Grønn inspirasjon

ls

Landsstyremøte i Miljøpartiet de Grønne er en underlig, men oppløftende opplevelse for en veteran som meg. Det er en glede å møte de mange dyktige, kunnskapsrike og engasjerte medarbeiderne partiet nå rommer. Det er en helt annen virkelighet enn den vi opplevde vinteren 1989 da jeg og 50 andre på egen bekostning dro til partiets første landsmøte. Det fant sted i gymsalen på landsgymnaset i Bø, der vi diskuterte, spiste og sov på flatseng .

Det var bare noen få folkevalgte blant dem som kom sammen for å starte et grønt parti i Norge, Etter en lang periode i puppestadiet, har partiet foldet ut sine vinger, slik at det nå omfatter hundrevis av folkevalgte fra Stortinget og fylkesting ned til kommunestyrer over hele landet. Vi har en profesjonell partiorganisasjon som sørger for at folk får sine reiseutgifter dekket. og blir innkvartert på anstendige hotell. Vi har også en beinhard møteledelse som tidvis får meg til å tro jeg har havnet i  barneskolen, men effektivt er det.

Til tross for at partiet nå er tilstede på høyeste nivå i den nasjonale politiske debatten, er det likevel mye som er gjenkjennelig fra tidligere faser; ikke minst den evinnelige debatten om partiets ledelses-struktur. Systemet med likestilte talspersoner er en en konstant provokasjon mot hissige krefter i partiet som hevder å sette effektivitet foran symbolpolitikk. Med det utgangspunktet er det unektelig paradoksalt at de vil bruke så mye av partiets krefter og tid til å erstatte talspersonene med en Leder. Landsstyremøtet brukte mye tid på et krav fra Oslo-laget om at partiet skal gjennomføre uravstemning om ledelsesmodellen. Landsstyret vedtok at dette skal skje til høsten, og landsmøtet 2018 skal derfor fortsatt velge to talspersoner. Det samme må landsmøtet i 2019 gjøre, siden eventuelle vedtektsendringer først trer i kraft etter at landsmøtet er avsluttet.

Effektivitets-driften gir seg også andre utslag. Til tross for at partiet nå har millioninntekter. later det ikke til at det økonomiske handlingsrommet er blitt større, Tvert imot har skuta blitt tyngre å snu, og langt mere sentralstyrt. Den store organisasjonen har utviklet et mektig byråkrati som tiltar seg stadig mere makt. Sammen med ei ressurssterk stortingsgruppe og et innflytelsesrikt Oslo-lag med sine media-fulgte byrådsmedlemmer, har dette gitt partiet en tung Oslo-dominans. Landstyrets debatter gikk mye på om det er mulig å ha sentrale partimøter utenfor hovedstaden. Av hensyn til økonomien skal landsmøter og landsstyremøter for framtida nesten uten unntak legges til Oslo-regionen. For sikkerhets skyld anbefalte byråkratene også å sløyfe annethvert landsmøte.

Miljøpartiet De Grønne er altså blitt større, bedre organisert og langt mere formalisert. Dette er kanskje prisen vi må betale for suksess. De tunge strukturelle endringene som følger av partiets vekst, har foreløpig ikke svekket partiets radikale økologiske budskap, men budskapet framføres nå av mange stemmer og i ulike toneleier. Barneskole-tendensene til tross. Dette er et parti som har framtida foran seg.

 

Reklamer

1 kommentar (+add yours?)

  1. Arne Johan
    des 03, 2017 @ 23:28:29

    Veldig gode refleksjoner, Jan! Jeg er både skuffa og litt forskekka over den halsløse troen på at alt blir så mye bedre om en bare får en annen ledelsesmodell.
    Og tankene dine om et sentralstyrt og delvis byråkratistyrt parti må jeg dessverre også si treffer godt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: