Folkemordet på armenerne

Døde armenere i Anatolia, 1915.

Døde armenere i Anatolia, 1915.

24. april 1914 gikk de osmanske myndighetene i Konstantinopel til arrestasjon av flere hundre armenske intellektuelle og ledere. Det var innledningen på en omfattende kampanje som ført til  at anslagsvis 1,5 millioner armenere omkom og den gamle armenske kulturen i Anatolia ble utradert. Mange ble slaktet ned i sine hjem, mange ble drevet til fots ut i den syriske ørken der de omkom av sult og tørst. Den tyrkiske hæren og den kurdiske Hamidiyya-militsen utviste stor grusomhet i sin nådeløse fordrivelse av de armenske sivile.

Det er nå godt dokumentert at det forelå en plan fra den ung-tyrkiske ledelsen i Konstantinopel om å utslette den armenske befolkningen i Tyrkia. Ungtyrkerne, som hadde tatt makta ved et kupp få år tidligere, innså at den pågående verdenskrigen ville føre til ytterligere tap av territorium for det osmanske imperiet som lenge hadde vært på vikende front. De ønsket å fjerne det de anså som en indre trussel; nemlig de kristne folkegruppene; armenere, assyrere og grekere.

Den tyrkiske presidenten, Recep Erdogan, har bedt om unnskyldning for overgrepene, men det er fortsatt farlig å bruke betegnelsen «folkemord» i Tyrkia, slik den armenske journalisten Hrant Dink fant ut i 2007 da han ble skutt utenfor redaksjonslokalet i sin avis. Tyrkia aksepterer heller ikke at andre land bruker betegnelsen folkemord, og har nettopp nå en diplomatisk krise med Vatikanstaten etter at pave Frans kalte utryddelsen av armeneren det første folkemordet i forrige århundre.

Det foregår også en akademisk debatt om begrepet folkemord, et begrep som først ble tatt i bruk av Raphael Lemkin i 1944, og som er nedfelt i FNs konvensjon om folkemord fra 1948. Her heter det blant annet at folkemord er «handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe». Den norske akademikeren Ragnar Næss er blant dem som mener utryddelsen av armenerne Tyrkia sprang ut av krigstilstanden og ikke oppfyller kriteriene for folkemord. Hans posisjon er ikke et forsvar for det som skjedde, men basert på en «trang definisjon» av folkemord, som i praksis innebærer at bare nazistenes jødeutryddelse og massakrene på tutsi-befolkningen i Rwanda faller inn under definisjonen.

Debatten skyldes blant annet at begrepet «folkemord»  enkelte ganger brukes ukritisk om ethvert angrep på en folkegruppe basert på deres identitet. Begrepet er dermed i ferd med å bli utvasket og svekket. Det er imidlertid liten grunn – bortsett fra ønsket om å stå på god fot med Tyrkia – til å velge en annen betegnelse enn nettopp folkemord på den systematiske nedslaktinga av et helt folk som skjedde i Anatolia i 1915. Det er derfor forunderlig og nedslående at den norske regjering ikke deltar i hundreårs-markeringa for det armenske folkemordet som finner sted i Yerevan den 24 april.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: