Kurdistan 2016

PKK_AFP_0.jpg

Militant ungdom har startet geriljakrig i kurdiske byer.     PHOTO/ILYAS AKENGIN / AFP / ILYAS AKENGIN

I de pågående krigene mot ISIL spiller kurdiske styrker en viktig rolle både i Irak og Syria, Store områder i begge landene er nå under kurdisk kontroll,. Situasjonen er ustabil, men det er vanskelig å tenke seg en reetablering av arabisk dominerte enhets-stater, med de grenser stormaktene trakk etter første verdenskrig..

Flest kurdere er det i de østlige delene av Tyrkia, der den radikale bevegelsen PKK har ført geriljakrig i mer enn 30 år. PKKs leder, Abdullah Öcalan har sittet i tyrkisk fengsel siden 1999, og for lite mere enn ett år siden erklærte både han og den daværende tyrkiske statsministeren Erdogan at en fredsavtale var nært forestående.

I løpet av 2015 ble fredsavtalen skutt i senk. Skremt av framgangen til PKKs allierte i Syria og av gjennombruddet for det pro-kurdiske partiet HDP ved valgene i juni, satte Erdogan i gang en offensiv mot PKK i Irak så vel som i fjellene på tyrkisk side. PKK tok også opp våpen. Kurdisk ungdom bygde barrikader og erklærte flere byer som frigjorte soner. Høsten 2015 har den tyrkiske hæren angrepet kurdiske byer med tanks og artilleri. Ødeleggelsene er store og de sivile ofrene mange.

Kampene har styrket PKKs prestisje i deler av den kurdiske befolkningen, men har også vakt motvilje hos mange som er rammet av krigføringa. Det er likevel ingen grunn til å tro at Erdogan kan knuse den kurdiske nasjonalismen. Før eller seinere må det bli nye forhandlinger, skjønt de synes langt borte for øyeblikket.

I Syria har PYD, som er nært knyttet til PKK, det siste året erobret store områder fra ISIL. Ikke minst har kampene om grensebyen Kobane styrket PYD, og inspirert kurdere i Tyrkia og andre naboland. Andre kurdiske partier hevder de blir undertrykt, men støtter likevel den væpnede kampen mot de islamske ekstremistene, Både arabiske opposisjonsgrupper og andre kurdiske partier beskylder imidlertid PYD for å stå i ledtog med Assad-regimet. PYDs leder Saleh Muslim benekter dette, og viser til at de arabiske opposisjonsgruppene ikke tar høyde for kurdiske rettigheter i sine planer for et framtidig Syria.

I øst grenser PYDs maktområde til de selvstyrte kurdiske områdene i Irak, men forholdet mellom de dominerende partiene på hver side av denne grensa svært betent. Mens PYD står for en revolusjonær sosialistisk ideologi, er motparten på irakisk side, KDP, basert på tradisjonelle kurdiske maktstrukturer.

barzani2.jpg

Fungerende president i Sør-Kurdistan, Massoud Barzani, håper å føre regionen fram til uavhengighet.

Den kurdiske regionen i Irak, som etter Saddams fall ble ansett som en demokratisk modell, er nå farlig nær et sammenbrudd. President Massoud Barzani fortsetter å fungere i stillingen til tross for at hans mandat utløp i august 2015. Den politiske opposisjonen beskylder Barzani-familien for å monopolisere såvel den politiske makta som de store, uoversiktlige oljeinntektene.

Men regionen var i krise allerede før dette; kampen mot ISIL krever store ressurser og har ført hundretusener av flyktninger inn i Kurdistan. Fallende oljepriser og økonomisk uenighet med Bagdad forverrer situasjonen ytterligere. Barzanis tilhengere hevder at et nytt presidentvalg ikke lar seg gjennomføre i dagens situasjon, og nekter å overføre mere makt til parlamentet der Barzanis parti KDP er i mindretall.

I mellomtida har den kurdiske regionen ikke midler til å dekke løpende utgifter. Det blir naturligvis bråk når folk ikke får sine lønninger, og det har brutt ut  hyppige demonstrasjoner. Kontorene til KDP er flere steder stukket i brann, og partiet beskylder opposisjonpartiet Gorran for å stå bak disse episodene.

Massoud Barzani trekker i denne situasjonen fram sitt beste propagandakort: visjonen av et selvstendig Kurdistan. Det skal forberedes folkeavstemning om uavhengighet, men det er uklart hvem som skal ha stemmerett i en slik prosess. Formelt består den selvstyrte kurdiske regionen av tre irakiske provinser, men det er kurdisk flertall i store områder utenom dette, som regjeringa i Bagdad har liten lyst til å gi slipp på.,

Nabolandene Tyrkia og Iran som begge har store kurdiske minoriteter ser i utgangspunktet med stor skepsis på å få en selvstendig kurdisk stat ved sine grenser, På den annen side har både Teheran og Ankara lært seg å akseptere det reellt eksisterende Kurdistan. For Tyrkia er Kurdistan blitt en svært viktig handelspartner og forholdet mellom President Erdogan i Tyrkia og president Barzani i Kurdistan er intimt.

En endring i den kurdiske regionens status trenger ikke ødelegge denne situasjonen, så lenge det er KDP som har makta. Skulle derimot Barzaniene måtte overlate makta til andre politiske krefter, noe som ikke er utenkelig på lengre sikt, vil forholdet til Tyrkia bli langt mere komplisert.

Selvstendighet for Kurdistan er en visjon som rører ved de fleste kurderes lengsler. Realisering av denne visjonen er utvilsomt langt nærmere idag enn noen gang før. Det er likevel liten grunn til å forvente en uavhengighetserklæring fra Erbil med det aller første.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: