Er global forbudspolitikk bra ?

download.jpg

President Santos i Colombia deler ikke Øystein Schjetnes syn på narkotikapolitikken

 (En versjon av dette innlegget ble refusert av Dagbladet)

Øystein Schjetne fra Stiftelsen Golden Colombia har i flere artikler i Dagbladet  i juli 2017 hevdet at totalforbudet mot «narkotiske stoffer»  må opprettholdes av hensyn til situasjonen i den tredje verden. Der tar han grundig feil.

Det er utmerket at Schjetne forsøker å se de internasjonale perspektivene ved rusmiddel-politikken. Desto mere påfallende er det at han ikke referer til den debatten om dette som foregår nettopp  i Latin-amerika.

President Santos i Colombia, det landet  Schjetne presumptivt  tar utgangspunkt i,  er blant de mange latinamerikanske statslederne som mener forbudspolitikken har vist seg å være en blindvei, med ødeleggende konsekvenser for mange lokalsamfunn. Santos og andre politiske ledere i regionen krever at andre måter å regulere markedene for de rusmidlene som i dag er illegale må vurderes. Det burde være kjent at Uruguay har begynt å selge cannabis via apotekene, og at Jamaica og Canada er i ferd med å legalisere marihuana. Mindre kjente er det kanskje at Bolivia har trukket seg fra forbudet mot dyrking og bruk av cocablader, et forbud som heller ikke respekteres i Peru.

Både i Afrika og Asia ser vi nå at land våger å vurdere legalisert dyrking av cannabis for eksport så vel som for lokalt bruk. Særlig gjelder dette land som i sin tid protesterte mot at  etablerte lokale tradisjoner skulle forbys, herunder India, Mexico og Marokko.

Schjetne etterlyser konkrete planer for hvordan legalisering kan gjennomføres. Den britiske tenketanken Transform har utarbeidet en meget detaljert oversikt over ulike muligheter for regulert omsetning av de forskjellige gruppene rusmidler som idag er forbudt «After the War on Drugs – Blueprint for Regulation»  

Det grunnleggende poenget her at de ulike gruppene rusmidler krever ulike reguleringer. Begrepet «narkotiske stoffer», som også Schjetne bruker, gir et feilaktig inntrykk av at de stoffene som omfattes av narkotikalovgivningen har viktige felles egenskaper, som skiller dem fra legale stoffer som alkohol og tobakk, og at de derfor kan behandles etter samme lest.

Dette er ikke bare medisinsk villedende, det er et stygt utslag av vestlig kulturimperialisme. For eksempel i India og Tunis har det internasjonale samfunnet presset igjennom et forbud mot cannabis, samtidig som de lokale begrensingene på alkohol er blitt forlangt fjernet. Schjetne mener det globale perspektivet tilsier at forbudspolitikken må videreføres. I den tredje verden er det ganske mange som er uenige med ham.

 

 

Reklamer

1 kommentar (+add yours?)

  1. hnohf
    jul 28, 2017 @ 11:25:17

    Amen. Begrepet «narkotika» er så tåkete at det med fordel kan forlates helt. Man kan anta at for folk flest har ordet tre hovedbetydninger som flyter over i hverandre: 1) «Andre rusmidler enn alkohol», 2) «ulovlige rusmidler» og 3) «særlig farlige og vanedannende rusmidler». Dette er en total begrepsforvirring som bare tjener til å opprettholde gamle klisjeer og fordommer, som den underforståtte (og i de fleste tilfeller feilaktige) forestillingen om at alle slags «narkotika» må være klart mye mer farlig enn alkohol.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: