HDP og kurdernes framtid

HDPs talspersoner Selahattin Demirtas og Figen Yuksekdag.

HDPs talspersoner Selahattin Demirtas og Figen Yuksekdag.

Den sterke oppslutningen om det pro-kurdiske partiet HDP ved valget i Tyrkia er svært gledelig, ikke bare for venner av det kurdiske folk, men for venner av demokrati og folkestyre overalt. HDPs valgkamp ble gjennomført under svært vanskelige forhold og under til dels voldelig motstand fra president Erdogan og hans AK-parti. Bare to dager før valget ble et av HDPs valgmøter rammet av bomber som drepte 2 personer og såret et stort antall. Dette hindret ikke at HDP passert sperregrensa på 10 % med god margin og satte en stopper for president Erdogans planer om å samle alle makt i egne hender.

Resultatet viser at store grupper i det tyrkiske folk ønsker seg demokrati og pluralisme. Både for kurderne og for tyrkisk demokrati er det avgjørende at parlamentet i Ankara får en tydelig stemme ikke bare for rettferdige kurdiske krav, men også for universelle rettigheter som demokrati, økologi og likestilling mellom kjønnene.

HDPs framgang er basert på en strategi med flere fronter. På den ene sida har partiet appellert til en bred opposisjon med røtter i Gezi-opprøret for to år siden. Radikale tyrkere har sett på HDP som det eneste reelle alternativet til Erdogans stadig mer autoritære politikk. HDP kjemper for likestilling mellom kjønnene, og viser dette ved å ha talspersoner og kandidater av begge kjønn på alle nivåer. HDP krever dessuten anerkjennelse av homofiles og transpersoners rettigheter, saker som klart bryter med Erdogans moderniserte islamisme. Også religiøse minoriteter som alevier, yezidier og kristne blir forsvart. På denne måten har HDP blitt en tydelig stemme for fornyelse og revitalisering av Tyrkisk politikk.

Protestene  i Geziparken i 2013 førte for første gang tyrkisk og kurdiske aktivister sammen mot Erdogan-regjeringa.

Protestene i Geziparken i 2013 førte for første gang tyrkiske og kurdiske aktivister sammen mot Erdogan-regjeringa.

Men til tross for sin brede radikalisme er HDP først og fremst et parti for kurdiske rettigheter. Kampen for kvinner og homofile og for religiøs toleranse har derfor vært kombinert med en utstrakt hånd til de mange konservative muslimene i den kurdiske befolkningen. Dette er grupper som tidligere har støttet Erdogan, men som er forferdet over AKP-regjeringa sin manglende støtte til det kurdiske eksperimentet med autonomi i Syria, og ganske spesielt med blokaden av Kobane mens denne byen var i ferd med å bli knust av IS. Mistanken om at Erdogan har støttet IS, eller iallfall latt forsyninger til ekstremistene passere fritt gjennom tyrkisk område, samtidig som grensene til kurdiske områder har vært strengt kontrollert, har fratatt Erdogan den betydelige støtten han tidligere hadde blant kurdere med skepsis til PKK og HDP.

Historisk kan ikke HDPs nære bånd til PKK-geriljaen benektes, og på partiets folkemøter er det aldri noen mangel på flagg med PKK-lederen Öcalans bilde, eller på taktfaste hyllningsrop til den fengslede høvdingen: Bi ji serek Apo!. Når det er sagt er nok Öcalan i dag først og fremst et kraftfullt symbol på kurdernes historiske kamp mot den brutale undertrykkelsen de har vært utsatt for. HDP framstår i dag mer som en stemme for parlamentarisk demokrati enn som en forsvarer av geriljastyrkene som fortsatt rekrutterer ungdom av begge kjønn  til sine baser i fjellene.

HDP krever naturligvis løslatelse av Öcalan og gjenopptakelse av fredsforhandlingene mellom PKK og den tyrkiske staten, foruten åpning av grensene til Rojava, den kurdiske regionen i Syria der PKK-tilknyttede styrker prøver å sette Öcalans ideer ut i livet. Også i Tyrkia opprettes det lokale styringskomiteer etter Öcalans ideer om demokratisk autonomi, slik at vi kan si den tidligere kompromissløse geriljakrigen har utviklet seg til en strategi med tre hovedelementer: Det viktigste elementet er nok nå HDPs politiske arbeide innenfor rammene av tyrkisk demokrati, men PKKs geriljakjempere er fortsatt av stor betydning. De er ikke bare tilstede i de tyrkiske fjellene, men er også viktige deltakere i krigen mot IS både i Syria og Irak. Det tredje elementet, oppbygging av demokratisk autonomi på grasrota er fortsatt i et tidlig stadium men kan vise seg å få stor betydning på lengre sikt.

HDPs suksess har  stanset Erdogans ambisjoner om å bli en ny sultan med autoritet i hele den muslimske verden,. HDP har også brakt kurdernes historiske kamp for sine rettigheter opp på et nytt nivå, både i Tyrkia og i den større regionen. Det er mange som har grunn til å glede seg over dette.

Advertisements

1 kommentar (+add yours?)

  1. solidaritetmedkurdistan
    Jun 11, 2015 @ 22:30:21

    Reblogged this on Solidaritet med Kurdistan.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: