Mot ny borgerkrig i Sør-Kurdistan?

2-3-696x464

Væpnede yezidier ved Khanason. Foto: almasdarnews

 

Frykten for en ny intern krig er økende i de kurdiske delen av Irak. Mange frykter med god grunn at krigen mellom Tyrkia og PKK skal bli flyttet hit. Det har allerede vært kamper i ezidi-dominerte Shingal, mellom PKKs lokale avlegger YBS og styrker knyttet til Massoud Barzanis KDP. Det går hardnakkede rykter om at tyrkiske styrker også er involvert. Spenningen er stigende også ved Makhmour, nær den kurdiske hovedstaden.

Både PKK og Tyrkia har hatt baser i Sør-Kurdistan i 20 år , og begge parter har styrket sitt nærvær under krigen mot Daesh (IS). Tyrkias president Erdogan ser PKK som sin farligste fiende og har lenge krevd at hans allierte, Massoud Barzani, skal fjerne PKKs geriljastyrker. Nå ser det ut til å nærme seg en avgjørende konfrontasjon.

For tjue år siden var PKK og Tyrkia involvert på hver sin side i kampene mellom Barzanis KDP og deres lokale rival PUK, som var ledet av Jalal Talabani. Denne «krigen mellom brødre» har etterlatt seg dype spor i det kurdiske samfunnet. Tusener ble drept og mange er fortsatt savnet. Barzani fikk den gangen støtte fra Tyrkia, som har hatt baser i KDPs maktområde siden. Under sterkt press tilkalte han dessuten militær støtte fra Saddam Hussein, som få år tidligere hadde gjennomført omfattende massakrer og gassangrep mot den kurdiske sivilbefolkningen. PUK fikk på sin side støtte fra Iran  – og fra PKK.

Også kurdiske islamister var aktive på KDPs side under denne brødrekrigen, inkludert grupperinger som seinere ble til til Ansar al-Islam og etterhvert den«Islamske staten» eller Daesh.

Dagens krise involverer mange av de samme aktørene, men i nye posisjoner. Konflikten mellom PUK og KDP har vært på lavbluss i mange år og de to partiene har  stort sett styrt Sør-Kurdistan sammen. Nå er PUK rammet av interne maktkamper etter at den dominerende lederen, Jalal Talabani, ble rammet av slag for noen år siden, men partiet har betydelige militære ressurser.

Framveksten av Daesh har økt konfiktnivået i regionen. Da islamistene angrep Irak i 2014 ble alle krefter mobilisert for å stanse dem, herunder også PKK, som spilte en viktig rolle i å stanse Daesh ved Makhmour og etterhvert i Shingal.

De stillingene PKK da inntok har partiet gjort det klart at de har tenkt å beholde, og å bruke som brohoder for å øke sin lokale innflytelse. Noe hverken Tyrkia eller Barzani har tenkt å akseptere. Erdogan og Barzani har gjentatte ganger krevd at PKK og deres allierte skal trekke seg tilbake til sine stillinger fra før 2014. PUK har derimot latt PKK opprette baser og vervingskontorer i de sørøstlige delene av irakisk Kurdistan .

Størst suksess har PKK hatt blant ezidiene på Shingal, som er takknemlige for den viktige hjelpen de fikk etter at Barzanis styrker lot dem i stikken under angrepet fra Daesh i 2014 . PKK er i ferd med å etablere sitt revolusjonære styre blant ezidiene her, og har dannet en lokal milits, «Yezidienes forsvarsstyrker» eller YBS. Til dette har de fått økonomisk støtte fra den irakiske regjeringa i Bagdad. Statsminister Abadi, som har nære forbindelser med regimet i Iran, ønsker å holde Barzani borte fra Shingal. Dette fjellpartiet er et av flere «omstridte områder» som formelt faller utenfor den kurdiske regionen, men som Barzanis parti regner som del av sitt naturlig maktområde.

En annen ezidi-milits, EKN, ledet av tidligere PUK-medlem Haydar Shesho, har også fått økonomisk støtte fra Bagdad, men har nå inngått en avtale med Barzani, som innebærer at de holder seg utenfor kamper mellom de kurdiske fraksjonene.

Tyrkia krever stadig mere høyrøstet at PKK må bort fra Shingal, og Barzani har den siste tida utplassert såkalte «Rojava peshmergas», eller Roj-pesh, nord for Shingal. Disse styrkene består av syriske kurdere i opposisjon til PKKs søsterparti PYD, som har tatt makta i store deler av Syria under den pågående borgerkrigen. Roj-pesh ble stanset av YBS, og det brøt ut kamper med et titalls falne og mange sårede. Begge parter har siden befestet sine posisjoner og brakt inn  nye våpen og mannskaper.

Barzani har dessuten sendt store styrker mot PKKs stillinger ved Makhmour, noen kilometer utenfor den kurdiske hovedstaden Arbil. Tyrkiske rådgivere og spesialstyrker skal også være tilstede. Spenningen er høy, og frykten for en krig der også PUK og andre partier i opposisjon til Barzani blir involvert er stor.

Ezidiene frykter at en ny krig mellom PKK og Tyrkia skal finne sted i deres områder, som allerede er rasert av Daesh. Ezidi-ledere med Baba Sheikh i spissen har derfor oppfordret PKK til å trekke seg ut for å forhindre en ny katastrofe. Dette har PKK-leder Cemal Bayik forkynt at han ikke har tenkt å bry seg om. PKK ønsker  å framstå som ezidienes forsvarere, noe mange ezidier misliker sterkt, til tross for sin motvilje også mot Barzanis KDP.

Det er likevel situasjonen rundt Makhmour som kan få størst konsekvenser. Makhmour ligger nær kurdiske kjerneområder, og PKK har vært tilstede her blant kurdiske flyktninger fra Tyrkia i flere tiår. Befolkningen i Sør-Kurdistan holder pusten og håper – mot alle odds – at partene vil ta til fornuft i stedet for å skyte.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: