Av en ur-hippies erindringer

Det er utrolig moro å oppleve at Miljøpartiet De Grønne nå er kommet ut av bakevja der vi holdt til i 20 år, og er i ferd med å bli etablert som et mellomstort parti i norsk politikk. At ikke alle våre konkurrenter er like begeistret, er som man kunne forvente, likeså at noen lager vitser om oss.

Hippienes spiritualitet kombinerte det indiske med det indianske

Hippienes spiritualitet kombinerte det indiske med det indianske

Når MDG blir karakterisert som et hippie-parti, er det en karakteristikk som ikke nødvendigvis er vondt ment. Hippie- karakteristikken har blant annet tilknytning til min person, slik flere kommentatorer har påpekt i ulike media. La meg derfor få si at jeg er veldig glad for at MDG har en bredere appell og et mere normalt image enn i min tid som partileder og talsperson. Det betyr ikke at jeg angrer på min hippie-fortid. Det er en klar og direkte historisk forbindelse fra hippie-bevegelsen til dagens grønne internasjonale partifamilie.

I en ganske morsom petitartikkel i VG gir Hans Petter Sjøli meg betegnelsen «ur-hippie», og berører min personlige historie som kollektivboer og fiskerbonde. Da kommer vi inn på utviklinga fra hippienes visjonære eksperimenter til dagens grønne politikk

Hippiebevegelsen var en protest mot krig, konsumjag, forurensing og materialisme. Fra protesten vokste det fram en lengsel etter alternativer, og mange steder forsøkte man å utvikle store og små samfunn basert på respekt for den helheten av liv som jordkloden utgjør. Hippie bevegelsen var en spirituell bevegelse, basert på et verdensbilde med flere dimensjoner enn den fysiske. Blant uklare forestillinger om astrologiske tidsaldre og kosmiske verdensbilder var det en gjennomgående forståelse av at vi mennesker har et ansvar for den jordkloden vi er bevisste deler av.

I 1970 dannet en gruppe av oss Arbeidskollektivet i Hjelms gate i Oslo, en felles husholdning der et titalls mennesker skulle dele på alt. Vi skulle livnære oss ved å servere makrobiotisk mat på spisestedet vårt, etter systemet til japanske Georges Ohsawa, dessuten bakte vi biodynamiske brød som vi leverte med sykkel over hele Oslo, vi solgte bøker og blader, og vi ga ut Oslo Gateavis, seinere Gateavisa. Arbeidskollektivet karte ikke å overleve i sin ambisiøse opprinnelige form, men flere av de virksomhetene vi grunnla lever fortsatt mere enn 40 år seinere.

Medlemmene av arbeidskollektivet ble spredd for alle vinder, mange lette etter enklere liv utenfor storbyen Oslo. Kjæresten min og jeg oppsøkte jordbrukskollektiver ved Farsund, og fant sommeren 1972 ut at vi ville oppsøke FNs første internasjonale miljøkonferanse i Stockholm.

Vi hadde ingen problemer med å kjenne oss hjemme i det mylder av økologiske eksperimenter som ble presentert i utkanten av de beslipsede statsmenns hovedkonferanse, og fant oss særlig vel til rette i hippie-leiren på Skarpnäck flyplass, der de virkelige urhippiene, kollektivet the Hog Farm, med fartstid fra demonstrasjoner og festivaler i California og andre steder, serverte gratis mat til massene og demonstrerte kildesortering og gjenvinning. Det hører med til historien at Hog Farm av svenske kommunister ble beskyldt for å være leidd inn av CIA for å føre ungdommen på avveie med marihuana og rock’n’roll.

Tilbake i Farsund startet jeg et lite stensilforlag og oversatte småskrifter med titler som «Miljøbyråkrati eller kulturrevolusjon». Jeg var spesielt interessert i den amerikanske anarkisten Murray Bookchin, som i skarpt formulerte skrifter tok avstand fra den marxistiske tradisjonen og framhevet hippienes alternativ-eksperimenter som spirer til en ny kultur.

Blant provoenes flaggsaker var gratis bysykler

Blant provoenes flaggsaker var gratis bysykler

Dette var en tankegang som sto nær den anarkistiske Provo-bevegelsen i Nederland, som jeg hadde besøkt noen år tidligere. Provoene hadde slike kampsaker som gratis bysykler, og obligatoriske takhager på alle biler.

Provo-bevegelsen omdannet seg under innflytelse fra hippiene til Kabouter-bevegelsen; som skulle koordinere kollektiver, økologiske gårder og annen alternativ virksomhet til et nytt samfunn «slik en sopp vokser fram av det gamle samfunnets råtne stubbe». Kabouterne stilte etterhvert også lister ved lokalvalg, og ble dermed en direkte forløper for våre dagers grønne partier.

Ute av stand til å finne fotfeste i Farsund tok jeg med meg familien til Karlsøy i Troms der vi, etter å ha overvunnet diverse problemer, fikk kjøpt et hus og kunne starte oppbygging av vårt eget alternative samfunn: Vindheimkollektivet. I løpet av de fem åra dette eksperimentet varte var et tjuetalls mennesker innom, vi hadde kyr, sauer, geiter og høns, vi dyrket poteter og gulrøtter, og vi solgte egg og melk.

vb1-01mOm vintrene dro mannfolka på fiske, slik lokal skikk var, mens kvinner og barn stelte heime. Innimellom fant vi også tid til litt ideologi-produksjon. På stuegulvet på Vindheim produserte vi tidsskriftet Vannbæreren, et organ for kulturelle endringer, kulturelle hindringer eller kulturelle hildringer, alt etter hvilket nummer du hadde foran deg. I Vannbæreren skreiv vi om vindmøller og metangass, om resirkulering av avfall, økologisk jordbruk og kjønnsroller og forbruksmønster. Etterhvert fikk vi også et eget trykkeri.

Nå klarte vi altså ikke å utvikle et levedyktig sjølbergingssamfunn på Vindheim gård, uten at det betyr at vår innsats var bortkastet. Det var praktiske og sosiale årsaker til at vi avsluttet eksperimentet i 1978, og reiste hver til vårt. På Karlsøy fortsatte et mangfoldig alternativsamfunn å utvikle seg uten oss.

Jeg førte mitt engasjement videre i andre former. Et viktig moment var at jeg innså hvordan byøkologi ville være avgjørende for menneskehetens framtid. Uansett hvor mange økologiske gårdsbruk som fantes, måtte også det voksende antallet byboere utvikle livsmønstre innenfor naturens tålegrenser om det skulle være noen vits i det hele.

Det er naturligvis gledelig at miljøspørsmål har fått en framtredende plass i den politiske diskursen i Norge høsten 2015, der alle partier framsier rituelle henvisninger til sitt dype miljøengasjement. At disse besvergelsene for de flestes vedkommende knapt klarer å dekke over at hoveddelen av politikken fortsetter som før, er knapt egnet til å overraske noen. Men at enhver norsk politiker føler det er nødvendig å erklære seg som venn av klima og miljø sier likevel noe om den innflytelse Miljøpartiet De Grønne har hatt på den politiske agendaen. Og at de ideene vi urhippier leflet med mellom stormkastene i den nordnorske vinteren nå er blitt allment tankegods.

4 kommentarer (+add yours?)

  1. arnejohanisaksen
    Sep 13, 2015 @ 21:45:18

    Veldig spennende tilbakeblikk! Du har en av de aller mest interessante bloggene å følge, Jan! Tematisk er den med på å utvide horisonten til oss som leser den, og du skriver så den er en fryd å lese!

  2. Øyvind Holmstad
    Sep 15, 2015 @ 03:36:41

    En lang historie jeg ikke kjente til. Dette langvarige arbeidet, og jeg som trodde MDG var en nyimport fra Tyskland. Kjenner det godt å ha stemt MDG i år.

    Dere har framtida for dere, nå som markedsøkonomien har kommet til veis ende: http://ourfiniteworld.com/2015/09/14/how-our-energy-problem-leads-to-a-debt-collapse-problem/

    Så får vi se hvor lang denne framtida blir? Selv kommer jeg til å arbeide for at MDG programfester lommedemokratiet for å kunne videreføre sivilisasjonen i en post-gjeldsverden.

  3. Ullern
    Nov 07, 2015 @ 06:02:23

    «…at enhver norsk politiker føler det er nødvendig å erklære seg som venn av klima og miljø sier likevel noe om den innflytelse Miljøpartiet De Grønne har hatt på den politiske agendaen.»

    Tillater meg å tro at klimaødeleggelsene selv også har hatt en viss invirkning på «at enhver norsk politiker føler det er nødvendig å erklære seg som venn av klima og miljø». Selv om erklæringene har mye tomrom i seg, viser de hvor åpenbare klimaskadene nå er.

    Likevel er stor honnør fortjent av Vindheim for å ha gjort det politiske «hippie-arbeidet» til livsgjerning og inspirasjon for vide kretser gjennom fem tiår, undertegnede inkludert. Takk.

    Stå på med miljøkravene. Det er sent på jorden (slik Magnar Norderhaug påpekte med den boktittelen allerede i 1988). Men noen arter og mennesker overlever vel alltids, kanskje. Selv etter at den seneste halvdelen av klimautslippene (siden 1850) fra de siste 40 årene slår inn med eksponensielle skadevirkninger gjennom de neste opptil 40 årene. Den som (over)lever får se.

    Livspremissene på jorden er allerede så endret at de dominerende samfunnsformene (inkludert kapitalisme fremfor folkestyre, heller enn omvendt) vil gå over temmelig fort nå. Planer for fremtiden kan dermed ikke lenger sterkt baseres på fortidens erfaringer. Det utgjør et utrolig tap av en kjempestor felles erfaringsbases gyldighet.

    Men mens vi finner opp leveformene vi trenger på nytt, har vi like kjempestore anledning til å gjøre det i harmoni (sett som fysiske forholdstall) med livspremissene som vi nå paradoksalt har gjort oss suicidalt oppmerksomme på og bevisste om. Litt: «Oops, veden vi fyrer med er jo fra grenen vi sitter på! Nå må vi stoppe fordi grenen knekker snart så vi faller og slår oss ihjel, og treet dør. Hva skal vi fyre med nå, da??».

    En viktig utfordring for MDG i kommunestyrene nå blir å holde fast ved nettopp tanken om å være «en spirituell bevegelse, basert på et verdensbilde med flere dimensjoner enn den fysiske.».

    Vi er spirituelle vesener som har menneskelige opplevelser, snarere enn at vi er mennesker som har spirituelle opplevelser.

  4. Achsel Ford
    Feb 28, 2016 @ 12:02:26

    Jeg vil gjøre kamerat Ullerns ord til mine egne, og retter en stor generell takk til Vindheim for uvurderlig bidrag til foreløpig 40 års vellykket indoktrinering av undertegnede gjennom sitt virke, og da spesielt skriveriene i Gateavisa. Jeg har aldri kommet meg videre fra anarko-syndikalismen som ideal for organisering, og måtte Gud eller Staten forby at jeg noensinne skulle miste grepet og begynne å tro på noe annet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: