Alle krigers mor ?

th-3.jpg

Den amerikanske invasjonen i Irak i 2003 var et grovt feilgrep, men den var ikke startskuddet for den ekstreme islamismen vi ser hos ISIL.

Den amerikanske invasjonen i Irak i 2003, eller rettere sagt dens dype etterskjelv, har utvilsomt vært med å legge grunnlaget for framveksten av ISIL i Irak og nabolandet Syria. Det kan likevel være grunn til holde litt igjen i demoniseringa  av USAs invasjon. Den var ingen langsiktig suksess, og den ble begrunnet med løgn, men det er ikke derfor lurt å overdrive dens skadevirkninger eller tillegge den en så viktig plass som mange nå vil gi  den i enhver diskusjon om islamistisk ekstremisme.

En utbredt myte er at ingen i Irak ønsket invasjonen velkommen, eller som Mah-Rukh Ali skriver i Dagens Næringsliv 29. februar  2016: «Det var ikke takknemlighet å spore his irakerne». Mah-Rukh Ali begår den grunnleggende feilen å identifisere det irakiske folk med den arabiske sunni-minoriteten som hadde hatt makta under Saddam. Den dagen Saddam Hussein ble tatt til fange ble jeg først omfavnet av min sjiamuslimske nabo Jassim fra Basra i Sør-Irak, og deretter av min kurdiske venn Tahsin fra Erbil i Nord-Irak. Begge gråt av glede over at tyrannen endelig var fanget.

Da jeg seinere besøkte Erbil ble jeg ofte tatt for å være amerikaner og  overfalt av folk som ropte «We love George Bush». Det var altså store deler av det irakiske folk som gledet seg over invasjonen. Ali har nok rett i at sunniaraberne (og kurderne) mislikte «det sjia-innsatte styret» under Nouri al-Maliki, Men arabiske sjiamuslimer er faktisk den største befolkningsgruppa i landet, og langt flere enn sunni-araberne.

th-2.jpg

Ikke alle irakere hadde noen grunn til å elske Saddam Hussein.

En annen utbredt vrangforestilling, gjentatt i Klassekampen 1. mars 2016  av Oddbjørn Magne Melle, er at invasjonen har kostet en million menneskeliv. Ifølge Iraq Body Count  er antallet dokumenterte dødsofre fram til 1. mars 2016, inkludert alle ofrene for ISILs angrep, 242 000 mennesker, altså rundt halvparten så mange som ofrene for borgerkrigen i Syria i løpet av en tredel så lang tid. 242 000 døde er naturligvis et uhyggelig tall, og et klart tegn på at den amerikanske invasjonen langt fra nådde sitt mål om å etablere et stabilt demokratisk system i Irak. Men det er altså bare en fjerdedel av den millionen Melle og andre slår i bordet med.

Nå skal jeg ikke ta for meg de mange forsøkene på å bevise at Irak var en harmonisk velferdsstat under Saddam Hussein, bare nevne at det nok er flest arabiske sunnier blant dem som hevder de opplevde Baath-diktaturet som trygt.

Men det er ett poeng til som jeg ville komme fram til: Artiklene til Ali og Melle føyer seg inn i ei rekke analyser som later til å forutsette at vi ikke ville opplevd ISIL uten den amerikanske Irak-invasjonen i 2003. Egentlig burde det være nok å vise til at Al Qaida angrep tvillingtårnene i New York i 2001, og at væpnede islamister som Mullah Krekar herjet i Irak på samme tid, for å vise hvor amputert denne årsaksrekka er. Så kan du føre både Al Qaeda og Krekar tilbake til Afghanistan, og følge utviklinga av krigen der tilbake til den sovjetiske invasjonen i 1979 – det blir vilkårlig samme hvor du setter startstreken.

th.jpg

Hassan al-Banna prediket militant islamisme på 1920-tallet

Og islamismen har jo atskillig lengre røtter enn som så. Om du peker på Sayid Qutb på 1950-tallet eller på Hassan al-Banna som grunnla det muslimske brorskapet på 1920 tallet,  er du fortsatt to  århundrer etter Muhammad ibn Abd al-Wahhab, grunllegeren av Saudi-Arabias beinharde islamisme.

 I  alle fall blir det  klart at Irak-krigen i 2003 nok kan være et viktig punkt i den historiske utviklinga av militant islamisme, men at det blir for lettvint og  uhyre overflatisk å hevde at den var noen form for begynnelse.

Fordelen ved å overdrive betydningen av invasjonen i 2003 er naturligvis at du får plassert ansvaret for all verden ondskap på USAs skuldre. Det tilfredsstiller jo et ideologisk behov for mange.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: