Grønne floskler i media

944938_1270008059683307_1060577035247765453_n

De Grønne er et ungt parti med et brennende engasjement.

Det er gått ei lita uke siden landsmøtet i De Grønne, og media har skiftet fokus til andre partier. Resultatene av landsmøtet synker inn, og vi ser at partiet har tatt et skritt videre. Den tidvis bitre og usaklige kritikken mot  MdG har veket plass for intervjuer med framtredende mdg-ere om vår videre vei mot makt og innflytelse. Det kan være på tide å rydde litt opp i flosklene.

Personkonflikter er noe media forstår. Dekninga av MDGs landsmøte ga derfor inntrykk av at personkonflikter var det eneste som foregikk der. Når det kommer til det politiske faller journalistene gjerne ned på kjappe og unøyaktige framstillinger. Hovedbudskapet later til å være at MdG er splittet mellom «fundis» og «realos», slik deres kolleger i Tyskland skildret situasjonen i vårt tyske søsterparti for en liten generasjon siden. Men hovedpoenget som de damer og herrer i redaksjonene går glipp av, er at en slik todeling slett ikke passer på Miljøpartiet De Grønne i 2016.

En forsøksvis oppdatering og fornorsking hos de mere avanserte journalistene skildrer en konflikt mellom «hippier» og «tekno-optimister», og plasserer da både Hilde Opoku og Hilde Lengali i «hippieleiren». Jeg kjenner begge damene, og som gammel hippie trekker jeg den kategoriseringen sterkt i tvil.  Og om jeg som hippie og fundi  først og fremst skulle være opptatt av å kjempe for ubesmittet og kompromissløs ideologi , blir det underlig at jeg på landsmøtet vitterlig tok til orde for å anerkjenne kompromissets betydning i praktisk politikk.

Utvilsomt finnes motsetninger i partiet om teknologiens roll i det berømmelige «grønne skiftet». Men også her er det snakk om nyanser. Ingen har i MdG hevdet at vi ikke trenger teknologisk utvikling, og ingen har hevdet at teknologisk utvikling er tilstrekkelig for å oppnå de endringer vi mener må til. Vi krangler om hvilke teknologier vi skal satse på. Vi kan diskutere hydrogenbiler, vindmølleparker og genmodifisering så busta fyker, men ikke siden et landsmøte i Bergen tidlig på 1990-tallet har noen i MdG framstilt teknologisk utvikling som et onde i seg selv.

Det som ført og fremst kjennetegner medlemmene i MdG i 2016 er en grenseløs entusiasme og  en stor mangel på politisk erfaring. Derfor ble det mye selvransaking på landsmøtet – De Grønne er brennende opptatt av å finne seg sjæl og turbulensen om valget av talspersoner har naturligvis sammenheng med dette. Entusiasmen fører lett ut på sidespor, noe som kan forklare hvilke resolusjoner som ble vedtatt og hvilke som ble ignorert av de engasjerte delegatenes personlige preferanser. Matsvinn og byggeforskrifter står nok på den grønne agendaen, men resolusjoner om disse temaene utløser ikke stort engasjement hos velgere eller journalister, og bidrar lite til å føre partiet framover.

Entusiasme og mangel på erfaring preger våre mange nye folkevalgte. Dette kan føre til grove overtramp – jamfør den fortvilende og stadig pågående tragedien rundt Hausmania – men det kan også føre til fryktløs lansering av radikale tiltak som mer erfarne politikere ville nølt med å foreslå. Satsinga på bilfrie byområde og lavutslippssoner faller i denne kategorien. 

Det er viktig for Miljøpartiet De Grønne å ta vare på og utnytte denne entusiasmen. Det er evnen til å tenke nytt og foreslå tiltak de andre partiene knapt tør drømme om som er vår styrke.

1 kommentar (+add yours?)

  1. Øyvind Holmstad
    Apr 16, 2016 @ 18:09:04

    Teknologi betyr kunnskapen om å gjøre, og omfatter så mye mer enn utviklingen av hybridbiler og solceller o.l. F.eks. betydde lanseringen av Christopher Alexanders «A Pattern Language» i 1977 et kvantesprang i teknologiutvikling, som dessverre langtfra har blitt tatt i bruk slik den fortjener. Her har vi voldsomt mye å hente for en smartere organisering av samfunnet!

    Salingaros er nådeløs i sin dom over den manglende implementeringen av «pattern language»-teknologien:

    «Alexander tried to show that architecture connects people to their surroundings in an infinite number of ways, most of which are subconscious. For this reason, it was important to discover what works; what feels pleasant; what is psychologically nourishing; what attracts rather than repels. These solutions, found in much of vernacular architecture, were abstracted and synthesized into the «Pattern Language» about 20 years ago.

    Unfortunately, although he did not say it then, it was obvious that contemporary architecture was pursuing design goals that are almost the opposite of what was discovered in the pattern language. For this reason, anyone could immediately see that Alexander’s findings invalidated most of what practicing architects were doing at that time. The Pattern Language was identified as a serious threat to the architectural community. It was consequently suppressed. Attacking it in public would only give it more publicity, so it was carefully and off-handedly dismissed as irrelevant in architecture schools, professional conferences and publications.

    Now, 20 years later, computer scientists have discovered that the connections underlying the Pattern Language are indeed universal, as Alexander had originally claimed. His work has achieved the highest esteem in computer science. Alexander himself has spent the last twenty years in providing scientific support for his findings, in a way that silences all criticism. He will publish this in the forthcoming four-volume work entitled «The Nature of Order». His new results draw support from complexity theory, fractals, neural networks, and many other disciplines on the cutting edge of science.

    After the publication of this new work, our civilization has to seriously question why it has ignored the Pattern Language for so long, and to face the blame for the damage that it has done to our cities, neighborhoods, buildings, and psyche by doing so.»

    «A Pattern Language» fyller 40 år neste år. Jeg har derfor en vag drøm om å arrangere en «Pattern Language»-konferanse i forbindelse med Bærekraftsfestivalen i Hurdal til neste år. Håper uansett MDG ikke vil la dette jubileet passere i stillhet!

    Lytt forresten til Salingaros sitt intervju hos Levevei: http://www.levevei.no/2013/10/episode-84-creating-built-environments-that-support-life/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: