Hvem vil ha en kurdisk stat?

iraq-kurdistan-referendum

Over hele verden har kurdere demonstrert  for løsrivelse fra Irak, på tvers av politiske skillelinjer.

25. september skal det avholdes folkeavstemning i de kurdiske områdene av Irak. Velgerne  skal ta stilling til om regionen skal løsrive seg fra de arabiske delene av landet. Det er liten tvil om at det  blir et overveldende ja-flertall; meningsmålinger antyder 75% ja.

En fersk måling fra firmaet OTT  tyder på at mange vil stemme ja selv om de ikke forventer at det gir hverken økt trygghet eller økt velstand. Ønsket om å få en egen stat er altså viktigere for dem enn kortsiktig trygghet. Men det er viktige variasjoner mellom provinsene. Provinsene Duhok og Erbil har massive flertall for selvstendighet (80-90%). Folk i den store Suleimania-provinsen, som grenser til Iran, er langt mere skeptiske, men det er likevel et klart ja-flertall også her.

Hvorfor er flere i tvil i Suleimania? Svaret er politikk. Folkeavstemningen er utlyst av det dominerende partiet KDP, som har sin base i Duhok og som også dominerer Arbil. KDP ledes av Massoud Barzani som sitter som president fire år etter at hans mandat utløp. Opposisjonspartiene, som står sterkest i Suleimania, frykter at folkeavstemningen vil styrke Barzanis makt og forlenge hans presidentperiode inn i evigheten. Reformpartiet Gorran og islamistpartiet Komal har derfor nektet å delta i forberedelsene til folkeavstemning uten et mandat fra det kurdiske parlamentet, som Barzani stengte i 2015. De reelle makthaverne i Suleimania, det dypt splittede partiet PUK, har etter mye nøling bestemt seg for å støtte folkeavstemningen, mot vage løfter fra KDP om framtidig demokratisering.

Den harde kjerne i det revolusjonære kurder-partiet PKK, som er sterkt fiendtlig overfor Barzani og hans KDP, har også agitert mot folkeavstemningen, De mener uavhengighet for den irakiske delen av Kurdistan undergraver kurdernes kamp i nabolandene, der PKK står sterkere enn i Irak. Likevel har lederne i det bredere partiet  i Tyrkia som PKK støtter, HDP,  gitt sin støtte til kurdisk  uavhengighet fra Irak.

Det internasjonale samfunn, Norge inkludert, insisterer på Iraks territorielle integritet, angivelig for ikke å destabilisere regionen, men mange vil nok endre holdning når og hvis selvstendighet er et faktum. Noen land aksepterer kurdernes rett til selvbestemmelse, men hevder at tidspunktet er feil. Det er imidlertid liten grunn til å tro at disse landene vil akseptere en folkeavstemning på et annet tidspunkt.

Og fra et kurdisk synspunkt er tidspunktet riktig, fordi regjeringa i Bagdad er svak og kurdiske styrker har de facto kontroll over omstridte områder som Kirkuk og Nineve-slettene. I motsetning til Catalonia, der føderale spanske myndigheter har en stor grad av kontroll og forsøker å stanse folkeavstemningen ved hjelp av politistyrker, er irakisk Kurdistan under full kontroll av kurdiske styrker. For mange irakiske arabere er Kurdistan allerede et fremmed land.

Barzanis motstandere, hjemme og ute, må forberede seg på hvordan de skal håndtere en situasjon der han har skaffet seg et sterkt folkelig mandat for å formalisere den faktiske uavhengigheten Sør-Kurdistan lenge har hatt.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: