikke oppløftende.

De internasjonale aksjonene ser nok ut til å ha stanset ISILs framrykking, men det går langsomt å drive ekstremistene tilbake. I Kobane er det fortsatt harde kamper, og lite som tyder på at ISIL har tenkt å  gi opp forsøket på å erobre byen. I Irak går det ikke stort bedre. Noen områder øst og nord for Mosul er nok gjenerobret, det samme gjelder mindre områder på Ninavah-slettene, men med dagens tempo vil det at lang tid før det blir mulig for flyktningene å vende tilbake til sine hjem.

Den lenge lovede frigjøringa av Shingal har også vist seg å være en langdryg prosess, noen få landsbyer er kommet under kontroll av peshmerga og gerilja, men ISIL fortsetter å angripe Sarafdin-mausoleet og andre områder som er viktige for yezidiene. Overalt gjelder det at ISILs mobile enheter kan dukke opp nesten hvor som helst, det er derfor vanskelig å erklære større områder for rensket.

Den internasjonale koalisjonen er sammensatt av mange underlige partnere, og situasjonen er ikke mere oversiktlig på bakken. I de østligste områdene av Irak kjemper ikke bare ulike kurdiske og irakiske styrker mot ISIL, her er det også iranske enheter fra revolusjonsgarden og dessuten uberegnelige og udisiplinerte sjia-militser. I et skremmende varsel om hva som kan komme har disse enhetene plyndret sunniarabiske og kurdiske landsbyer og også tatt kurdiske peshmergas til fange.

Det er derfor på tide at den internasjonale koalisjonen, der også Norge er med, tenker igjennom sin langsiktige strategi. Skal målsettinga være å gjenskape de (arabiske) nasjonalstatene Irak og Syria? Å stabilisere den sjiadominerte regjeringa i Bagdad? Å trygge sivilbefolkningen i regionen ?

Motsetningene mellom arabisk og kurdisk nasjonalisme er nå kommet klart opp i dagen. For hver dag krigen mellom de mange partene skiller Bagdad fra Arbil blir det mindre sannsynlig at det er mulig, eller ønskelig, å gjenreise Irak med grensene fra mellomkrigstida.

Koalisjonen bør derfor i Irak arbeide for å stabilisere Kurdistan og skaffe regionen anerkjente grenser. Likeså må de sunniarabiske områdene sikres mot overgrep fra Bagdad: om dette skal skje i form av en føderasjon av de arabiske delene av Irak, må iallfall sunniaraberne få garantier for sin framtidige sikkerhet, en sikkerhet som må garanteres av andre enn ISIL eller dagens makthavere i Bagdad.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: