Mellomstore motsetninger

images.jpg

Idyll i partitoppen?

Miljøpartiet De Grønne er i hektisk utvikling. På få år har vi utviklet oss fra et mini-parti med noen få kommunestyre-representanter, til et mellomstort parti med representasjon på Stortinget, i samtlige fylkesting og i mer enn hundre kommunestyrer og bydelsutvalg.

Tusenvis av nye medlemmer har på kort tid kommet til organisasjonen, og når store deler av medlemsmassen er nyankomne blir det også usikkerhet om partiets politikk. Landsmøtene er derfor et viktig møtested for å drøfte hva partiet skal stå for og hvordan vi skal arbeide for å nå våre mål.

Det har i denne situasjonen dukket opp motsetninger av ulike slag; politiske, personlige og strategiske. At vi diskuterer politikk er en selvfølgelighet; hvordan utkastene til politikk dukker opp er ikke like selvfølgelig. Den politiske debatten på landsmøtet er dessverre blitt overskygget i media av et forslag om å kutte i sjukelønna. Dette forslaget er kommet fra en underkomite av programkomiteen og er motivert av et ønske om å bli «realistiske» og «ta tøffe valg». Gruppa bak dette forslaget har hovedsakelig forholdt seg til prognoser fra Finansdepartementet og har bevisst valgt bort det store arbeidet mange aktører har gjort for å utvikle økologisk økonomi.

En slik vurdering bryter klart med det som har vært gjengs tilnærming i den grønne bevegelsen, og viser dermed til en av flere viktige motsetninger i partiet. På den ene sida en instrumentell holdning der klima står i fokus, og alle andre saker skal tilpasses det overordnede målet om å redusere utslipp av klimagasser. Pussig er det likevel at denne tanken om å kutte i velferdsgodene – som naturligvis skyver store velgergrupper fra oss – er kommet fra grupper i partiet som mener vi nettopp må appellere bredt og ta sikte på å bli et folkeparti. I et historisk perspektiv framstår slike forslag som et klart brudd med den solidaritetspolitikken grønne partier har stått og står for, og har derfor utløst heftig intern debatt.

Nå har ikke kutt i velferdsgodene vært behandlet på årets landsmøte, her har vi blant annet diskutert – og vedtatt – resolusjoner om etisk forvaltning av oljeformuen, om miljøriktig fiskeripolitikk og om matsvinn. Ingen forslag om internasjonal politikk nådde fram til vedtak.

Men den underliggende konflikten som kanskje har preget landsmøtet i størst grad er motsetningen mellom partiets to talspersoner Hilde Opoku og Rasmus Hansson. Denne konflikten har både politiske og personlige aspekter, men springer også ut av grunnleggende ulike forståelser av hvordan et politisk parti skal fungere, eller – mere spesifikt – hvordan De Grønne skal utvikle sin politikk og sin organisasjon. I praksis ligger idag partiets økonomiske og organisatoriske makt i Stortingsgruppa, og det er derfor stortingsgruppa som i stor grad presenterer partiets politikk i media og dermed for det norske folk. Dette har Hilde Opoku med sin base i Trondheim Bystyre villet utfordre.

I sin hilsen til landsmøtet brukte Opoku partinavnet til å illustrere en grunnleggende motsetning i partiarbeidet: «Miljøpartiet» er partiet for dem som konsentrerer seg om å instrumentelle tiltak for å reduser utslippene av klimagasser, og i noe mindre grad også å løse andre miljøproblemer. «De Grønne» er derimot et parti som viderefører de alternative politiske strømningene som kom til overflaten i 1960- og 70-årenes politiske smeltedigel; grasrot-demokrati, feminisme, ikkevold, dyrevern osv. I dette perspektivet vil miljø- og klima-utfordringene bare kunne løses gjennom en bred prosess som utløser omfattende samfunnsmessig og bevissthetsmessig endring.

På landsmøtet første dag ble det gjentatte ganger hevdet at dette er en falsk motsetning, men på dag to viste det seg at motsetningen er høyst reell. I forslaget til langtids-strategi utarbeidet av blant andre partisekretæren heter det nemlig:

«Arbeidet for økologisk bærekraft og en løsning på klimakrisen skal fortsatt være partiets hovedfokus og grunnlaget for vår politikk. På andre politikkområder skal vi prioritere et tydelig grønt perspektiv og å treffe brede velgergrupper»

At toneangivende folk i partiet nekter å vedgå at det ligger avgjørende strategiske valg i en slik formulering er foruroligende.

.

4 kommentarer (+add yours?)

  1. Øyvind Holmstad
    Apr 09, 2016 @ 17:34:12

    Innskrenkningen i sjukelønn for arbeidere er en del av den skvisen lønnstakere har kommet i som følge av økende entropi i økonomien, uttrykt i økende gjeld, forurensning og byråkrati. For å hanskes med økt entropi blir det mindre og mindre igjen for lønnstakere, hvilket er uttrykt i den første grafen i min kommentar til «vossingen» Gail Tverbergs artikkel «Why we have a wage inequality problem».

    https://blog.p2pfoundation.net/average-wages-squeesed/2016/04/04

    Som man ser vil vanlige folks andel av kaka synke med omtrent 20 prosent de neste 15 år, dvs. mer enn 1 prosent i året! Man kan bare forestille seg hvilke konsekvenser dette kan medføre.

    Det er stor fare for at vi har nådd tippepunktet for en sekulær intersyklus. Dette er alvorlig! Som Fred Hoyle (1964) sier det:

    «It has often been said that, if the human species fails to make a go of it here on Earth, some other species will take over the running. In the sense of developing high intelligence this is not correct. We have, or soon will have, exhausted the necessary physical prerequisites so far as this planet is concerned. With coal gone, oil gone, high-grade metallic ores gone, no species however competent can make the long climb from primitive conditions to high-level technology. This is a one-shot affair. If we fail, this planetary system fails so far as intelligence is concerned. The same will be true of other planetary systems. On each of them there will be one chance, and one chance only.»

  2. Øyvind Holmstad
    Apr 10, 2016 @ 08:45:30

    Jeg lyttet nettopp til en podcast hos Harvest hvor en Stokkenes mot slutten skisserte såkalte effektivitetsløsninger, altså at vi kan gjøre ting smartere. Dessverre var det ikke noe kommentarfelt, men alle disse som tror vi kan flikke på det bestående og fortsette veksten, gjør meg fullstendig motløs. De forstår ikke hvordan økende entropi virker inn på økonomien, og effektivitetsveksten stoppet dessuten opp på 1990 tallet og har siden vært synkende, og ligger nå på omtrent 1 prosent av BNP, hvilket fjerde graf av Tverberg i følgende artikkel viser:

    https://ourfiniteworld.com/2016/03/29/why-we-have-a-wage-inequality-problem/

    Det finnes altså ikke fnugg av håp i havet om at vi kan hente ut tilstrekkelige effektivitetsgevinster til å overgå den stigende entropien i det nåværende vekstbaserte paradigmet.

    Får vi nå Kristin Clemet som ny direktør for forskningsrådet, blir det kun denne løsningen som blir prioritert, og vi er dømt til å falle ned i en ny sekulær intersyklus. Disse menneskene kommer aldri til å forstå at vi trenger et helt nytt og langt smartere system, og MEDOSS vil aldri bli tildelt forskningsmidler.

    Jeg håper MDG forstår alvorlighetsgraden?

  3. Christian Ellingsgaard
    Apr 10, 2016 @ 20:53:36

    Å gå inn for å kutte i sykelønna er det samme som å be veldig mange velgere om ikke å stemme MDG. Grønn politikk bør heller settes i sammenheng med at grønn økonomi kan gi mennesker håp om et bedre liv. Mens vi venter på at det politiske flertallet skal få det klart for seg at det ikke er nok å flikke på de eksisterende systemene, bør det satses på å skape levedyktige parallelle alternativer; faktiske muligheter til å velge å leve grønne gode, sosiale og produktive liv uten nødvendigheten av inngangsbillett på millioner av karbonkroner . Dette kan gjøres gjennom etablering av eksprimentelle økosamfunn på offentlig mark, urbane enklaver med stor grad av egeninnsats, og integrerte tjenester og funksjoner. Mange lever i dag karbonsløsende liv fordi de ikke har noe reelt valg.

  4. Øyvind Holmstad
    Apr 14, 2016 @ 06:16:53

    Bra påpekning fra Ellingsgaard! Vi må kunne ha to tanker i hodet samtidig, og mens vi venter på den STORE systemendringen må vi ikke glemme de mange småprosjektene, som kan gi mennesker håp og livsmening på det lokale plan.

    Bauwens oppsummerer i følgende artikkel 5 kriterier for velfungerende grasrotøkonomier.

    – The five criteria of alternative grassroots economics:

    https://blog.p2pfoundation.net/five-criteria-alternative-grassroots-economics/2016/04/13

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: