Superbussen kommer !

1200027758-1000x6671Mens Bergen bygger bybane og Oslo utvider T-banenettet er det vedtatt at Trondheim skal satse på bedre busstilbud. Det nye! og bedre! tilbudet markedsføres under navnet superbuss, som sies å være norsk versjon av det som på fint kalles Bus Rapid Transit. Med lavere kostnader enn bane og større fleksibilitet skal superbussen –  bybanen på gummihjul –  gi de reisende et tilbud som vil ha økt attraktivitet og samtidig ta høyde for utfordringene som følger av økende folketall.

Glanseksemplet på BRT kommer fra Curitiba i Brasil der systemet har fungert siden 1991 som ledd i byens offensive miljøsatsing.   BRT-systemet i Curitiba er utformet som et bybanesystem med gode holdeplasser, egne traseer og hyppige avganger. Flere byer i andre verdensdeler har blitt inspirert av det som synes å gi bybanens fordeler uten de høye kostnadene.      

Det hevdes at superbuss gir samme komfort som bybane, og altså nuller ut den såkalte «skinnefaktoren».  Det er likevel ikke til å komme fra at også superbussene vil slite ned asfalten og skape svevestøv, selv om de kjører på elektrisitet eller biogass, slik forutsetningen er i Trondheim. Bystyret har derfor gjentatte ganger presisert at tilrettelegging for superbuss skal skje slik at det blir enkelt å oppgradere til bybane i framtida.

 Imidlertid vil realiteten i Trondheim skille seg sterkt fra det konseptet politikere og publikum er blitt forespeilet med utgangspunkt i Curitiba.  Selve forutsetningen for superbuss er egne traseer. Nå har vi bygd ut kollektivfelt mange steder i Trondheim, men de er en del av det ordinære gatenettet, og åpnes for annen trafikk foran kryssene. Det er også elbiler, drosjer og mopeder i kollektivfeltene. Diskusjonen om midtstilte traseer (som begrenser dette problemet) kontra sidestilte traseer (som er bedre og tryggere for trafikantene) har utløst heftige politiske krangler både på Rådhuset i Munkegata og på fylkeshuset i Erling Skakkes gate.

Planlegging av miljøgater i Innherredsveien og Elgeseter gate hemmes av denne debatten, hensynet til superbussen settes opp mot hensynet til annen trafikk.  Arbeiderpartiet er delt mellom ordfører Ottervik i Trondheim som vil sikre adgang for bilistene og fylkesordfører Sandvik i Sør-Trøndelag som forlanger separate kollektivfelt.  Bystyret vurderer nå å overta fylkesveiene i byen og slik bringe krangelen til opphør. Det vil i så fall bety at konseptet med gjennomgående kollektivfelt fravikes i Innherredsveien.

superbuss-lokalsentra_05-04-161Superbussen er tenkt å tilby et rutemønster som forbinder ulike bydeler uten å passere gjennom sentrum. Et høyst nødvendig grep: Prinsen-krysset er idag så tett av busser at det i rushtida er vanskelig å få et bankkort mellom dem. Men Trondheims fysiske struktur gjør slike tverrforbindelser vanskelige.

Egne traseer og attraktive holdeplasser er hovedpremisser for superbuss-konseptet.  I mangel av egne traseer i store deler av byen har AtB og Miljøpakken valgt å satse på attraktive holdeplasser, det skal brukes hundrevis av millioner på oppgradering. Blant tiltakene er at busslommer skal fjernes, og erstattes med såkalt kantstopp, det vil si at bussen blir stående i kjørebanen mens annen trafikk må vente bak. Sjåføren skal ikke selge billetter, det skal være automater på holdeplassene, og  den tida bussen bruker på holdeplassen skal dermed skjæres ned til et minimum.

Men for å få til disse grepene må vi velge bort noen av dagens goder. Superbuss-systemet skal være superraskt og supereffektivt, og kan derfor ikke stoppe så ofte. Det blir langt mellom holdeplassene, og for et betydelig antall reisende blir det nødvendig med omstigning. Det er planlagt hyppige matebusser fra blant annet Lundåsen og Tillerbyen. Dette er en risikosport, både lang gangavstand og omstigning kan redusere attraktiviteten ved tilbudet i stor grad.

Det er altså mye som henger i en sky av forventninger, Hvordan resultatet blir kommer vi til å se om få år. Så mye prestisje som er lagt ned i utviklinga av superbuss i Trondheim, og så mye penger som er på vei til å bli investert må vi håpe at prosjektet blir vellykket.

Advertisements

3 kommentarer (+add yours?)

  1. Øyvind Holmstad
    Nov 15, 2016 @ 20:35:45

    «Resultatene viser at når vi går langs interessante fasader med butikker, trær og grøntareal og steder der det er mange andre folk, virker distansen kortere.

    Når vi må vente for å krysse veien i forurenset luft blant store kjedelige bygninger, opplever vi at distansen er lengre.

    Ifølge Hillnhütter kan den distansen vi mener det er greit å gå til en holdeplass variere med hele 70 prosent.

    – Når folk er villige til å gå lengre i attraktive urbane områder, betyr det at kundegrunnlaget kan mer enn dobles, uten at man endrer kollektivinfrastrukturen, sier han.»

    – Folk må gidde å gå til bussen: http://forskning.no/2016/11/kollektivreisende-er-ogsa-fotgjengere/produsert-og-finansiert-av/universitetet-i-stavanger

  2. Morten Vik-Johnsen
    Nov 17, 2016 @ 09:36:32

    Den bussen går allerede i rute i Bergen 🙂

    http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Superbussen-er-i-Bergen-266135b.html

    Sliter på snø 🙂

  3. Jørn Ruud
    Nov 17, 2016 @ 15:10:51

    En superbuss har ikke Bybanens store kapasitet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: