Bookchin sett av Biehl

biehl cover Murray Bookchin var en tidlig forkjemper for økologisk politikk, og også forrige århundres viktigste fornyer av anarkismen. Med sine skarpe analyser og sin ofte krasse kritikk la han seg ut med de fleste, og døde temmelig isolert i 2006. Han hadde imidlertid plantet frø som fortsatt spirer, gjennom et langt aktivist-liv og en omfattende skriftlig produksjon . Bookchins innsats er i dag ukjent for mange, og det er derfor gledelig at det nå foreligger en biografi, skrevet av hans mangeårige sekretær og samboer Janet Biehl.

Biehl gir i denne boka en samlet framstilling av Bookchins liv og utviklinga i hans teorier som vi hittil har manglet. Ikke minst er det interessant å følge hans politiske oppvåkning i 1930-tallets New York. Han ble født i 1922 som sønn av russiske immigranter, vokste opp i et fattig og politisk radikalt miljø, og kom tidlig inn i det den gang så sterke amerikanske kommunistpartiets ungdomsbevegelse.

Blant de sakene som fascinerte ham var den spanske arbeiderklassens kamp mot det fascistiske opprøret, ei sak som ga ham en første innføring i anarkismen. Etter hvert ble han desillusjonert av linjeskiftene og opportunismen hos partiledelsen. Bookchin forlot derfor kommunistpartiet og fant seg etter krigen plass i en av de trotskistiske smågruppene, der han ble en flittig skribent om ulike politiske spørsmål, mens han livnærte seg som fabrikkarbeider.

Murray Bookchin

Murray Bookchin

Bookchin ble på denne tida interessert i konsekvensene av den økende industrialiseringa av matvareproduksjonen. I 1952 skreiv han en artikkel om tilsetningsstoffer i maten, en artikkel som ti år seinere blei utvidet til hans første bok ”Our Synthetic Environment”, utgitt under psevdonymet Lewis Herber. Den kom ut samtidig som Rachel Carsons ”The Silent Spring”, boka som gjerne oppfattes som innledninga til den moderne miljøbevegelsen. At Bookchins bok fikk mindre oppmerksomhet enn boka til Carson skyldtes nok blant annet at den var langt tydeligere på de politiske dimensjonene av de raskt økende miljøproblemene. For Bookchin var det kapitalistiske systemet den viktigste hindringen for et samfunn der alle menneskers materielle og sosiale behov kunne tilfredsstilles.

På dette tidspunkt, altså først på 1960-tallet, var Bookchin i ferd med å forlate marxismen for godt. Han trodde ikke lenger at kapitalismen kunne avskaffes gjennom organisering av arbeiderklassen. Også anarkosyndikalismen ble dermed uaktuell. Bookchin utviklet i stedet teorier om organisering på bydelsnivå, og styreformer basert på nabolagsråd. Dette brakte ham nærmere tenkinga til anarkister som Krapotkin og Bakunin.

Nå begynte dessuten Bookchin for alvor å interessere seg for de økologiske problemstillingene og deres betydning for samfunnsutviklinga. Hans berømte og innflytelsesrike essay ”Økologi og revolusjonær tenkning” ble utgitt i 1964. Bookchin var nå i kontakt med de framvoksende radikale ungdomsbevegelsene som han så på med stor sympati og forventning. Hans teorier om desentralisering og selvstyre i små lokalsamfunn svarte godt til hippienes kollektiver.

elendighetBookchin så imidlertid også hvordan marxistiske partibyggere infiltrerte ungdomsopprøret og trakk aktivistene inn i endeløse diskusjoner om ideologiske spørsmål. Dette var bakgrunnen for hans essay ”Listen, Marxist” (på norsk ”Marxismens elendighet”), der han advarer mot de autoritære og hierarkiske tendensene han fryktet skulle ødelegge de nye radikale bevegelsene slik de hadde ødelagt radikalismen i hans ungdom.

Bookchins veiledning var en viktig faktor da innbyggere i New York klarte å stanse et planlagt atomkraftverk inne i byen Mange av aktivistene ble seinere med i den nystartede Anarchist Federation of New York der Bookchin utviklet sine teorier videre. Han dokumenterte mulighetene for miljøvennlig og desentralisert teknologi i et langt essay, og drøftet byen som arena for sosial frigjøring. Alt dette gjorde ham til en stigende stjerne i miljøbevegelsen både i USA og internasjonalt. Han holdt appeller på store demonstrasjoner mot Vietnam-krigen og på de omfattende markeringene av Earth Day i 1970, og ble i økende grad brukt som foredragsholder på universiteter og symposier om miljøspørsmål.

I 1971 begynte en ny fase for Bookchin. Han flyttet til den lille byen Burlington i Vermont og fikk faste oppdrag med undervisning på flere universiteter. På Goddard College ledet Bookchin et program kalt Sosial Økologi der studentene utforsket alternativ teknologi og organisk jordbruk; vindmøller, fiskeoppdrett, solpaneler og metangass var blant prosjektene.

I 1976 ble det startet en omfattende kampanje mot atomkraftanlegg ved byen Seabrook på østkysten kalt Clam-Shell Alliance (Musling-alliansen). Det ble gjennomført omfattende ikkevoldelige protestaksjoner med et frihetlig, desentralisert organisasjonsmønster, Bookchins skrifter om anarkistisk struktur var et viktig grunnlag for de første aksjonistene, men ettersom organisasjonen vokste og mobiliserte tusenvis av demonstranter ble mere moderate stemmer dominerende.

For Bookchin var dette et faresignal; han mente demonstrantene måtte kreve et radikalt brudd med hele den samfunnsstrukturen som et atomkraftverk var en manifestasjon av, og i stedet søke å realisere de egenskapene et framtidig egalitært samfunn trengte. Han avviste tanken om å redusere bevegelsens mål til det ene punktet om den planlagte atomreaktoren. Her led Bookchin nederlag, flertallet i Musling-alliansen valgte ei lovlydig linje; de demonstrerte så lenge de fikk lov, siden gikk de stille hjem.

Når Bernie Sanders fra Vermont nå framstår som det radikale alternativet til Hillary Clinton (og hele gjengen med republikanere) er det interessant å se hvordan Bookchin reagerte på hans tidlige karriere som borgermester i Burlington. I følge Biehl ble Sanders valgt til borgermester i 1981 med støtte fra blant annet Bookchins økologiske aktivistgrupper. Blant kampsakene til Sanders var motstand mot en planlagt gigant-utbygging langs en innsjø, men Sanders snudde i denne og flere andre saker etter at han valgt, hvoretter Bookchin og øko-anarkistene trakk sin støtte.

Striden med Sanders og maktkampen i Muslingalliansen viste Bookchins prinsippfasthet, en egenskap som sammen med hans nådeløse språkbruk skulle skaffe ham mange fiender. Bookchin besøkte Die Grünen i Tyskland, som han raskt definerte ut som reformister. Han holdt en tale for amerikanske grønne partibyggere der han skjelt ut dypøkologer og new-age tilhengere etter noter, han falt også ut med hele anarkistbevegelsen og mange andre gamle medarbeidere. Ideologien ble omdøpt til kommunalisme, eventuelt økologisk kommunalisme.

Ungdom fortsatte å søke seg til Instituttet for Sosial Økologi, som nå var blitt uavhengig av Goddard College, men mange ble frastøtt av Bookchins barske stil. Bookchin opprettholdt en stor skriftlig produksjon, han skreiv om den spanske anarkismens historie, om økologisk byplanlegging og radikal organisering. Hans filosofiske hovedverk ”Frihetens Økologi”kom ut i 1982.

Om han la seg ut med mange, vant Bookchin også en liten men trofast tilhengerskare. Et av de sterkeste festene for hans teorier ligger i Porsgrunn der en liten gjeng holder forlaget New Compass Press gående. Og før sin døde i 2006 møtte Bookchin også interesse fra et uventet hold: Den fengslede kurderlederen Abdullah Öcalan ble begeistret for Kommunalismen, og fikk hele nettverket av organisasjoner under hans ledelse til å programfeste de prinsippene han der fant. I de områdene av Syria der Öcalans tilhengere har makt, forsøker de nettopp nå å sette Bookchins visjoner ut i livet. Kommunalismen til Bookchin er derfor i høyeste grad levende den dag i dag.

Man kunne frykte at en forfatter som har vært kjæreste med hovedpersonen i boka kan miste objektiviteten. Naturligvis er det steder i boka der jeg kunne ønske meg en mer distansert fortellerstemme, men i hovedsak er boka likevel relativt saklig. Den gir et detaljert innblikk i Bookchins personlige utvikling som neppe noen andre enn Janet Biehl kunne ha gitt. For den som vil vite mere om Murray Bookchin som mennesker er den derfor uunnværlig. For den som vil trenge inn i hans teorier vil jeg heller anbefale Recovering Bookchin av Andy Price

2 kommentarer (+add yours?)

  1. Øyvind Holmstad
    Oct 06, 2015 @ 05:54:27

    Hvordan kunne han skjelle ut dypøkologer som Sigmund Kvaløy Setreng og Nils Faarlund? Selv har jeg lest «Elvetid» i sommer, ei minnebok over Setreng, og ble dypt inspirert!

    Jeg vil også minne om det tolvte alexandrinske mønster; Community of 7000:

    «Problem: Individuals have no effective voice in any community of more than 5000-10,000 persons.

    Solution: Decentralize city governments in a way that gives local control to communities of 5,000 to 10,000 persons. As nearly as possible, use natural geographic and historical boundaries to mark these communities. Give each community the power to initiate, decide, and execute the affairs that concern it closely: land use, housing, maintenance, streets, parks, police, schooling, welfare, neighborhood services.»

    Kommunalisme har jeg stor sansen for, og håper denne kan forenes med lommedemokratiet? For å ta kontroll over menneskets uønskede atferdstrekk må vi benytte de sterke inngruppekreftene som verktøy, og koble demokratiet opp mot økonomien: http://www.kulturverk.com/2015/07/22/lommedemokratiet/

    Tusen takk for et flott essay og en fengslende innføring til Bookchins liv!

  2. Jan Bojer Vindheim
    Oct 06, 2015 @ 19:08:43

    Tviler på om Bookchin kjente til Sætereng eller Faarlund. Bookchins mål var nok først og fremst de amerikanske dypøkologene, Arne Næss sine medarbeidere Devall og Sessions var de fremste pådriverne for selve begrepet. Bookchin reagerte på slike formuleringer som «think like a mountain» og hevdet at fjell ikke kan tenke. Han vilel neppe likt slagordet «la elva leve» heller. Men det var først og fremst grunnleggeren av organisasjonen «Earth First», David Foreman, som utløste aggresjon hos Bookchin ved å hevde at jordkloden ikke har bruk for mennesker og at krig og hungersnød er naturens måte å ordne opp i ovebefolkning på.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: