Cannabisforbudet vakler

colorado-medical-marijuana-group-argues-weed-is-safer-than-boozeVelgerne i USA skulle 8. november ikke bare utpeke en ny president i verdens mektigste land, Mange av dem skulle også ta stilling til den legale situasjonen for cannabis.

I fire av de fem delstatene der legalisering sto på kartet, stemte et flertall for å tillate bruk av cannabis for alle voksne, i ytterligere fire delstater – av fire mulige – stemte et flertall for å tillate cannabis brukt som medisin. Med dette er det åpenbart at cannabis-forbudets dager går mot slutten, noe som bekreftes av opinionsmålinger der over 50% av amerikanerne i flere år har erklært seg som tilhengere av å legalisere weed.

California og Nevada danner sammen med Washington og Oregon et sammenhengende område med 50 millioner innbyggere, der voksne nå kan bruke cannabis lovlig. Det samme gjelder delstatene Alaska, Colorado, Maine og Massachusetts som til sammen har 15 millioner innbyggere. Og nord for USA er Canada iferd med å legalisere cannabis for sine 35 millioner innbyggere. Når vi legger til at Uruguay har unnamedopprettet statlig lisensiert salg av marihuana, at Jamaica har legalisert medisinsk og religiøs bruk av ganja – til glede for landets rastafarianere og for turistnæringen – er det tydelig at den juridiske statusen for verdens nest mest utbredte rusmiddel gjennomgår en dramatisk endring.

Nå må vi naturligvis huske at legalisering ikke betyr ukontrollert omsetning.  I Uruguay kan registrerte brukere kjøpe et regulert kvantum fra staten. I USA er det private entreprenører som dominerer, mange med dyp interesse for og stolthet av sine produkter. Men mange frykter at dyrking og omsetning skal miste sitt alternative preg når store kapitalhavere trygt kan gå inn i markedet, og de første varemerkene er forlengst registrert. Man kan naturligvis mislike at folk skal tjene penger på et skummelt rusmiddel, men det kan være lurt å huske at  det sannsynligvis er langt mere hensynløse folk som profitterer på cannabismarkedet idag, og at legal vare kan kontrolleres og reguleres for styrke og renhet.

En faktor som virker mot storfinansens framtidige markedsdominans er åpningen for hjemmedyrking; samtlige delstater som har legalisert tillater dyrking av et antall marihuanaplanter. I Maine åpnes det også for at dyrkere kan slå seg sammen i klubber, slik de  idag også kan i Spania,  i Belgia, og  i Uruguay.

Alle de forslagene som har vært lagt fram til folkeavstemning har spesifisert strenge regler som omfatter aldersgrenser og kvalitetskontroll; bruk på offentlig sted er forbudt, det er reguleringer av utsalgsstedenes avstand til skoler og av størrelsen på reklameskilt. Det blir også avgifter på omsetningen; slike avgifter innbrakte i Colorado 135 millioner dollar til statskassa i 2015.

Med vedtakene spesielt  i California og Massachusetts har vi nådd et vippepunkt. USA kan ikke lenger kreve at andre land skal opprettholde et forbud som dets egne innbyggere er i ferd med å avskaffe.  For den nyvalgte president Trump og hans administrasjon er det mange dilemmaer i denne situasjonen. Trump selv har uttalt at han mener delstatene må kunne bestemme dette, men hans visepresident Mike Spence er kjent som en sterk forbudstilhenger.

Uansett vil det føderale regelverket måtte endres som følge av den nye situasjonen. Det føderale forbudet står ved lag, og gjør det blant annet ulovlig å transportere cannabis over en delstatsgrense. Mere alvorlig er at frykten for føderale sanksjoner hindrer bankene i å tilby cannabis-relaterte bedrifter normale banktjenester. Obama skjøv dette problemet foran seg. Han aksepterte delstatenes rett til å regulere cannabis, og instruerte FBI om ikke å gripe inn overfor cannabis-virksomhet som delstatene tillot, men avviste å nedklassifisere cannabis fra den strengeste fareklassen.

Som viktigste pådriver for den internasjonale forbudspolitikken har USA altså havnet i en vanskelig situasjon. Landet kan ikke lenger med troverdighet kreve at forbudet opprettholdes. Det er bakgrunnen for at Jamaica omsider kunne avkriminalisere den forbudte, men akk så populære ganjaen. Nå har Jamaica holdt seg innenfor bestemmelsene i de internasjonale narkotika-avtalene, ved bare offisielt å tillate medisinsk og religiøs bruk.

Det kan være verdt å erindre at Bolivia valgte en annen løsning for sitt lands tradisjonelle bruk av cocablader: President Evo Morales trakk sitt land ut av avtaleverket og meldte det seinere inn igjen med reservasjon for punktet om coca-blader. En liknende teknikk kan land som måtte ønske å legalisere cannabis bruke. Det skal bli interessant å se hvordan både Uruguay og Canada vil håndtere dette problemet.

Før eller seinere vil likevel de internasjonale traktatene måtte endres.Under den nylig avholdte FN-konferansen om narkotikapolitikk, UNGASS 2016, var røstene som krever endring sterkere enn noen gang tidligere.  Menneskerettsorganisasjoner, politikere og kjendiser  fikk følge av rusforskere og helsepersonell i kritikken av dagens kriminalisering men nådde likevel ikke fram.  Sluttdokumentet , som i hovedsak var ferdig skrevet før konferansen i det hele tatt hadde begynt, fastholder den urealistiske visjonen om å fjerne all bruk av de aktuelle stoffene gjennom fortsatt forbud.

Som på så mange andre områder vil det være fakta på bakken som tvinger fram endringer.  Forbudspolitikkens voktere kan bli de siste som forstår hva som er iferd med å skje.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: