Havet gir og havet tar

imgres

Merder ved kysten. foto: Naturvernforbundet

Norge er et land med lang kyst. Helt fra de første mennesker ankom landet har ressursene fra havet vært en vesentlig del av eksistens-grunnlaget. Derfor har Norge blitt en ledende fiskerinasjon og en ledende skipsfartsnasjon. Men selv ikke den dyktigste fisker finner alltid fisk, derfor har glupe hoder begynt med fiskeoppdrett. De runde merdene som i store antall stiger opp av sjøen langs kysten vår gir gode inntekter til mange mennesker og sikrer eksistensen til en rekke lokalsamfunn.

Men mange individer på liten plass er en oppskrift på epidemier og andre miljøproblemer, enten det dreier seg om laks eller folk. De siste dagene har media vist bilder fra oppdrettsanlegg utenfor Frøya der hundretusener av laks svømmer rundt med store sår som følge av luseangrep. Dette er naturligvis uakseptabelt i et dyrevernperspektiv. Kjemikalier som brukes for å fjerne lusa gir på sin side miljøproblemer som kommer i tillegg til de betydelige normale utslippene fra merdene.

imgres-1

Skader av lakselus. foto: hitra-frøya

De store miljøproblemene blir ikke bedre når de kombineres med økonomisk og juridisk snusk.  Et av de aktuelle oppdrettsfirmaene ved Frøya har bevisst ødelagt dokumentasjonen som antakelig viser at problemene har vært kjent uten at noen har grepet inn, slik blant andre MdGs varaordfører i Trondheim, Hilde Opoku påpeker. Mattilsynet har – for en gangs skyld – gått til anmeldelse, men oppdrettsindustrien har store økonomiske og politiske muskler, så utfallet av anmeldelsen er uklart.

Nå er det opplest og vedtatt at oppdrettsindustrien skal være et viktig element i «det grønne skiftet», overgangen til det miljø- og klimavennlige samfunnet norske politikere i samlet flokk hevder å gå inn for. Det blir derfor brukt store ressurser på forskning som kan styrke denne næringa. Resultater fra slik forskning ble denne uka lagt fram på et seminar i Trondheim med tittelen Klimamarin

Deltakerne fikk blant annet høre hvilke problemer klimaendringene skaper for fiskeoppdrett. Lakseoppdrett kan bare foregå i relativt avgrensede klimasoner i god avstand fra ekvator. Økende havtemperatur flytter disse sonene nærmere polene; derfor er betingelsene for lakseoppdrett i Finnmark og Troms blitt stadig bedre, mens anlegg i Sør-Norge og ved irskekysten har fått problemer. Økt havtemperatur henger også sammen med forsuring, som endrer livsbetingelsene for en lang rekke marine organismer. Klimatilpasning er derfor en viktig realitet for bransjen.

Dette er én av flere årsaker til at klimautslipp fra oppdrettsindustrien er et hett tema. I tillegg til klimaendringenes effekter på næringa, sto også næringas muligheter for å kutte klimagassutslipp på konferanseprogrammet.  El- og hydrogenteknologier blir nå tatt i bruk for å innføre mer klimavennlig transport både til og fra merdene. Fôr er oppdrettsindustriens største utslippskilde, og ved å trekke inn landbruksindustrien, ved leder i Norges Bondelag, fikk arrangøren også løftet fram felles utfordringer i landbruk og havbruk.

Flere av innlederne slo fast som en selvfølge at havbruk og fiske skal gjøres på naturens premisser, men det er åpenbart langt igjen til det er tilfellet. Om Norge skal styrke sin rolle som teknologisk stormakt på dette feltet, noe som gjennomgående ble omtalt som et selvsagt mål av de ulike aktørene som var representerte på Klimamarin, er klimatilpasning og drift som faktisk gjøres på naturens premisser nødt til å være i fokus.

imgres-2

lukket merde. (Sintef)

Heller ikke i oppdrettsbransjen er det slik at tiltak for å redusere klimautslippene forenkler arbeidet mot forurensing eller for biologisk mangfold, Det er mange brikker som må på plass for at sjømatnæringa skal kunne erklæres for miljøvennlig. Problemer med forurensning, luseangrep og rømning fra anleggene blir foreslått redusert ved bygging av lukkede anlegg, til havs eller på land. En livsløpsanalyse av slike anlegg vil antakelig vise et langt større klima-avtrykk enn dagens åpne merder.

Det er avgjørende for sjømatnæringa at den klarer å etablere troverdig praksis på klima- og miljø-området. Avdekking av problemene er et viktig skritt på veien, men langt fra tilstrekkelig.  Forskerne kan gjøre mye for avdekke problemene og peke på bedre rutiner, men det er industrien sjøl som må ta problemene på alvor hvis de vil forsvare sin plass i det grønne skiftet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: