Grønne voksesmerter

IMG_8343-1

Den som vil sitte med makta må lære seg å spise kamel

Miljøpartiet De Grønne slo for alvor igjennom i norsk politikk i året som gikk. Etter at Rasmus Hansson smatt inn på Stortinget i 2013, har han bidratt til at partiet har  klart å sette dagsorden på nasjonalt nivå.  Med det utgangspunktet oppnådde vi  et fantastisk resultat ved lokalvalgene, mer enn 250 nye representanter i kommunestyrer og fylkesting.

Det ligger i sakens natur at de fleste av dise nye folkevalgte var uerfarne. De hadde aldri vært folkevalgt tidligere.  Mange hadde  kort fartstid i Miljøpartiet de Grønne, og medlemmene av lokallagene som sto bak listeforslagene  var også  gjerne  idealistiske men uerfarne .Ikke å undres over at ikke alt gikk glatt for de nyvalgte, og at Miljøpartiet de Grønne slett ikke visste alt om sine nye representanter. Her i Trøndelag dukka det opp en cannabisrøyker i ett kommunestyre og en facebook-rasist i et annet.  I et raskt voksende parti vil det være mange slags medlemmer som skal forenes.

De fleste steder gikk MDGs representanter inn i opposisjonen. Det er et godt sted å være for den som uten erfaring skal fremme skarpe og kontroversielle synspunkter. Men noen steder kom vi også i maktposisjon. Det er atskillig mere krevende; som del av det styrende flertallet kan du ikke holde din ideologiske sti uplettet; du må  passe budsjettbalansen og du må inngå kompromisser:  spise kameler, som det gjerne heter.

I Trondheim har vi vært en del av det styrende flertallet i 12 år allerede, men nytt av året var at vi   tredoblet stemmetallet og fikk inn fem representanter i bystyret, deriblant byens dyktige nye varaordfører, Hilde Opoku.

buss

Ikke alle MdG-medlemmer likte at vi stemte for økte kollektivtakster i Sør-Trøndelag

I Sør-Trøndelag Fylkesting er vi derimot inne for første gang. Etter mange forgjeves forsøk suste vi denne gangen inn som fjerde største parti,  og jeg har  fått gleden av – og ansvaret med –  å lede ei gruppe på tre representanter. 

Ganske raskt kom vi igang med budsjettbehandlinga, og vi fikk umiddelbart vår første kamelmiddag på bordet. Vår store alliansepartner Arbeiderpartiet ville øke kollektivtakstene. Vi forsøkte å sprelle, men det nyttet ikke, takstøkning ble vedtatt-  med våre stemmer.  Mildt sagt var ikke alle MDGs medlemmer fornøyd. Det kom hissige innlegg på Facebook og på mail. Min jobb ble å forsvare et vedtak jeg i utgangspunktet hadde vært mot. 

Men om vi opplevde noen bølger i Trøndelag  var det atskillig verre i hovedstaden.  Med over 8 prosent av stemmene suste MdG inn i bystyret med 5 representanter, og klarte etter noen runder å bli enige med AP og SV om et felles lokalt program. Dermed fikk vi også to ferske folkevalgte inn i de krevende jobbene som byråder, jobber som med et formannskaps-system som i Trondheim ville tilfalt profesjonelle byråkrater.

Byråden må foreta de endelige vurderingene av  saksframlegga fra administrasjonen. Vanligvis vil saksbehandler ha jobba godt med sakene, og følgelig kunne argumentere tungt for sine anbefalinger. Byrådens jobb er å overprøve disse faglige vurderingene, før saka går videre til bystyret.

images

Det byøkologiske prosjektet Hausmania kunne vært hentet rett ut av MdGs program.

Blant de sakene byråden fra MdG fikk på  sitt bord var et forslag om å selge noen eiendommer i det såkalte Hauskvartalet, eiendommer som i en årrekke har vært okkupert av aktivister med et verdigrunnlag som ligger svært nær MdGs plattform.  Det hadde derfor vært naturlig at MdG hadde satt foten  ned for salget, og startet forhandlinger med aktivistene. Så skjedde ikke. MdGs byråd aksepterte saksframlegget  og anbefalte salg.

Det er naturligvis mulig å argumentere for dette vedtaket, selv om man i utgangspunktet ikke ønsker en slik løsning, men i dette tilfellet er salget så åpenbart i strid med MdGs grunnleggende prinsipper, så vel som med det programmet Oslopartiet gikk til valg på, at varselklokkene skulle  ha  ringt. Det er to mulige forklaringer: den ene er byrådens manglende erfaring, den andre at hun faktisk  mener salget er en god ide. Uansett har vedtaket utløst en flom av bitterhet mot MdG i miljøer partiet i sin tid sprang ut av.

Det er mulig å se økte kollektivtakster og salg av Hausmania som nødvendige kompromisser, som tegn på at MdG er iferd med å bli et ansvarlig parti. Bitre aktivister, som kanskje også har stemt på MdG, mener partiet  har sviktet, og er blitt ennå et alibi for makthaverne.

MdG vokser fortsatt med rekordfart. Det kan gjøre vondt å vokse, og det kan av og til være nødvendig  å stoppe og se seg om, og vurdere om vi virkelig er på rett vei .

2 kommentarer (+add yours?)

  1. Øyvind Holmstad
    Dec 29, 2015 @ 19:39:28

    Selv blir jeg meget bitter hvis ikke det nye kommunestyret på Østre Toten, hvor MDG er med på laget, ikke får omgjort vedtaket om å bygge et 1970-talls suburbant helvete nettopp i det området jeg har vandret og drømt om en lommelandsby!

    – Skreia er tapt i mitt hjerte: http://www.kulturverk.com/2015/06/16/skreia-er-tapt-i-mitt-hjerte/

    – Hvorfor en lommelandsby over Skreia?: http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat5/thread11611869/#post_11611869

    – A Lost Opportunity for Skreia (A letter to Ross Chapin): http://blog.p2pfoundation.net/a-lost-opportunity-for-skreia-a-letter-to-ross-chapin/2015/07/22

    Takk fordi du fordømmer det som skjedde Hauskvartalet, jeg skal gjøre dem oppmerksom på dette!

  2. Øyvind Holmstad
    Mar 20, 2016 @ 18:34:51

    Terje Bongard oppsummerer fra sitt foredrag ved årsmøtet i Etologforeningen:

    «I anledning det lille innlegget jeg holdt for Etologforeningen (12. mars 2016), og til «glede» for nye lesere, her en liten oppsummering, med referanser til innsatsen jeg har lagt ned gjennom mange år:

    Vi har nå begynt å oversette «Det biologiske mennesket – individer og samfunn i lys av evolusjon» til engelsk. Ingen har ennå publisert tilsvarende populærvitenskap internasjonalt. Boka har solgt omtrent 2500 til nå, visstnok en liten rekord når det gjelder populærvitenskap, ifølge forlaget. http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do…

    Har fått med meg kollega Jiska van Dijk, som blant annet skal ta for seg økosystemtjenester og det internasjonale miljøbyråkratiet.

    Så:

    Det er et faktum at i løpet av få år vil verden være totalt forandret enten vi vil eller ikke, og flere forhold gjør det nødvendig å ikke gi opp forsøkene på å finne løsninger:

    1. Ingen aner hva verden vil endres til. Vi vet bare dette sikkert: Matproduksjon, transport og økosystemenes gjendannelse av livsgrunnlaget er umulig å opprettholde med dagens forbruksnivå innenfor de nærmeste tiår. Verden har en viss mengde ressurser og økosystemtjenester. Kunnskapen om mengdene er blitt svært mye bedre de siste årene (www.teebweb.org). Vi kan ikke hogge alt, dyrke alt eller fiske alt uten at de store systemene bryter sammen. Vi lever for øyeblikket høyt på å ta ut mer enn det gjendannes, så vi har det bra nå, men vi lever ikke bærekraftig på noe område.

    2. Vindmøller eller solkraftverk vil ikke brukes til så-og-så mange «husstander», men inngå i globale kraftmarkeder med formål å oppnå kapitalvekst gjennom økt omsetning. Science-fictionløsninger kan kanskje finnes, kunstig fotosyntese, matkilder som kan dyrkes, men dette må skje innenfor hva som er mulig, og uten å knekke livsgrunnlaget. Alt en kunne ønske seg er dessverre ikke mulig. “Grønn vekst” er en paradoksal kortslutning.

    3. Endringene som kommer er ikke diskutert, forberedt eller planlagt gjennom demokratisk styring, det er kapitalens behov for vekst som bestemmer hvor det bærer hen. I hverdagen må vi ta det som kommer, og det vil vi fortsette å måtte svelge framover. Fra gift i maten til kapitalens jobbomstillinger og trusler mot livsgrunnlaget. Det er ingen partier å stemme på som har ideer til en politisk løsning på pyramidespilløkonomien eller hvordan vi kan bygge en demokratisk, bærekraftig, trygg framtid. Erna eller Jens betyr kosmetiske ulikheter. Rasmus eller Audun har heller ikke knekt kodene. FIVH, ZERO osv er helt på sidelinja, moraliserer eller flørter med kapitalen. Framtida blir tredd ned over ørene våre akkurat nå. På http://www.bioman.no ligger forsøkene på å si fra, se for eksempel denne kronikken http://www.aftenposten.no/meni…, og intervju med meg i radioen etterpå: https://radio.nrk.no/serie/ver

    4. Begrepet «arbeidsplasser» skyves foran. Kan leseren være så snill å stoppe opp og tenke seg om hva en arbeidsplass er i dag, og hva den bør være? Stikkord: En innsats for å skaffe det som er nødvendig for å leve trygt, godt, interessant, kulturelt spennende, kjenne at man gjør noe viktig og bygger framtida for sine kjære etterkommere? I dag er en arbeidsplass en direkte trussel mot disse ekte verdiene. Heng i stroppen, bli mer effektiv eller forsvinn, du har lite og ingenting du skal ha sagt, er hverdagen for de fleste.

    5. «Verdiskaping» ødelegger framtida. For noen år siden sa finanskomiteens daværende leder, Torgeir Micalsen (AP) på TV at “nå har vi så mange penger at vi kan leve av dem til evig tid”. En liten avisdebattrunde fulgte, uten at det hjalp noen ting (se http://www.bioman.no/document/… ). Rattsøutvalget fulgte opp med at matproduksjon i Norge er pengemessig ulønnsomt. Mat bør importeres billig fra en overbefolket verden. Under dagens økonomi, som er frikoblet fra virkeligheten, har Rattsø rett. Norges landbruk er langt fra bærekraftig i dag, det lever høyt på olje og import av kraftfor, industrielt produsert av mais og soya og transportert over halve verden. Det må vi nødvendigvis gjøre noe med, men av helt andre grunner enn pengelønnsomhet.

    6. Historien viser at mennesket til alle tider har kjempet om restene, barn og barnebarn står foran en utrygg verden. De «snille» blir færre jo nærmere nøden kommer. Bakgrunnen for at vi blir mer farlige under press er en del av menneskets felles arv. Livet på jorda vil klare seg, og evolvere nye arter, det er mennesker som er menneskets største trussel.

    7. Det er svært få som engasjerer seg. Det har skjedd en strategiendring siden 70-tallet (Kapitel 4 i boka). Topputdannede, professorer og forskere har fokus på sine publikasjoner, og gidder ikke/tør ikke/finner på unnskyldninger for manglende engasjement. Studenter konkurrerer seg syke med å pugge pensum og få gode karakterer i kampen om jobb, og har jo ikke noe troverdig alternativ å engasjere seg for. Venstresida/miljøorganisasjonene har sviktet. Mitt siste forsøk var å invitere meg selv til De Grønne i Trondheim i høst. En høflig, positiv tone tilbake, men nå er det snart april og det er blitt stille. Jeg kan ikke tvinge noen, men uten at flere står sammen, går dette ikke bra.

    Jeg har skrevet om dette mange ganger, i tillegg til boka ligger det en del her:

    Kapitlet som inneholder demokratiorganiseringen:
    http://www.bioman.no/…/inngruppedemokratiet-litt-fra-boka-d…

    Intervjuer og foredrag:
    https://radio.nrk.no/…/verdiboersen/mktr04002613/29-06-2013…

    http://www.bioman.no/presse/radio-og-tv/verdib-rsen-2012

    http://www.levevei.no/…/episode-66-inngruppa-som-styrende-…/

    https://www.youtube.com/watch?v=StWHt1RWTCI Del 1
    https://www.youtube.com/watch?v=RUlzdE5ZnQ0 Del 2
    https://www.youtube.com/watch?v=w3TrSkbKLBc Del 3

    https://www.youtube.com/watch?v=GwkQ657HGBY ; meg fra ca 25 min, hopp til 42 min, her ligger litt av forklaringen på hvorfor det ikke er noe vits i å bruke tid på «debatter». Poenget jeg skulle ha brukt er at medfødte trekk legger begrensninger, og muligheter: Alle samfunn er ikke mulige, og noen er veldig stabile. RID-samfunnet er et eksempel.

    Til og med Kristian Gundersen snakker arrogant om ting han ikke har greie på, ca 1:24.»

    Jeg er dypt skuffet over MDG Trondheims manglende respons.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: