Håp og frykt blant yezidiene

 

Yezidier i hundretall har brutt med de kurdiske partiene KDP og PKK, og sluttet seg til arabiske militsgrupper som kjemper mot Daesh.

Frigjøring av en rekke landsbyer ved Sinjar etter tre år under okkupasjon av  Daesh vekker blandede følelser hos yezidiene. Den kjente yazidi-representanten Nadia Murad brøt sammen i gråt da hun kunne vende tilbake til landsbyen Kocho der det meste av hennes familie ble var blitt myrdet. Men hun og andre yezidier  frykter å bli offer for en maktkamp om det strategisk viktige Sinjar-området, der en rekke stridende militære styrker nå har etablert seg.  

Yezidienes områder rundt Sinjar-fjellet ble sommeren 2014 erobret av Daesh, som massakrerte tusenvis av menn og tok tusenvis av kvinner som slaver.  I januar 2016 tok kurdiske peshmerga-styrker, hovedsakelig fra  president Barzanis parti KDP, kontroll over byen Sinjar og områdene nord og øst for denne.  Islamistene beholdt imidlertid kontrollen over en rekke  landsbyer  på fjellskråningene sør og vest for Sinjar by.

I stedet for å fortsette offensiven mot Daesh, valgte KDP å befeste sin kontroll ved å slå ned på uavhengige styrker som yezidier hadde opprettet for å forsvare seg,  og spesielt på  YBS-militsen som er tilknyttet KDPs hovedrival, det tyrkiske kurderpartiet PKK. YBS,  ble opprettet etter at PKK-vennlige styrker reddet titusener av yezidier som hadde flyktet fra Daesh-offensiven opp i selve Sinjarfjellet. og har siden vist alle tegn på å etablere et permanent nærvær.

Bakgrunnen  fro konflikten er ikke bare rivaliseringa mellom KDP og PKK, men også  forberedelsene til å erklære kurdisk løsrivelse fra Irak.  Det er viktig for de kurdiske myndighetene å få med seg Sinjar og andre deler av provinsen Ninava, som er befolket av etniske og religiøse minoriteter, inn i den nye kurdiske staten. For å sikre dette forsøker KDP å tvinge yezidienes militser inn under sin kontroll. YBS har motsatt seg dette, og har etablert egne styringsorganer som de hevder forsvarer yezidienes interesser mot KDPs maktmonopol. Tyrkias bombeangrep mot YBS-stillinger på Sinjar i mai inngår i dette bildet, fordi Tyrkia, i likhet med KDP,  frykter at PKK skal etablere baser på Sinjar, slik de har gjort i Kandil-fjellene lenger nord.

Daesh samlet innbyggerne i Kocho på denne skolen. Mennene ble drept og kvinnene gjort til slaver.

De siste dagens kamper er imidlertid  initiert fra et tredje hold:  Arabiske sjiamuslimer – Hashd el -Shaabi  – med støtte fra Iran så vel som fra  regjeringa i Bagdad, lanserte for to uker siden en offensiv mot de gjenværende Daesh-stillingene ved Sinjar. Et stort antall yezidier forlot de kurdiske partienes styrker og sluttet seg til offensiven, som  raskt frigjorde hele området mot svært begrenset motstand fra Daesh.

Det hjalp  ikke at  partilederne protesterte. Hverken KDP eller PKK, eller for den saks skyld uavhengige militsledere  som Haydar Shesho, klarte å holde sine folk i ro.   Yezidier som hadde ventet i måneder  og år på å få slå til mot Daesh, sviktet de kurdiske partiene og sluttet seg til Hashd el-Shaabi styrkene.

Denne endelige frigjøringa av Sinjar har vakt sterke  men blandede følelser hos yezidiene. Gleden over å se sine hjemsteder igjen, blandes med sorgen over de mange som er drept eller fanget. Og om  det vekker glede at Hashd el -Shaabi styrkene  jager Daesh bort, vekker det en sterk frykt at enda en fremmed hær etablerer seg i yezidienes kjerneområder.

En artikkel av Matthew Barber, som kjenner forholdene svært godt, går nærmere inn på

Matthew Barber, som blant annet har ledet organisasjonen Yazda, nyter stor tillit blant yezidiene.

situasjonen og beskriver forholdet mellom de ulike styrkene. Han ser positivt på Hashd el-Shaabi styrkenes offensiv, og ikke minst på det engasjementet offensiven har utløst hos yezidiene, og som  han mener vil undergrave støtten til både PKK og KDP.

Et poeng som Barber ikke berører, er imidlertid forholdet mellom Bagdad og Erbil. En folkeavstemning om Kurdistans uavhengighet fra Irak er tillyst i løpet av året.  Den vil også omfatte en rekke områder som både Bagdad og Erbil ønsker å kontrollere, heriblant Sinjar og andre deler av Ninava-provinsen. Kurdiske styrker har etablert  fakta på bakken i form av en fysisk grense i områder der Daesh er drevet bort. Nå etablerer Hashd el-Shaabi nye fakta på bakken.  Det er verdt å merke seg at sjia-militsene ikke bare har støtte fra Bagdad men også fra Teheran.  For Iran er det et viktig strategisk mål å etablere en forbindelse til Middelhavet. Samarbeide med regjeringene i Bagdad og Damaskus er vitale elementer i denne strategien, og  veien forbi Sinjar kan bli like viktig for Irans langsiktige interesser som den har vært for Daesh.

I stedet for Daesh har yezidiene på Sinjar fått tre grupper okkupanter som alle hevder å være frigjørere. De nye fort vise seg å være  like vanskelige som de gamle.