Newroz i Suleimania

scenebildeNewroz er vårfesten for kurdere, persere og andre folkegrupper i det nære østen; en gammel tradisjon knyttet til zoroastrisk ild-dyrkelse. Flammende bål er et sentralt element i feiringa. I nyere tid er Newroz blitt et viktig symbol for kurdisk nasjonalisme, ofte feiret med stor oppslutning til tross for forbud og undertrykkelse. Det var under forberedelsene til Newroz i 1988 Saddam Hussein satte inn sitt beryktede gassangrep mot den nylig befridde byen Halabja i det østlige Irak, ikke langt fra der jeg nå befinner meg.

flammerNewroz er en dag for glede, men også en dag til å minnes de falne i krigen for kurdiske rettigheter og til å peke på veien framover. Den kurdiske lederen i Tyrkia, Abdullah Öcalan, bruker Newroz til å formidle budskap fra sin fengselscelle i Marmarahavet til sine millioner av tilhenger lenger øst. I Syria feires seieren over Daesh i Kobane, og her i det kurdiske Irak er det kampen mot Daesh i Shingal og ved Kerkuk som står i sentrum. Derfor står de væpnede styrkene, peshmerga fra Irak og gerilja fra Tyrkia og Syria sentralt.

Men her i Suleimania, kjent som en by med liberal kultur og sterke intellektuelle tradisjoner, begynte dagen som en god norsk syttende mai. En bleik sol skinte over spirende trær. Den lange hovedgata var sperret for biltrafikk og festkledde mennesker med flagg i hendene flanerte mot hovedscenen i enden av gata, ved inngangen til gamlebyen. Boder som solgte is og brus, fyrverkeri og flagg ble satt opp langs hele ruta. Mange solgte også vuvuzelaer, et blåseinstrument i plastikk som var populært i kurdiske nasjonalfarger og andre utgaver, og som låt like skrekkelig uansett farge. Fraværet av alkohol bidro nok til at den utstrakte bruken av håndholdt fyrverkeri midt i folkemengden ikke hadde alvorlige konsekvenser – så vidt jeg kunne se.

Det var også utstillinger og tablåer som presenterte kurdisk historie i bilder og sketsjer. Noe uvant for en nordmann var det stilt opp panservogner med maskingevær i sidegatene, og sikkerhetsstyrkene, asayish, lot barn klatre opp på sine svarte kjøretøyer for å bli fotografert av stolte foreldre.

panservogner

Rundt den store hovedscenen var det voldsom trengsel, men med utenlandsk utseende og et stort kamera slapp jeg gjennom sperringene, og kunne følge det hele på kloss hold. Det var appeller og allsang, og en prosesjon av såvel de lokale peshmergastyrkene som deres konkurrenter, geriljaen fra PKK og deres allierte. Da jeg feiret Newroz i i Nord-Kurdistan ifjor, var forsamlingen preget av en uhemmet tilbedelse av Abdullah Öcalan. Også her i Sør-Kurdistan var hans kontrafei å se, men bare på en håndfull flagg og faner. PKK har vunnet respekt for sin innsats i kampene mot Daesh på flere fronter her i sør, og det var historisk sus over prosesjonen der styrker fra de rivaliserende kurdiske partiene sto sammen. Om noe godt har kommet ut av de nådeløse angrepene fra Daesh er det nettopp dette: at kurdere fra ulike områder og partier finner sammen og overvinner sine gamle motsetninger.

Det militære preget forhindret ikke at dette var en folkefest for hele familien, men tanken på hva en selvmordsbomber kunne utrette i en slik situasjon var ikke langt unna. Og seint på kvelden kom meldinga om at to selvmordsbombere hadde slått til under et newroz-arrangement i Hassakah i Syria. Over 30 festdeltakere var drept og et stort antall såret. Kurdere har opplevd slikt før. De biter tennene sammen og lover å fortsette kampen for et fritt Kurdistan og for retten til å være kurdere overalt.publikum

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: