Norge og kampen mot Daesh

images-2Norsk militær bistand til kampen mot ekstremistgruppa Daesh (ISIL) i Irak er riktig og viktig, men ikke uproblematisk. Det er spesielt viktig å diskutere hvordan vi skal målrette innsatsen for å unngå å bli assosiert med grupper som begår overgrep.

Den irakiske regjeringshæren har fra første øyeblikk vist seg å mangle de egenskapene en effektiv kamp mot Daesh behøver. Det er derfor ulike iranske og iransk-støttede sjia-militser som er de mest effektive kampstyrkene på frontene i sør. Elementer i disse styrkene har begått dokumenterte overgrep ved en rekke anledninger og har ingen troverdighet i de sunni-arabiske områdene de skal fordrive Daesh fra. Enkelte bruker dette som argument mot det norske engasjementet; jeg mener imidlertid at ukulturen hos slike militser gjør alliert rådgivning og opplæring ekstra nødvendig. Norge må innprente hos sine allierte nødvendigheten av å respektere menneskerettighetene, og unnlate å gi støtte til grupper som systematisk bryter disse.

Enda viktigere er det imidlertid å bidra til oppbygging av styrker i den sunni-arabiske befolkningen som kan bekjempe Daesh. I den grad Daesh har legitimitet, er det nettopp fordi hverken styrker fra Iran, sjia-arabere fra sør-Irak eller sunnimuslimske kurdere fra nord blir akseptert i de midtre og vestlige regionene av landet der det hovedsakelig bor arabiske sunnimuslimer. Disse områdene må frigjøres fra Daesh av sin egen befolkning. I kampene om Kobane i Syria har vi sett hvordan sekulære og moderate sunni-arabere i allianse med kurdiske styrker kan slå Daesh tilbake.

Yezidi-milits

Yezidi-milits

Dette leder oss til neste punkt: Bistanden til bekjempelse av Daesh i Irak må framfor alt settes inn der den er mest effektiv; det vil si at den må gå til de kurdiske pesh-merga styrkene og deres allierte blant yezidier og assyrere. Disse styrkene har en høy kampmoral og presser sakte men sikkert Daesh tilbake på flere fronter. De lider imidlertid under mangel på tyngre våpen som kan måle seg med det deres motstandere er utstyrt med.

Militært materiell som sendes til Bagdad blir bare i liten grad formidlet videre til Kurdistan, men USA har nå begynt å sende stridsvogner og annet militært materiell direkte til Erbil, slik Tyskland og Frankrike allerede i noen tid har gjort. Også Norge bør hovedsakelig rette sin assistanse direkte til de kurdiske styrkene, noe norske utenriks-eksperter som Cecilie Hellestveit gjentatte ganger har understreket som ukontroversielt.

De kurdiske styrkenes framgang peker på et underliggende problem, som også Daesh trekker veksler på. De landegrensene i området som ble trukket av stormaktene etter første verdenskrig mangler etnisk og geografisk legitimitet. Det er urealistisk å tro eller kreve at status i framtida skal kunne reetableres langs de formelle grensene fra 1920-åra. Når truselen fra Daesh er fjernet eller redusert må det derfor gjennomføres en internasjonal konferanse med sikte på å etablere varige ordninger som i størst mulig grad kan trygge alle religiøse og etniske grupper i området. Et naturlig resultat av en slik prosess vil være et selvstendig Kurdistan

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: