Hva betyr Kobane?

En kvinnelig kurdisk geriljasoldat utenfor Kobane

En kvinnelig kurdisk geriljasoldat utenfor Kobane

Kurdiske styrker har nå full kontroll i den nord-syriske byen Kobane. Harde kamper og allierte luftangrep har fordrevet ISIL. Men hvilken betydning har kampene om Kobane?

For et halvt år siden var det ikke mange som hadde hørt om stasjonsbyen på grensa mellom Tyrkia og Syria, som araberne kaller Ayn al’Arab og kurderne kaller Kobane. De som følger kurdisk politikk ville ha fått med seg at Kobane var navnet på en av de tre kantonene som utgjør den kurdiske enheten i Syria, Rojava. De to andre kantonene er Afrin i vest og Jazira i øst, ved den irakiske grensa.

Det hadde nok vært endel mindre trefninger mellom ISIL og de kurdiske styrkene, men det var likevel overraskende da ISIL i september satte inn et massivt angrep mot enklaven; først ble landsbygda omkring erobret, og deretter rykket ISIL inn i selve byen Kobane. Det var ventet at byen skulle falle i løpet av kort tid, og hundretusener flyktet over grensa til Tyrkia. Men mot alle odds holdt kurdiske geriljastyrker, menn og kvinner, stand

For ISIL var den kurdiske kontrollen i Kobane til irritasjon, siden det hindret deres kommunikasjonslinjer, men antakelig har ISIL også sett det sekulære styresettet som var innført i Rojava som en særlig utfordring. Erobringen av Kobane var antakelig ment som første skritt i ødeleggelsen av hele det kurdiske Rojava-prosjektet. Men de kurdiske styrkene i byen erklærte at de aktet å stanse offensiven. De ba også om internasjonal støtte til å holde islamistene unna.

De kurdiske styrkene i Rojava kontrolleres av partiet PYD, som igjen er nært forbundet med PKK, partiet til Abdullah Öcalan, med kjælenavnet Apo. PYD bekjenner seg til Apos politiske filosofi, og unnlater sjelden å vifte med hans portrett. Forbindelsen til den kurdiske bevegelsen i Tyrkia var både en styrke og en belastning for PYD. PKK og Öcalan selv er definert som terrorister av USA og NATO, og er inderlig forhatt av Tyrkia. Men Apo er hovedsymbolet for kurdisk kamp i Tyrkia og har betydelig støtte langt utenfor Tyrkias grenser.

Kurdere prøver å bryte ned grensegjerdet  mellom Tyrkia og Kobane.

Kurdere prøver å bryte ned grensegjerdet mellom Tyrkia og Kobane.

Den tyrkiske presidenten, Erdogan erklærte at kampene i Kobane stod mellom to terroristgrupper, og at Tyrkia ikke kunne velge mellom dem. Stridsvogner fra den tyrkiske hæren ble utplassert ved grensa, men grep ikke inn i kampene. Derimot hindret de all trafikk over grensa, både av folk og forsyninger. Noen tilsvarende sperring av grensene mot områder kontrollert av ISIL var det derimot ikke. Den tyrkiske holdningen utløste raseri i den kurdiske befolkningen. Det brøt ut omfattende opptøyer og over 40 demonstranter ble drept. PKK begynte også å rasle med sine våpen, og gikk til angrep på politi og militære utposter flere steder.

Om Tyrkia fryktet det kurdiske selvstyret i Syria, og ikke var det minste interessert i å hjelpe Öcalans tilhengere, ble det etterhvert vanskelig for USA og landets europeiske allierte å overse Kobane. PYDs mannlige leder Saleh Muslim (det er også en kvinnelig leder, Asya Abdullah) reiste verden rundt for å skaffe støtte til Rojava, og gjorde sitt beste for å understreke at PYD er et helt selvstendig parti som ikke er tilknyttet PKK. Dette gjorde det mulig for de allierte å støtte apoistene i Kobane uten å fjerne terrorstemplet fra PKK.

Den massive støtten til Kobanes forsvarere blant kurdere over hele verden gjorde det også nødvendig for myndighetene i det reellt eksisterende Kurdistan, den kurdiske regionen i Nord-Irak, å markere støtte. Skjønt president Massoud Barzani og hans parti KDP lenge hadde forsøkt å isolere Rojava i frykt for Apos innflytelse, valgte de i november å sende militær assistanse til Kobane. De kurdiske peshmerga-styrkene i Irak var atskillig bedre utstyrt enn geriljaen i Kobane, og kunne derfor bli et viktig bidrag. Men for å nå fram til Kobane måtte pesh-mergas passere gjennom tyrkisk territorium, og for Erdogan var tanken på å akseptere våpenhjelp til det han anså som en avdeling av PKK tung å svelge.

Detaljene er ikke kjent, men både USA og andre NATO-land har presset Erdogan så hardt at han til sist aksepterte gjennomfart for et mindre antall peshmergas med tunge våpen. Ankomsten av disse forsterkningene var både en militær og en moralsk støtte for geriljaen i Kobane. Et ytterligere poeng er naturligvis at ferden fra Zakho i Irak til Kobane i Syria nok krysset to internasjonale statsgrenser, men likevel aldri forlot de kurdiske områdene, det imaginære Kurdistan. Kurdisk enhet ble demonstrert ved at jublende folkemengder med Apo-flagg kastet blomster på KDPs peshmergas.

PKK og PYD jubler idag og tar på seg æren for seieren over ISIL. Det er ingen grunn til å nedvurdere de kurdiske styrkenes modige og iherdige innsats, men uten de mange tusen allierte flyangrepene på ISILs stillinger og bistanden fra Peshmergas, ville heltemotet ikke vært tilstrekkelig. Og det er absolutt ingen grunn til å overvurdere ISILs nederlag. Det tok nesten et halvt år å drive dem tilbake fra et lite område. ISIL er på ingen måte knekket og faren for nye angrep både mot Kobane og mot de to andre kurdiske enklavene i Syria er fortsatt tilstede.

Det som er demonstrert er derimot at det kurdiske folk, selv under ledelse av den tidligere maoisten Öcalan, har både evne og vilje til å kjempe for et demokratisk og sekulært alternativ til både Assad-regimet og de ekstreme islamistene. Kurdernes rolle i Midtøsten vil åpenbart bli en helt annen enn tidligere; med virkning for mange land i regionen.

En triumferende kurdisk karikatur.

En triumferende kurdisk karikatur.

Kurderne i Irak har økt sin internasjonale prestisje gjennom sin rolle i kampene mot ISIL, og har dermed også styrket sin posisjon overfor Bagdad. Et framtidig Syria vil ikke kunne fornekte og undertrykke sin kurdiske minoritet. Presset på Tyrkia om å sluttføre fredsforhandlingene med PKK er også sterkere enn noensinne, og muligheten for at PKK fjernes fra de internasjonale terrorlistene er avgjort tilstede. Tilmed en løslatelse av Öcalan, som den tyrkiske staten i mer enn tretti år har demonisert, er nå mer enn en teoretisk mulighet.

Ikke minst er det nå tydelig demonstrert at de ulike kurdiske partiene er istand til å overvinne sine motsetninger og kjempe sammen for et sekulært kurdisk samfunn der menn og kvinner og tilhengere av like religioner har like rettigheter.

Reklamer

1 kommentar (+add yours?)

  1. Al Thomson
    mai 07, 2015 @ 06:49:12

    «Ikke minst er det nå tydelig demonstrert at de ulike kurdiske partiene er istand til å overvinne sine motsetninger og kjempe sammen for et sekulært kurdisk samfunn der menn og kvinner og tilhengere av like religioner har like rettigheter.» Takk for god artikel, Jan!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: